Praksismodellen som synliggjør sykepleieprofesjonen

Unikt tilbud til førsteårsstudenter

På sykepleierutdanningen ved Universitetet i Agder fikk førsteårsstudenter som startet høsten 2018 tilbud om å være med i Jobbvinner-piloten i forbindelse med deres første praksisperiode. «Vi fikk informasjon om piloten av prosjektleder Ellen, og jeg tenkte at det kunne være en fin måte å bli bedre kjent med medstudenter på». Ruben Dahl Leirvåg (25) hadde kommet flyttende til Grimstad fra Bergen for å ta utdanning som sykepleier. Han kjente ingen av sine medstudenter. «Å kunne gå med en medstudent i to-spann i første praksisperiode virket dessuten som en trygg start». Ruben hadde tidligere jobbet som elektriker, men trivdes ikke så godt med arbeidsoppgavene. Nå ønsket han seg nye utfordringer. «I tillegg virket det som en god ide med en fastlagt turnus. Det gjorde det lettere å planlegge fritiden med sosiale aktiviteter og hjemturer til Bergen».

Skal man påvirke studentenes holdninger til kommunehelsetjenesten, bør det gjøres i forbindelse med første praksisperiode. Senere kan det være for sent. Prosjektleder Ellen Dahl Gundersen

Prakisperioden kan være avgjørende

Bakgrunnen for Agderpiloten er at kommunene har et stort behov for sykepleiere. Det er spesielt institusjonene som har utfordringer med å rekruttere. Tjenesteleder Geir Sigmund Nilsen ved omsorgssenter Nord i Kristiansand kommune forteller at man i kommunene ble mer og mer bevisst viktigheten av studentpraksis. «Vi trengte å rekruttere sykepleiere og samtidig hadde vi studenter som ikke opplevde praksis som noe positivt. Dette ønsket vi gjøre noe med. Med prosjektet fikk vi mulighet til å arbeide for at mottak og oppfølging av sykepleierstudenter ble systematisk gjennomført».

Forskning viser at studenters erfaringer fra praksis vil påvirke deres fremtidige valg av arbeidsplass. Blant sykepleierstudenter har ikke den første praksisperioden så godt omdømme, forteller Ellen. Praksisplasser kan ha for få veiledere, og for mange studenter er det deres første møte med gamle og syke mennesker. Dette kan nok virke skremmende for noen. Før studentene skal ut, får de høre fra medstudenter at sykehjemspraksis er kjedelig og byr på lite faglig utfordring. Det bygges opp en negativ forforståelse, noe som får mange til å tenke at den første praksisperioden er noe man bare må igjennom. Dette ønsket Ellen og prosjektgruppa hennes å gjøre noe med. «Skal man påvirke studentenes holdninger til kommunehelsetjenesten, bør det gjøres i forbindelse med første praksisperiode. Senere kan det være for sent».

Prosjektleder Ellen Dahl Gundersen

Ellen forklarer at den nye praksismodellen har flere elementer som vil kunne gi studentene bedre rammefaktorer og dermed håp om mer positive holdninger til kommunehelsetjenesten som praksissted. For det første skal studentene gå i tospann med en medstudent. Dette vil lette trykket på veilederne, da de to studentene får samme veileder. Det vil også innebære en større trygghet for studentene, som kan støtte og oppmuntre hverandre. For det andre møtes alle studentene på samme praksisplass til 2 timer ukentlig faglig fordypning. «FOF- tiden, eller fag- og fordypningstiden, som den egentlig heter, er viktig» forteller Ellen. Den skal hjelpe studentene til å se kompleksiteten i faget og gi dem mer faglig input i forbindelse med praksisperioden. Det tredje elementet er samlinger for praksisveiledere, koordinerende praksisveileder og praksislærer fra skolen, såkalt VEI-tid. Her kan partene utveksle informasjon, dele erfaringer og søke veiledning knyttet til for eksempel oppfølging av studenter i tospann. Tilbakemeldingene så langt er at dette er et positivt tiltak som kan bidra til økt faglig støtte og styrket kvalitet i veiledningen som studentene mottar.

For å muliggjøre modellen forteller Ellen at en fagsykepleier, eller en annen sykepleier ved institusjonen går inn som koordinerende praksisveileder (KPV) i 20% i tilknytning til praksisperioden. KVP har blant annet ansvar for å lede studentenes FOF-tid og fungerer som et bindeledd mellom praksisstedet og utdanningsinstitusjonen.

