Publisert: 12.05.2020
For å stimulere til livslang læring, mener KS at virkemidlene i reformen må være tilgjengelig for hele arbeidslivet, og at de også kommer offentlig ansatte til gode. Det er positivt at ansatte med høyere utdanning også blir prioritert i reformen. Videre understreker KS betydningen av at offentlige virksomheter kan søke alene på kompetansetiltakene som fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, basert på deres kompetansebehov.
Styrker fylkeskommunenes rolle
Det er bra at fylkeskommunenes rolle som kompetansepolitisk aktør er styrket og synliggjort. Deres rolle innebærer et særskilt ansvar for at regionen får dekket sitt behov for oppdatert faglært arbeidskraft, et ansvar for karriereveiledning og et strategisk ansvar for regionenes tilgang til kompetanse.
- Denne meldingen styrker fylkeskommunenes ansvar og anerkjenner at kompetansebehovene i arbeidslivet er forskjellig i ulike deler av landet, sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS.
Styrker arbeidslivets evne til omstilling
KS er fornøyd med at Nasjonal kompetansepolitisk strategi skal revideres, og at trepartssamarbeidet står sentralt i kompetansepolitikken. Det er avgjørende at partene er representert både i den strategiske politikkutviklingen og i den praktiske utviklingen og iverksettingen av tiltak. Bevilgningssystemet for universitets- og høyskolesektoren må også i større grad enn i dag, stimulere til opprettelsen av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør.
- Denne kompetansereformen styrker arbeidslivets evne til rask omstilling gjennom fleksible tilpassede læringsløp for voksne, sier Tor Arne Gangsø.
De framtidige kompetansebehovene er omfattende. KS mener at ansvaret for livslang læring og kompetanseinvesteringer må deles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne selv, myndighetene og utdanningsinstitusjonene.
Les hele høringsinnspillet fra KS her:
Høringsnotat fra KS til Utdannings- og forskningskomiteen
