Velferdsteknologi, oppgavedeling og heltidskultur i Bodø kommune

Tidligere i høst var KS-ansatte som jobber med Tørn-prosjektet på besøk i Bodø. Her delte kommunen, som også er med i Tørn, sine erfaringer med velferdsteknologiske løsninger, oppgavedeling og heltidskultur. KS fikk god kunnskap om hvordan Bodø kommune bruker det faglige innholdet som det arbeides med i samlingene på Tørn-pilotene. Her er noen erfaringer som ble delt av engasjerte ansatte i kommunen.

Bruk av velferdsteknologi i ny oppgavedeling

Hvordan bruke velferdsteknologi i ny oppgavedeling? Dette er et av flere områder Bodø kommune har investert tid og ressurser på. Her har det vært fokus på å utvikle teknologiske løsninger som gir mer trygghet for brukeren og gjør bruk av arbeidstiden mer effektiv for helsepersonell.

Vibeke Tellmann, rådgiver for velferdsteknologi i Bodø kommune, presenterte noen suksesskriterier i arbeidet med å endre fra fysiske oppgaver til velferdsteknologiske e-helseløsninger. Hun jobber med utviklingsprosjekter innen eHelse i Bodø kommune. ForUT er forkortelse for Forvaltning og Utvikling i e-helse.

I Bodø kommune er de velferdsteknologiske løsningene inndelt i to ulike typer teknologi:

• Ikke inngripende:
  Teknologi hvor bruker selv initierer kontakt
  
  
• Inngripende teknologi:
  Teknologi som varsler uten at bruker initierer kontakt selv.
  Varsler når pasient foretar eller ikke foretar seg noe.

Teknologien er tatt i bruk i områder som ordinær hjemmetjeneste, psykiatri og rus og kommunale bofellesskap. Noen av teknologiene som benyttes er knyttet til medisineringsstøtte, lokalisering, pasient- og ansattevarsling og trygghetsalarm. Det er begrenset med enheter for hver av de teknologiske løsningene, men flere er under utvikling.

Gjennom satsingen Digital hjemmeoppfølging (DHO) kan brukere for eksempel få helsehjelp gjennom nettbrettet sitt. På nettbrettet besvarer de på skjema om sin dagsform og de kan ta målinger som for eksempel blodtrykk hjemme. Svarene går deretter inn til et senter i kommunen der sykepleiere responderer til brukerne. Denne tjenesten har gjort at Bodø kommune kan følge opp kronisk syke ved hjelp av nettbrett, telefon eller PC.

Bruk av RoomMate i Bodø kommune er også en av flere teknologier som er innført som digitalt tilsyn for brukere som ønsker det. RoomMate gir mulighet til å gjennomføre digitale tilsyn i private hjem, uten at hjemmetjenesten må oppsøke brukeren fysisk. Den kan også alarmere automatisk ved kritiske situasjoner. Denne teknologien startet i hjemmetjenestene og brukes oftest i private hjem, særlig for brukere som ønsker å erstatte fysiske tilsyn med digitale tilsyn. I dag brukes denne også i bofellesskap og på institusjoner i Bodø kommune. 

En annen digital løsning som er iverksatt er Safemate; en liten, brukervennlig trygghetsalarm som viser posisjonen til brukeren på et kart ved hjelp av GPS-sporing. Den fungerer med toveis-tale, der brukeren ved et knappetrykk kan ringe opptil fire forhåndsdefinerte varselmottakere samtidig. 

Hensikten og gevinstene med digitalt tilsyn og trygghetsalarm er blant annet bedre ressursallokering for helsepersonell og økt livskvalitet for brukerne. Teknologien skal gi brukeren både trygghet og nødvendig helsehjelp, samtidig som det ivaretar personvernet. 


Vibeke Tellmann, rådgiver for velferdsteknologi i Bodø kommune, presenterte noen suksesskriterier i arbeidet med å endre fra fysiske oppgaver til velferdsteknologiske e-helseløsninger. Foto: KS

Oppgavedeling i Hjemmetjenesten (med hjerte) i Sentrum

Bodø kommune er også engasjert i arbeidet med ny oppgavedeling. Spesialsykepleier Rigmor Gjerdet har vært godt involvert i arbeidet med optimal bruk av kompetanse og oppgavedeling i hjemmetjenesten Sentrum i Bodø kommune. Hjemmetjenesten Sentrum består av fire avdelinger med 575 brukere. Slagordet deres er «med hjertet i sentrum», med fokus på omsorg, trygghet, ivaretakelse og god kvalitet på tjenestene deres.

