Kommunen er en fullverdig praksisarena for studenter i medisinsk sykepleie

Den medisinske praksisen foregår i fire kommuner i Nordland og Trøndelag, og erfaringene så langt er gode. Jobbvinner tok turen til Indre Fosen hvor sykepleier Wenche Tømmerdal (44) ved Rissa sykehjem var veileder for de to sykepleiestudentene Tone Ersøy (49) og Karin Gjøgali Frengen (35) våren 2023.

Høyteknologisk og hjemmekoselig

Det er liv og røre på sykehjemmet når Jobbvinner får en liten omvisning på korttidsavdelingen. Et av rommene ryddes etter at en pasient har reist hjem. I gangen står avansert teknologisk utstyr klar til bruk, samtidig som det er hjemmekoselig med bilder på veggene og grønne planter i vinduskarmene. Korttidsavdelingen har 12 senger, hvorav to er for pasienter som legges inn akutt, såkalte KAD-senger (kommunal akutt døgnenhet).

Korttidsavdelingen tilbyr et bredt spekter av tjenester, alt fra avansert medisinsk behandling til rehabilitering og observasjon. Sykepleierne ved sykehjemmet er organisert i stab i størsteparten av stillingen sin. Det betyr at de ikke er knyttet til en bestemt avdeling, men utfører sykepleiefaglige oppgaver der det er behov for det.  

– Korttidsavdelingen, at vi er organisert i stab og den gode legedekningen er nok årsaken til at vi fikk ha studenter i medisinsk praksis, sier Wenche.

Hun hadde nylig startet på videreutdanning i veiledning da hun ble spurt om å være veileder for studenter i medisinsk sykepleie.

– Jeg syntes dette hørtes spennende ut, men lurte jo litt på om vi hadde nok læringssituasjoner for studentene.

Wenche satte seg inn i læreplanen, engasjerte sine kollegaer i diskusjoner, og snart kunne de ta imot de to studentene Tone og Karin. Selve praksisgjennomføringen synes hun gikk veldig greit. Både Tone og Karine ble oppfattet som dyktige og ivrige etter å lære.

Wenche synes det har vært morsomt og lærerikt å være veileder for studentene og håper at de får veilede flere studenter i medisinsk sykepleie.

– Jeg har nok utviklet meg som veileder. Jeg har vært mer fokusert på å lære bort og begrunne hvorfor vi tar de faglige valgene vi gjør, sier hun.

Mange læringssituasjoner

Studentene Tone og Karin er nå i kirurgisk praksis ved et sykehus, men de deler gjerne av erfaringene fra Rissa sykehjem i vår.  For begge to har dette utelukkende vært en positiv opplevelse.

– Det viktigste er jo det faglige utbyttet av praksisperioden, sier Tone, og forteller at hun lærte svært mye av pasientenes komplekse sykdomstilstander gjennom de åtte ukene som praksisen varte. Karin samtykker og legger til:

– Vi fikk jobbet med alle læringsutbyttene.

Karin hadde hatt praksis i grunnleggende sykepleie ved samme sykehjem i første året. Da hun kom tilbake i andre studieår for medisinsk praksis opplevde hun god progresjon.

– Det første praksisåret arbeidet jeg noe i stab, men nå gikk jeg kun i stab, så det ble stor forskjell på arbeidsoppgavene, forteller hun.

I praksisperioden var det stor pågang av pasienter. Det var hektiske dager og mye spennende som skjedde. Dette ga mange læringssituasjoner studentene kunne bryne seg på. Til å begynne med var både studentene og personalet på sykehjemmet opptatt av at de skulle få prøve seg på flest mulige prosedyrer og tekniske oppgaver, som intravenøs behandling, blodprøver, sår og kateterisering. Men etter hvert valgte de å konsentrere seg om noen faste pasienter som de fulgte tett. Da kom helheten i sykepleiefaget mer frem.

 – Det å se sammenhengen mellom symptomer, sykdommer og behandling, hvordan medisinene virker og hvordan alt virker inn på alt - alt dette gjorde meg tryggere i sykepleiefaget, sier Tone.

Sammenlignet med medstudenter som hadde medisinsk praksis på sykehus, tror studentene de har hatt minst like godt utbytte av medisinsk praksis i sykehjem.

