Publisert: 23.06.2020
Betydningen av lederspenn er et til dels lite utforsket tema i norsk kommunesektor. Fra tidligere forsking vet vi at størrelsen på spennet bør henge sammen med faktorer som organisasjonsmål, sammensetning av kompetanse, stabilitet i arbeidsstokken, arbeidsmiljø, geografiske avstander og størrelsen på hele organisasjonen.
Men hvordan ser dette ut i ulike kommunale og fylkeskommunale tjenesteområder? Og hvilken betydning har antall ansatte for lederens mulighet til å faktisk utøve rollen som leder? Er det egentlig slik at et stort lederspenn fører til høyt sykefravær og stor gjennomtrekk? Dette og mer er tema for den nye rapporten «Leiarspenn og organisering» fra forskningsinstituttet NORCE.
Påvirker utøvelsen
NORCE finner gjennom sine statistiske analyser ingen tydelige sammenhenger mellom lederspenn og sykefravær, ei heller mellom lederspenn og turnover. Analysene viser på noen områder en såkalt statistisk signifikant sammenheng, men disse er gjennomgående svake.
Selv om sammenhengene mellom lederspenn, organisatorisk struktur, sykefravær og turnover er svake i statistisk forstand, konkluderer NORCE med at organisering rundt leder, inklusive lederspenn, påvirker hvordan en leder utøver rollen sin – med større grad av administrative oppgaver framfor relasjons- og endringsorienterte lederoppgaver.
Om prosjektet
Størst lederspenn i helse og omsorg
En vesentlig del av prosjektet har handlet om å tallfeste lederspennet i ulike tjenester. Ser vi kommunesektoren under ett, viser medianverdien et lederspenn på 43. I statistikken er medianen den verdien av en variabel, i dette tilfellet antall ansatte en leder har personalansvar for, som ligger midt i det statistiske materialet. Det vil si at like mange personer i materialet har verdier over medianen som under den.
Sykehjem og hjemmetjenestene skiller seg ut med store lederspenn, henholdsvis 93 og 59. De minste lederspennene finner vi i skolefritidsordningen (SFO) og barnehager. Her er tallene 12 og 19. En leder på et sykehjem har altså ofte ansvaret for åtte ganger som mange ansatte som en leder i SFO.
Er lederspennet tilpasset de kravene som ledere står overfor?
Større lederspenn betyr «mer av alt». Lederens oppgavevolum øker, særlig oppgavene knyttet til administrative og formelle krav. I den kvalitative delen av prosjektet, som fokuserer på helse- og omsorgstjenestene og barnehagesektoren, forteller informantene at lederoppgaver som kan knyttes til administrasjon og oppgaveorientert ledelse er umulige å prioritere bort. Omfanget av denne typen oppgaver går på bekostning av andre lederoppgaver.
Lederne ønsker å være tett på de ansatte, se den enkeltes kompetanse og behov, og å være en synlig leder. Det blir vanskelig når lederspennet blir så stort som tett opp mot 100 og de administrative delene ved personaloppfølgingen tar det meste av lederens tid. Det blir lite tid til oppgaver som er vanskeligere å måle effekten av på kort tid, som for eksempel forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
