SOSLokal - sosial bærekraft som ny drivkraft i lokal samfunnsutvikling

Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad er tre norske kommuner som sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere har fått støtte til et felles prosjekt fra Forskningsrådet. Prosjektet har fått tittelen «Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen».

Hva er sosial bærekraft?

Prosjektleder Stine Busborg Sagen forklarer:  – Et av målene i prosjektet vårt er å  få en felles forståelse for hva sosial bærekraft betyr for utbyggere, innbyggere, politikere
og faglige rådgivere i en lokal sammenheng. Sosial bærekraft handler om  tilhørighet og å sikre innbyggerne like muligheter til å delta i samfunnet. Vi må investere i gode oppvekst- og levekår, helse og utdanning. Muligheten for å være med å påvirke ditt lokalmiljø er også en del av dette. 

 Les mer om SOSLokal her

Bærekraftsmål: 10 og 11

Mobilitetspunkt

Et mobilitetspunkt er et sted hvor du kan finne ulike delte transportmidler som kan passe din reise. Dette kan være bysykler, sparkesykler, delingsbiler og høyfrekvent kollektivtransport som er samlet i nærheten av et sted mange folk ferdes.  

Prosjektet etablerer et mobilitetspunkt i Hillevåg utenfor Stavanger, slik at det blir enklt for folk å reise uten privatbil. I utviklingen av mobilitetspunktet er det brukt  designmetodikk med omfattende innsiktsarbeid for å forstå behovet til de som reiser. Innsikten har gitt grunnlag for prototyping av ulike tjenester og funksjoner i reelle brukssituasjoner. 

Les mer om mobilitetspunkt her

Bærekraftsmål: 9,11 og 13

Ombruk av kontormøbler

I tillegg til en betydelig miljøgevinst har Asker kommune spart over 11 millioner kroner på å bruke kontormøbler om igjen i etableringen av ny kommune. Ombruk betyr at noe brukes på nytt, men ikke nødvendigvis i sin originale form eller farge. Du kan trekke om, lakke,  male eller redesigne. Man kan også ombruke materiell av et møbel for å skape noe helt nytt, for eksempel slik som resepsjonen på Senter for innovasjon og læring i Asker. 

Les mer om ombruk av kontormøbler her

Bærekraftsmål: 8,12 og 13

Gratis Sundbåt

Sundbåten transporterer passasjerer mellom byens fire øyer. Dette er verdens eldste gjenlevende kollektivtrafikkselskap. Tilbudet har ført til redusert klimagass utslipp (omtrent 40 prosent tar sundbåt og lar bilen stå - besparelse på 55 tonn CO2 per år), økning antall passasjerer på opptil 105 prosent. Opplegget bidrar til sosialisering som møterom og utjevner sosiale forskjeller, sømløs transport og er et smart by tiltak. Gratis Sundbåt er finansiert av kommunen og fylkeskommunen gjennom “byen som regional motor”. 

Les mer om Sundbåten her

Bærekraftsmål: 9,10,11 og 13

Bærum ressursbank

Bærum Ressursbank skal bidra til mest mulig ombruk, gjenvinning og nyttiggjøring av
overskuddsmasser fra bygge- og infrastrukturprosjekter i regionen. overskudd av masser - som stein, betong og asfalt - blir sett på som en ressurs som har en verdi, fremfor å bli behandlet som avfall. Stein er en ikke-fornybar ressurs som er det er klimaklokt å gjenbruke. Et godt eksempel på hvordan masser kan nyttiggjøres er Kadettangen i Sandvika. Området er en utfylling som hovedsakelig består av overskuddsmasser fra den tidligere E16-traseen. 

 Les mer om Bærum Ressursbank her

Bærekraftsmål: 11,12 og 13

Tidlig inn - sosial bærekraft

«Tidlig inn» er et prosjekt innen sektor for oppvekst og kultur. Målet er å sette inn tiltak for barn og unge så tidlig som mulig og flytte ressurser fra barnevernet inn i forebyggende innsats. Helt konkret skal det settes klarere mål for tidlig innsats, det skal etableres en tiltakstrapp der tiltakene settes inn så tidlig som mulig – og helst i et forebyggende perspektiv så nært det enkelte barn som mulig og med barnets beste i fokus. Det vil si i hjemmet, i barnehagen eller i skolen.  
 
