Publisert: 19.02.2020
- Kompetansebehovutvalgets tredje rapport tar opp i seg utfordringer i kompetansepolitikken som i høyeste grad er relevant for kommunsektorens arbeid med å beholde og rekruttere nok og riktig kompetanse i framtida, sier avdelingsdirektør i KS, Anne-Cathrine Hjertaas. - Kompetansebehovutvalget er en del av det nasjonale trepartssamarbeidet om kompetansepolitikk som KS er en del av, og utvalgets rapport gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, sier Hjertaas.
Kompetansebehovene endrer seg
Den tredje rapporten tar for seg samfunnsmessige utviklingstrekk som påvirker kompetansebehovene. Både teknologi, demografi og klima endrer måten vi organiserer oppgaver og tjenester på. Dermed endrer også kompetansebehovene seg.
Videre beskriver rapporten at det fortsatt er stor og økende mangel innen enkelte deler av arbeidslivet – særlig innenfor bygg, helse og IKT. Det er også store regionale forskjeller i kompetansebehov. Regionenes ansvar for kompetansepolitikken framheves. Det er sett nærmere på hvordan videregående opplæring herunder fagopplæring dimensjoneres i fylkene. En konklusjoner at arbeidslivets behov i for liten grad styrer dimensjonering av fagopplæringen.
Utfordringer knyttet til praksisplasser
Når det gjelder høyere utdanning viser rapporten til at arbeidslivsrelevansen oppleves som god, men at det er særlige utfordringer knyttet til praksis. Samspill mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner bør bli bedre. En annen utfordring i høyere utdanning er sterk kjønnsdeling i utdanningsvalg. Dette ser vi også i fagopplæringen. Konsekvensen av dette er videre et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Rapporten framhever at den norske modellen har bidratt til investeringer i kompetanse, men at det fortsatt er en vesentlig andel arbeidstakere som ikke deltar i etter- og videreutdanning.
Les rapporten her.