Gjerdet fortalte om ny oppgavedeling som ble startet opp i desember 2021. I hjemmetjenesten ble det utarbeidet en lokal prosedyre med arbeidsbeskrivelsen «Sykepleier inne på topp». Denne arbeidsbeskrivelsen skulle gjennomføres alle virkedager der sykepleier er satt på topp med både alarmtelefon og sykepleiertelefon. Noen av oppgavene som lå i arbeidsbeskrivelsen var å følge opp 113 og 110 meldinger gjennom hele dagen, holde orden i medikamentkurv for brukere og kvittere ut alarmer på velferdsteknologi. I tillegg gikk noen av oppgavene ut på å følge opp prosedyrer som var laget for medisinrommet, være behjelpelig med å holde tiltaksplanene oppdatert og avlaste avdelingsleder ved behov.

Tilbakemeldingene til oppgavedelingen var mer tilfredse brukere og sykepleiere som følte at de hadde mer kontroll og mindre stress i hverdagen. De klarte å holde seg oppdatert i større grad og holde en god dialog med fastlegen. I tilbakemeldingene var det også mange som meldte at de dro hjem igjen med god samvittighet når de var ferdige på jobb. Resultatet ble også mindre sykefravær, med nesten en halvering fra 18% til 10%. De ansatte kunne fokusere på deres oppgaver med rett kompetanse på rett sted.

Store måloppnåelser i heltidsarbeidet

Bodø har lenge vært opptatt av å rekruttere nødvendig kompetanse og fremme kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Kommunen har også jobbet med å innføre heltid i deres helse- og omsorgstjenester. Her kan vi bevege oss tilbake til 2016 da kommunen gjorde et bystyrevedtak på heltidskultur.

Virksomhetsleder for Bemanningskontoret i Bodø kommune, Mary Ann Alstad, har lang erfaring med dette arbeidet og presenterte oss for tidslinjen fra bystyrevedtaket om heltidskultur til dagens måloppnåelse. Tjenestene i helse- og omsorgsavdelingene i Bodø kommune er i all hovedsak vedtaksbetinget. Helt siden Bodø kommune gjorde et bystyrevedtak på heltidskultur i 2016, har målet vært å gjennomføre dette administrativt. Bystyrevedtaket gikk blant annet ut på å sikre tilstrekkelig kvalitet i tjenestene og oppnå en effektiv drift​. I tråd med Leif Molands anbefalinger er deres mål at andel heltid skal minimum utgjøre 50 % og gjennomsnittlig stillingsstørrelse skal være minimum 75%.

Siden vedtaket har prosjekt heltidskultur beveget seg sakte, men sikkert fremover og Bodø kommune har investert mye ressurser i dette arbeidet. Etter at pilotperioden ble gjennomført i 2018, kom kommunen i gang året etter med å innføre heltid i de virksomhetene som lå under måltallene. I denne prosessen ble det opprettet lokale arbeidsgrupper i virksomhetene som har jobbet med tiltak for å klare å ivareta kultur- og endringsarbeidet i prosjektet, og avslutningsvis ble det jobbet med bemanningsplaner og heltidsturnuser.

Kommunen kan vise til store måloppnåelser pr dags dato. Alle fast ansatte fagutdannede i helse- og omsorgsavdelingen, med stilling over 50 % - altså helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere - som har hatt uønsket deltid og har helse til å jobbe 100% stilling har fått det. Dette er med unntak av nattvakter. I praksis betyr dette at i overkant av 70 fast ansatte har til nå fått 100 % stillinger.

Det har også vært en stor reduksjon i antall helgestillinger. I tillegg har fokus på heltid gjort det rekrutteringen av helsepersonell noe enklere. Andel heltid i helse- og omsorgsavdelingen har også økt fra 34 % i 2015 til 50 % i 2021.

Det er alltid spennende å følge med på Tørn-kommunenes reise i arbeidet med velferdsteknologi, oppgavedeling og heltidskultur.

Virksomhetsleder for Bemanningskontiret i Bodø kommune, Mary Ann Alstad, har jobbet mye med heltidskultur i Bodø kommune og ga oss et innblikk i hvordan de har jobbet med å innføre dette i sin kommune. Foto: KS

Vil du få flere eksempler fra andre kommuner? Klikk her for å lese mer om hvordan Sandefjord medisinske senter har jobbet for mer heltid med innføring av TØRNturnus.