Mot et bærekraftig Europa 2030

Bærekraftsmålene gir et helhetlig tredimensjonalt (miljø, økonomi og samfunn) rammeverk for alle politikkområder. Alt får en knagg og det etableres gode, logiske konsekvenssammenhenger mellom det 17 knaggene. Sektorpolitikk blir likevel ikke overflødig fordi det er mulig å se sammenhenger mellom sektorer. «Mot et bærekraftig Europa i 2030», som er et grunnlagsdokument til strategien "Europas framtid" presenterer en klar sammenstillingen av den komplekse sektorpolitikken. Dette kan inspirere og klarlegge, også for norske myndigheter. Norge har ikke gjort en liknende øvelse.

Flere av forutsetningene for å nå bærekraftmålene slik som regelstyrt internasjonalt samarbeid og handel, tillit og demokrati, utfordres i dag. Det er viktig at norske politikere tydeliggjør hvordan internasjonale utfordringer berører lokale løsninger og hvordan dagens løsninger påvirker framtidige generasjoner.

«Mot et bærekraftig Europa i 2030» 

I Europakommisjonens grunnlagsdokument «Towards a Sustainable Europe by 2030» er det tydelig understreket at lokale, regionale og statlige myndigheter må løfte sammen.  EUs bistandsstrategi (European Consensus on Development) vies spesiell oppmerksomhet og vil være et viktig instrument for å bygge globale partnerskap for Agenda 2030. Dokumentet er del av et veikart som kommisjonen startet arbeidet med i 2017.

EU er ikke selv part i Agenda 2030 og forplikter medlemslandene bare på politikkområder som er felles i unionen. Klima og grønt skifte, handel, vekst og rettferdig konkurranse er i tillegg til sosial trygghet og rettferdighet store felles politikkområder og som skal legge grunnlaget for bærekraftig miljø, økonomi og samfunn. EU mener et styresett med flere nivåer er best egnet for å lykkes. Regioner og kommuner vies spesielt oppmerksomhet, særlig hvordan disse kan bruke virkemidlene på ulike politikkområder.

Rapporten har en helhetlig tilnærming til alle EUs politikkområder og hvordan disse bidrar til arbeidet for å nå bærekraftmålene. Den sjekker ut hvorfor bærekraftmålene er viktige for medlemslandene, for EU og for verden. Dokumentet svarer imidlertid ikke ut om EU må gjøre nye ting, om noe må gjøres annerledes eller det må gjøres mer av noe for å komme i mål. EU står overfor tre strategiske valg ved oppfølging av bærekraftsmålene, og må ta stilling til om

• EU og medlemslandenes skal ha en felles iverksettingsstrategi
• Bærekraftmålene skal tas inn i all EU politikk uten pålegg om at medlemmene følger opp på områder for nasjonal politikk
• EU heller skal vektlegge innsats for å hjelpe andre å realisere målene gjennom unionens utviklingskonsensus, nye nabolandspolitikk eller gjennom egen engasjementspolitikk

Rapporten avsluttes med en vurdering av status. Ulikhetene internt i unionen øker (mål 10). På dette området går utviklingen i EU i feil retning.  Det er moderat framgang på mange områder, særlig utrydding av sult (mål 2), innovasjon og infrastruktur (mål 9) og livet på land (mål 15). På områdene god helse (mål 3), god utdanning (mål 4) og ren energi for alle (mål 7) har EU gjort store framsteg.

Eksisterende tallmateriale for rent vann og sanitærforhold (mål 6), stoppe klimaendring (mål 13), livet under vann (mål 14) og fred og rettferdighet (mål 16) gir ikke godt nok grunnlag til å konkludere om takten i utviklingen.

Gjennomføring av Agenda 2030 er tjent med at en stor aktør med sterk påvirkningskraft går foran i arbeidet med å virkeliggjøre bærekraftsmålene. Det er også mange utfordringer.