Dialog og samskaping – et mangfold av aktører

I en samskapende kommune, ofte kalt kommune 3.0, skapes framtida gjennom nye former for dialoger både internt i egen organisasjon og med eksterne samarbeidspartnere. En slik dialog kan gi flere perspektiver og muligheter for nye handlinger. Dette innebærer en annen arbeidsform enn vanlige arbeidsprosesser og møtearenaer med saksframlegg og vedtak. Kreative og lærende metoder tas i bruk for å styrke kommunene og fylkeskommunene i prosessen med å utvikle sin forståelse av hvilke behov og muligheter de har. Det vil være arbeidsmåter som styrker dialogen, fremmer involvering, og eksemplifiserer hvordan kommunene kan jobbe videre. Samskaping kan utfylle og forsterke tradisjonelle og lovfestede demokratiske prosesser og organer.

Det er et mangfold av aktører som kan inviteres til dialog og samskapende prosesser. Kommunene og fylkeskommunene blir utfordret til å identifisere, involvere og nyttiggjøre seg de ulike perspektivene og erfaringene som mangfoldet representerer. Gode barnehager og skoler bygger lag rundt barn og unge der man drar nytte av kompetanse fra mange faggrupper.

Barn og unges medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Medvirkning handler om at alle skal bli hørt og ha mulighet til å påvirke egen hverdag. Det er ingen snarvei til god medvirkning, men vi kommer langt med systematisk arbeid over tid og en klar intensjon om å lykkes. Medvirkning i form av å bli hørt, få oppleve at en har verdi og få bidra, - fremmer både god helse, trivsel og læring.

Barn og unges medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Medvirkning handler om at alle skal bli hørt og ha mulighet til å påvirke egen hverdag. Det er ingen snarvei til god medvirkning, men vi kommer langt med systematisk arbeid over tid og en klar intensjon om å lykkes. Medvirkning i form av å bli hørt, få oppleve at en har verdi og få bidra, - fremmer både god helse, trivsel og læring.  

Ny opplæringslov vedtatt juli 2023 har styrket elevenes medvirkning gjennom å lovfeste av at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever. I tillegg er det lovfestet at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, at elevene skal bli hørt og at det skal legges vekt på meningene deres. Elevenes selvråderett fra de er 15 år er også tydeliggjort.

Et grunnleggende syn på barn og unge som ressurser handler om å anerkjenne at vi stadig lærer noe nytt i møte med andre, enten vi er barn eller voksne, elever, ansatte i skolen eller folkevalgte. Barn og unge trenger hverandres støtte og anerkjennelse, og de trenger voksne som er nysgjerrige på deres ressurser. Barnehager, skoler og andre relevante tjenester trenger barn og unges kunnskap, erfaringer, synspunkter, ideer og engasjement for å skape gode og inkluderende læringsmiljø.

Læreren kan ikke styrke elevmedvirkningen på egenhånd. En viktig del av løsningen ser ut til å være at elever, lærere, skoleledere og skoleeiere har en felles forståelse av hva elevmedvirkning er, og betydningen medvirkning kan ha for elevenes læring, utvikling og tilhørighet. Dette vil kreve en grundig og gjennomgående begrepsavklaring og god forankring hos både elever, lærere, skoleledere og skoleeiere.                                                                                                   KS FOU Elevmedvirkning 2023

Medvirkningsprosessene skal også bidra til å gjøre kommunestyret eller fylkestinget dyktige i deres overordnede styringsrolle av tjenestetilbudet.  Målet er å få fram flere muligheter og gode ideer og samtidig gi flere eierskap til felles mål og ambisjoner innenfor tjenestetilbudene. Tydelige sammenhenger vil styrke barn og unges muligheter til å utvikle seg som hele mennesker. Å legge til rette for et mangfold av mestringsarenaer vil bygge opp om deres mestringsfølelse og tro på at de kan mestre sine egne liv.  For de involverte vil det skape økt felles forståelse, forpliktelse og forberede for tiltak som iverksettes

Til refleksjon:

• Hvem inviteres til dialog?
• Hvordan legge til rette for dialog med ulike aktører og sørge for sammenheng og helhet i hele oppvekstfeltet, slik at barn og unge får de beste rammer for sine liv?
• Hvordan legge til rette for en konstruktiv styringsdialog?
• Hva tenker barn og unge selv er viktig?
• Hva er foreldrene opptatt av?
• Hvordan kan vi spille på lag med andre i lokalsamfunnet?
• Hvilke verdier og kvaliteter ønsker vi å oppnå gjennom medvirkning og samskaping?