Publisert: 11.09.2019
Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2019
En statistikkpublikasjon som beskriver utviklingen og tilstanden på aktuelle arbeidslivstema i kommuner og fylkeskommuner. Ett av målene med denne publikasjonen er å øke kunnskapen og forståelsen av sentrale problemstillinger og muligheter i arbeidsgiverpolitikken. For hvert utgivelsesår gjennomføres det en landsomfattende spørreundersøkelse blant rådmenn og fylkesrådmenn. Spørsmålene vi har stilt i år er identiske med de vi stilte i 2017-utgaven, og gir med det et oppdatert statusbilde.
I forbindelse med årets arbeidslivskonferanse lanserer KS en ny utgave av Kommunesektorens arbeidsgivermonitor. I denne kan du lese om hva som kjennetegner arbeidslivet i norske kommuner og fylkeskommuner, og hvordan sektoren jobber med temaer som innovasjon, digitalisering, heltidskultur og inkluderende arbeidsliv.
Arbeidsgivermonitoren 2019Gevinstrealisering er utfordrende
På spørsmål om hvilke arbeidsgiverutfordringer kommuner og fylkeskommuner opplever, svarer nærmere syv av ti kommuner, og flertallet av fylkeskommunene som har tatt del i årets spørreundersøkelse, at det er utfordrende å realisere gevinster av digitalisering. Det er særlig de mest folkerike kommunene, som også ofte er kommet lengst i den digitale utviklingen, som i størst grad opplever dette temaet utfordrende. Fylkeskommunene, som står midt i sammenslåingsprosesser, uttrykker at de har størst utfordring med organisatoriske endringsprosesser.
- Skal vi lykkes med omstillingsprosesser – enten de er digitale eller organisatoriske – må politisk og administrativ ledelse ta aktivt eierskap og de ansatte må involveres. Derfor er det gledelig å konstatere at ledere i kommuner og fylkeskommuner opplever et godt samarbeidsklima med tillitsvalgte og ansattrepresentanter, sier Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør i KS.
Øker innovasjonskapasiteten gjennom samarbeid
Evne til innovasjon og nyskapning har vært en av de største utfordringene for kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere over flere år, og er en problemstilling det kontinuerlig jobbes med. Om lag to av tre kommuner og fylkeskommuner jobber for å øke innovasjonskapasiteten ved å samarbeide med, eller å hente ideer og løsninger fra eksterne aktører. Over 40 prosent utvikler innovasjonskompetanse hos nøkkelpersonell, og mange samskaper med innbyggerne i tjenesteutviklingen.
Evnen til å ta i bruk ny teknologi er den faktoren som i størst grad fremmer innovative løsninger – både i kommuner og fylkeskommuner. Videre blir bidraget fra både ledere og medarbeidere løftet frem i årets Arbeidsgivermonitor, sammen med måten det samarbeides på internt. Noen av de viktigste innsatsområdene på innovasjonsfeltet handler om å ta i bruk ny teknologi og å styrke ansattes bidrag til innovasjon gjennom organisasjons- og kompetanseutvikling
Stort behov for digital kompetanse
Et arbeidsliv med raske omstillinger gjør at alle må regne med endringer i arbeidsoppgaver og krav om å tilegne seg ny kompetanse. Mange steder er rekrutteringsgrunnlaget begrenset, og det viktigste kompetansepotensialet finnes hos de som allerede jobber i sektoren; for ni av ti kommuner og fylkeskommuner er det mest aktuelt å heve kompetansen til dagens ansatte for å dekke kompetansebehov.
Innføring av ny teknologi vil i de fleste tilfeller også føre til endringer i arbeidsrutiner, organisering og måten oppgaver fordeles på. For mange medarbeidere skaper dette en hverdag med bredere oppgavespekter enn det som har vært tradisjon i de ulike yrkene. Flere enn ni av ti kommuner og fylkeskommuner uttrykker et stort behov for å utvikle IKT-ferdigheter/digital kompetanse blant medarbeiderne generelt.
Arbeidslivet vil i årene som kommer preges av knapphet på kompetent arbeidskraft og kamp om jobber. Allerede i dag er det vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrker. Arbeidsgivermonitoren viser at andelen kommuner med rekrutteringsutfordringer øker, og særlig utfordrende er det å rekruttere sykepleiere, leger og psykologer.
- Behovet for å organisere arbeidet på nye måter, blant annet ved hjelp av innovasjon og digitalisering, er stort. Utfordringene handler blant annet om legge til rette for kompetanseheving og å skape sterke fagmiljø gjennom ny organisering og oppgavefordeling», sier Anne-Cathrine Hjertaas i KS.
Dypdykk: Holdninger til kompetanseheving for eldre arbeidstakere
I år har vi fått Ipsos til å gjøre et dypdykk i datagrunnlaget bak «Norsk seniorpolitisk barometer». Her er det sett nærmere på ledere og yrkesaktives holdninger til eldre arbeidstakere innenfor temaet kompetanseheving og læring. Dypdykket viser at ledere i kommunal sektor er gjennomgående mer positive til ansatte over 60 år enn ledere i privat sektor. Dette gjelder både holdninger til arbeidsprestasjoner, deltakelse i kurs og opplæring, muligheter til å lære nye ting, muligheter til å få nye arbeidsoppgaver, og ikke minst strategier for å beholde eldre arbeidstakere.