Et av målene er at barnevernet skal være siste trinn i tiltakstrappa. Kommunen skal jobbe bevisst og målrettet gjennom økt innsats i barnehagene og skolene for å få færre saker til barnevernet. Egenproduserte tiltak er en nøkkel, og vi ønsker å utvide dagens Foyer-konsept med et Foyer barn (de under 16 år) og Foyer familie. I tillegg til arbeidet som skal skje i skoler og barnehagen, er PPT, helsesykepleiertjenesten, familietjenesten og kultur viktige bidragsytere. Et større prosjekt vil bli iverksatt med utgangpunkt i BTI-metoden (bedre tverrfaglig innsats). Her kan det bli aktuelt å utvikle en egen enhet for forebyggende arbeid og tidlig innsats ved å sette sammen dagens ressurser i nye tverrfaglige team. 

Les mer om Tidlig inn her 

Bærekraftsmål: 1, 4 og 10 

Gi alt for en bærekraftig fremtid

Fotballaget Bodø/Glimt vil være en del av noe større, og gjøre det de kan for å være med å forme en bærekraftig fremtid. Derfor setter de fokus på FNs 17 bærekraftsmål ved at hver kamppartner fronter ett av målene på en konkret måte. Ett av prosjektene skjer i samarbeid med analysemiljøet til Labora, som daglig tester drikkevannsprøver som kommer inn fra de kommunale og private vannverkene i Bodø kommune . Sammen med Labora har Bodø/Glimt har smakt, luktet og sett seg nøye fram til det beste drikkevannet i Bodø kommune. 

Les mer om prosjektet her  

Bærekraftsmål: 6 og 17 

Digital tvilling styrker medvirkning

I Karmøy kommune er framtidige investeringer visualisert med film. Høsten 2020 ble det utarbeidet plan om en ny og stor seniorlandsby i kommunen. Da saken ble politisk behandlet var det enkelt å visulisere satsingen ved hjelp av en digital tvilling. Ved «å fly» med kamera fra landemerket Karmsund bro ble utbyggingsområdet enkelt visualisert. I kommunens økonomiplan for kommende fireårsperiode er en rekke investeringsprosjekt visualisert.  Dette styrker innbyggernes medvirkning, og politikere får en god visuell framstilling av planene før vedtak og eventuell iverksettelse. Økonomiplanen i Karmøy kommune vant Framsikts kåring av beste fagrapport i 2020, selvsagt med film fra den digitale tvillingen inkludert.  

Les mer her  

Nye grep for smartbyutvikling

Kvikktest er en ny og raskere måte å jobbe med smartby-utvikling i samarbeid med næringsliv og innbyggere. En kvikktest er et eksperiment som går over seks måneder, der utvalgte leverandører er med å teste sine løsninger i reelle omgivelser. Et av hovedmålene med å gjennomføre en kvikktest er læring. Læring for kommunen, og bedriftene som tester sine løsninger. Konseptet ble først utviklet i Finland under navnet Agile piloting. 

Høsten 2020 gjennomførte Stavanger kommune sin første kvikktest i Lervig park. Fem oppstartsselskap ble valgt ut til å teste løsninger som ville skape gode møteplasser i parken og området rundt. Dette ble testet:   

  • Treningsmotivasjon – gruppetimer i parken
  • Nabolagsapp
  • Workshops for 7. klassinger
  • Tre aktivitets-blokker
  • Digitalt lekeapparat 

Gjennom kvikktesten fikk alle ny læring om hvordan vi bør utforme offentlige områder. Dette bidro også til næringsutvikling og tett samarbeid med de fem oppstartsselskapene som deltok. 

Les mer om kvikktest her  

Bærekraftsmål: 11, 17 og 9