– Man må i større grad ta initiativ og kaste seg utpå i sykehus. Derfor vil det variere fra person til person og med hvilken avdeling man er på, hvordan praksisutbytte blir på et sykehus, sier Tone.

Det eneste de kunne ha tenkt seg litt mer av mens de var ved Rissa sykehjem var akutt-sykepleie.

Sykepleierstudentene Karin Gjøgali Frengen og Tone Ersøy. Foto: Privat

Jobbvinners erfaringer fra prosjektet

Jobbvinners erfaringer fra samarbeidet med kommunene i dette prosjektet, tilsier at det er flere gode grunner til å arrangere medisinsk praksis i kommunene:           

1. Bredde i læringsutbyttet

Arbeidet på en kommunal korttidsavdeling er variert, så her får studentene trening i å håndtere mange ulike diagnoser og problemstillinger. De får god bredde-erfaring.

Tone og Karin føler at de har vokst mye på den medisinske praksisen i Indre Fosen, og lært veldig mye.

- Jeg kan mye mer nå enn hva jeg kunne etter den første praksisen, sier Karin

- Jeg tenker annerledes, mer som en sykepleier. Legger merke til andre ting ved pasientene. Vurderer hele forløpet, sier Tone.

2. Bidrar til fagutvikling for ansatte på praksisplassen

Gjennom forberedelse, gjennomføring og evaluering av studentpraksisen vil kollegiet på sykehjemmet jobbe med å utvikle kvaliteten på sykepleiefaget. Dypere innsikt i læreplanen og faglige diskusjoner blant kollegaer vil øke den faglige bevisstheten. Man ønsker gjerne å være god rollemodell for studentene, og da er det nødvendig med refleksjon over egen praksis og kulturen på arbeidsplassen.  

Ikke bare Wenche som veileder, men alle kollegaene ved Rissa sykehjem ble involvert i veiledning av studentene.

– De syntes det var veldig artig de andre også. De var veldig flinke til å si ifra når det var læringssituasjoner som studentene burde få med seg, forteller Wenche.

Tone og Karin bekrefter dette: – Vi gikk noen vakter med andre sykepleiere, og de var også kjempeflinke til å forklare.

3. Har en rekrutterende effekt

Studenters praksisopplevelse er viktig for valg av fremtidig arbeidsplass. På spørsmål om de kan tenke seg å ha kommunen som arbeidssted etter endt utdanning, svarer begge studentene bekreftende.  En grunn er at de bor langt unna nærmeste sykehus, men fagmiljøet ved sykehjemmet veier tyngre.

– Jeg kan godt ha tenke meg å jobbe på sykehjem hvis sykepleierne er organisert slik de er i Rissa. Jeg følte meg ikke like sikker etter første praksisperiode, men nå blir det nok kommunen jeg velger som min arbeidsplass, sier Karin.

Tone har lyst til å prøve litt ulike arbeidsplasser. Hun har voksne barn og har ikke noe imot å flytte eller reise.

– Men jeg kan absolutt tenke meg å jobbe i kommunen, gjerne på sykehjem, hvis sykepleierne er organisert i stab, sier hun.

4. Nærhet til hjemplassen

Da Karin fikk vite at hun skulle ha praksis ved Rissa sykehjem, ble hun glad.

– Å få være i praksis i nærheten av hjemstedet når man er voksen og har familie og hus, betyr veldig mye, sier hun.

Når de nå har kirurgisk praksis, ukependler de to studentene til sykehuset og Karin må ha barnevakt i ukedagene. Det er mange brikker som må på plass før man kan begynne å konsentrere seg om studiene. Kanskje er det mulighet til å gjennomføre praksis nær hjemstedet som muliggjør en utdanning som sykepleier for mange.

Tone og Karin har begge hatt lyst til å ta sykepleieutdanning en stund, og med Nord Universitets tilbud om desentralisert og samlingsbasert sykepleieutdanning kunne ønsket realiseres. Ved Rissa sykehjem gjorde pasienter med komplekse problemer og en engasjert stab med veileder Wenche i spissen, at studentene lærte medisinsk sykepleie. Tone og Karin ser frem til resten av utdanningen, og kommunen kan se frem til de kan ønske to ferske og engasjerte sykepleiere velkommen på laget om ett års tid.