Dette er taksonomien

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå har KS utviklet en klassifiseringsmodell – en taksonomi – som gjør det enklere for kommuner, fylkeskommuner og andre å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål.

- Vi har ikke laget nye indikatorer, det er et for stort arbeid som krever forskning og som trolig ikke er nødvendig. Vi har prøvd å finne de indikatorene og de settene som kan være gode for å måle bærekraft, og så sortere dem etter en modell som SSB har laget, forklarer Anne Romsaas ved område for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Hva gjør modellen

Taksonomien er et verktøy for å systematisere indikatorer og indikatorsett som kan benyttes til å måle bærekraft slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler, og hvor gode de er til å måle bærekraft på ulike nivåer. Modellen tar utgangspunkt i medlemmenes, kommunenes, ønske om å være særlig egnet til å vurdere og sortere indikatorer på regionalt og lokalt nivå i tråd med kommunenes behov. Den er utformet generisk og med vekt på å identifisere de dimensjoner ved en indikator som er nødvendig å avklare for alle bruksmåter, uavhengig av geografisk nivå. På det mest fingranulerte nivået er derfor taksonomien skreddersydd for et lokalt perspektiv, men oppbyggingen på høyere nivåer vil være godt egnet som et utgangspunkt også for andre bruksområder og geografiske nivåer, det være seg nasjonale og globale. 

Foreløpige funn

Vi har brukt taksonomien til å klassifisere 7 indikatorsett med ca 1100 indikatorer, og gjort noen interessante funn:



På tvers av alle indikatorene er det stor overvekt av indikatorer som måler output, eller “lett målbare resultater”, men svært få som måler impact, eller samfunnseffekt. Dette peker både på at det ofte er lett å velge indikatorer som er enkle å måle, men også på at samfunnseffekt ikke enkelt lar seg måle gjennom få og enkle indikatorer.

Et annet viktig funn for kommunene, er at blant disse indikatorene er det også flest som måler på nasjonalt eller regionalt nivå, og ikke på by- eller kommunenivå. Det gjør disse indikatorene mindre relevante å benytte i kommunal virksomhetsstyring.

Vi hadde i utgangspunktet trodd at det ville være flest indikatorer som har relevans for den miljømessige bunnlinjen. Derfor er det interessant å se at det faktisk er flere indikatorer som kan ha relevans for sosial bærekraft. Dette resultatet kommer av at mange indikatorer kan ha relevans for flere enn én bunnlinje, og at sosial bærekraft gjerne har relevans for indikatorer både fra den økonomiske og miljømessige bunnlinjen.

Ikke EUs taksonomi

Denne taksonomien må ikke forveksles med den mye omtalte EUs taksonomi for bærekraftige finansaktiviteter i EUs Green Deal. Den er et regelverk for bærekraftige finansaktiviteter og skal gi en felles europeisk definisjon av hva som er bærekraftige investeringer.

Taksonomien raskt forklart

Du kan åpne en større versjon av bilde under.

Visuell fremstilling av taksonomien (kilde: SSB)