Hvem er vi her for? En brukerhistorie

På femte samling i Tørns pilot om ny organisering av arbeidet og arbeidstiden var høydepunktet brukerhistorien til Bjørg Røstbø. Bjørg er pårørende samtidig som hun er leder for et døgnkontinuerlig tjenestetilbud for datteren sin. Hun holdt et sterkt innlegg om hvordan gode relasjoner, forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestetilbudet kan bidra til en bedre livskvalitet for den det gjelder og for deres pårørende.

Datteren har mange alvorlige diagnoser, og har omfattende behov for tjenester og individuell tilrettelegging.  Til tross for de utfordringen livet hadde gitt henne, ønsket Bjørg som mor å bidra til at datteren skulle få et godt og meningsfullt liv – men også å få være en ressurs for andre i samme situasjon.

Tillit og lojalitet som viktige forutsetninger for å lykkes

Bjørg Røstbø innledet med at hennes forståelse er at alle kommuner ønsker å yte gode tjenester til sine innbyggere, alle ansatte ønsker å gjøre en god jobb, og alle pårørende ønsker å bidra positivt. Men måten vi organiserer tjenesten på, har stor betydning både for kvalitet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Særlig får dette store konsekvenser for de mest sårbare innbyggerne – de som har behov for den «fineste skreddersømmen».

Utfordringsbildet i det kommunale tjenestetilbudet til datteren hennes var i 2010 svært krevende, både fra et bruker-, pårørende- og kommuneperspektiv. I det kommunale tjenestetilbudet var det store organisatoriske og faglige utfordringer. Omfattende bruk av vikarer, sykefravær på 40 - 60%, og mange små deltidsstillinger - og det var omfattende bruk av tvang og makt overfor datteren.

Etter hvert ble datteren svært syk både psykisk og fysisk, og svært ressurskrevende.

Bjørg Røstbø forteller om et endringsarbeid som startet i 2010. Datteren var da blitt 20 år. Grunnlaget for endringsarbeidet var kommunens erkjennelse av at de ikke lyktes med å tilrettelegge et faglig forsvarlig tjenestetilbud for datteren hennes. Det var derfor behov for å omorganisere tjenestetilbudet. Bjørg er utdannet sykepleier med videreutdanning innen sosialpedagogikk, pedagogikk, ledelse og administrasjon, arbeids- og organisasjonspsykologi og coaching. Kommunen hadde tillit til at dersom det ble bevilget nødvendige ressurser og rammer, hadde hun som mor kompetanse til å tilrettelegge tjenesten på en bedre måte ut fra de individuelle behovene datteren hadde. Begrunnelsen i det kommunale vedtaket var å forebygge bruk av tvang og makt.

Bjørg Røstbø legger ikke skjul på at det var en krevende oppgave hun tok på seg. En viktig forutsetning for å kunne lykkes med en ny organisering var felles verdier, evnen til å sette brukeren sine behov i fokus, og viljen til å tenke nytt om organisering og rekruttering.

Visjon og mål for tjenestetilbudet: "Det gode liv - hele livet" 

Visjonen for det nye tjenestetilbudet var at datteren skulle ha et godt og meningsfullt liv, og at dette skulle bli en god og faglig spennende arbeidsplass for de ansatte.

Datteren til Bjørg Røstbø er blant annet alvorlig psykisk utviklingshemmet, har ikke verbalt språk, og kan derfor i liten grad selv fortelle hva som er viktig for henne. Dermed ble følgende tre spørsmål viktige:

• Hvilke behov har datteren min for å kunne leve et godt og meningsfullt liv?
• Hva oppleves som viktig for henne?
• Hvordan kan hennes behov og interesse ivaretas i rekrutteringsprosessen?

Viktige forutsetninger for å lykkes var å redusere antall tjenesteytere, rekruttere medarbeidere i hele stillinger, og å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i hverdagen. Dette forutsetter at en innfører en arbeidstidsordning som underbygger dette.

En annen modell for rekruttering

Tjenesten ble organisert med «Nordsjøturnus». Denne turnusen gikk ut på 14 timer arbeidsdager i 7 dager, bakvaktsordning og inntil 3 uker friperioder med 2:1 bemanning fra tidlig morgen til sen kveld, og 1:1 bemanning på natt.

Det ble ansatt 8 tjenesteytere i 100 % stillinger - hvorav 4 med høyskoleutdanning, og 2 som kun skulle arbeide natt. Av disse var 2 vernepleiere, 1 sykepleier og 1 barnevernspedagog, men også 1 frisør, 1 agronom, og 1 som hadde kompetanse knyttet til alternativ kommunikasjon og bruk av dagsplan. I tillegg til den formelle kompetansen ble det lagt stor vekt på å rekruttere medarbeidere som hadde sammenfallende interesser med de behov og interesser datteren hennes hadde.

Resultater etter 12 år med en annen organisering

Bjørg Røstbø forteller at status per 2022 er at det har vært en svært liten turnover i tjenestetilbudet. De fleste har arbeidet hos datteren hennes i mange år. Blant annet arbeider alle de fire med høyskoleutdanning som ble rekruttert i 2010, fortsatt i tjenestetilbudet. Ingen har bedt om reduksjon i stilling - alle som arbeider dag arbeider fortsatt i 100 % stillinger. Medarbeidertilfredsheten er høy og sykefraværet har i disse 12 årene vært mellom 1,4 og 4,7 %. Det er god faglig kvalitet i tjenestetilbudet.

Bruk av tvang og makt overfor datteren hennes er redusert til 0 – 1 tiltak per år. Og, aller viktigst: Datteren hennes har gode og meningsfulle dager og en betydelig bedret helse. Relasjonen mellom datteren og de som arbeider for henne er enestående. De ansatte oppgir at de opplever å få utvikle seg både faglig og personlig, og at de gleder seg til å gå på jobb.

Bjørg Røstbø er også tydelig på at en viktig suksessfaktor har vært en tydelig ledelse, god faglig kunnskap som underlag for arbeidet, lojale medarbeidere og evne til å tenke nytt.

Hun avslutter med å si at det i arbeidet hos datteren hennes også har vært viktig å minne hverandre om at ting tar tid. En må ofte ha et langsiktig perspektiv på arbeidet. Da er det helt avgjørende å legge til rette et tjenestetilbud med hele stillinger, kontinuitet i hverdagen og en arbeidstidsordning som gjør dette mulig.

Brukerhistorien til Bjørg Røstbø er et godt eksempel på hvordan gode relasjoner mellom brukere og tjenesteytere og forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestetilbudet, kan bidra til en bedre livskvalitet for den det gjelder og de pårørende.