En positiv opplevelse

Sykepleierstudent Ruben er nå inne sitt andre år på sykepleierutdanninga. Han tenker tilbake på sin første praksisopplevelse som noe positivt, og mener at praksismodellen er en trygg og sikker ordning for de studentene som skal ut i praksis for aller første gang. «Man blir veldig godt kjent med den andre personen. Vi har akkurat likedan turnus og er på samme sted i utdanningen. Det vil si at vi sliter med de samme spørsmålene». Ruben trekker frem fordelen med at man både har noen å diskutere faglige utfordringer med og noen å støtte seg til hvis noe vanskelig skulle skje. På spørsmål om de som studenter i tospann klarer å holde fokus på pasientene og læringen sier Ruben at det ikke har vært noe problem. Han forklarer at i begynnelsen går man mye sammen på avdelingen, men etter hvert får de ansvar for hver sine pasienter. «Det å alltid ha sin medstudent i bakhånd gir en god trygghetsfølelse». Ruben synes også det har fungert godt med veiledningen. De to studentene hadde en hovedveileder og en biveileder og de fikk daglige tilbakemeldinger og vurderinger på arbeidet de utførte i praksis. «Vi fikk god og tett oppfølging samtidig som jeg fikk det rommet jeg trengte for å vokse som sykepleierstudent».

Verdifullt læringsutbytte

Fag- og fordypningstiden på 2 timer hver praksisuke mener Ruben har gitt han verdifullt læringsutbytte. «Vi studentene kom med ønsker til KPV om tema vi ville at hun skulle ta opp. Vi ønsket oss selvfølgelig tema vi hadde behov for å få mer innsikt i, for å lære mest mulig og utføre praksisoppgavene på avdelingen på en god måte. For eksempel hadde vi om taushetsplikt overfor pårørende en gang. Og sårstell. Både KPV og vi studentene møtte forberedt til FOF-tiden. KPV hadde et lite undervisningsopplegg om temaet og en del av tiden brukte vi som regel til erfaringsutveksling og diskusjoner. Å få luftet faglige tanker og praksiserfaringer med KPV og medstudenter var spesielt nyttig!». Ruben forteller at temaet Demens var en gjenganger. Kommunens demenskoordinator ble invitert inn til FOF-tiden i en av praksisukene. «Kunnskapen vi fikk i FOF-tiden ga meg større læringsutbytte i praksis på avdelingen etterpå. FOF-tiden var viktig for helheten i praksis».

Før tenkte jeg at jeg aldri skal begynne å jobbe i kommunehelsetjenesten. Men dette har snudd! Ruben Dahl Leirvåg

Ser store rekrutteringsmuligheter

I dag deltar Ruben i Ellens prosjektgruppe. Han ble invitert inn etter at han var ferdig med første praksisperiode. «I prosjektgruppa diskuterer vi for det meste hvordan vi kan utvikle praksismodellen videre. Hva må forbedres, og hva kan videreføres». Arbeidet i prosjektgruppa synes Ruben er interessant, og han føler at studentstemmen blir lyttet til og kommer godt frem i praksismodellen.  Ellen forteller at det ikke bare var Ruben som fikk en god praksisopplevelse ut fra denne praksismodellen. Erfaringene så langt er svært gode. «Både studenter og veiledere mener det er positivt med studenter i tospann, og spesielt studentene er fornøyd med FOF-tiden. Men vi er fortsatt i en utviklingsprosess», forteller Ellen. Geir Sigmund Nilsen legger til at han som leder i helsetjenesten allerede ser resultat av piloten «Vi ønsker å knytte til oss sykepleierstudenter allerede før de er ferdig utdannet som sykepleiere. Mange studenter som var med i prosjektet søkte helgestillinger i etterkant, og noen fikk stillinger. Det er fantastisk morsomt å være med i dette prosjektet», legger han til.

Jobbvinner, Førsteårs-studentene Malin Kallhovd (t.v.) og Catrine Tjøm Seljås (t.h.) sammen med praksisveileder Inger Olaisen (midten) ved Straitunet omsorgssenter i Kristiansand kommune

Ellen gjennomfører aksjonsforskning i prosjektet og samler data som brukes til å korrigere kursen i praksismodellen. Hun forteller at de skal i gang med en ny runde for førsteårs studenter i januar 2020. Flere ønsker å delta, så da skal de utvide antall institusjoner fra to til seks!

Til slutt gjenstår det å undre seg litt over om den nye praksismodellen vil føre til at nyutdannede sykepleiere vil søke seg jobb i kommunes helse- og omsorgstjenester. Vil studentene i Agder bedre se kompleksiteten i sykepleiefaget i kommunenes helseinstitusjoner? Har erfaringene med å gå i tospann gjort dem tryggere og mer åpen til tjenesten? Hvordan har Rubens første praksis som sykepleiestudent påvirket hans holdning til kommunen som fremtidig arbeidsplass? Med et lurt glimt i øyet kommer det fra vår student: «Før tenkte jeg at jeg aldri skal begynne å jobbe i kommunehelsetjenesten. Men dette har snudd. Jeg heller mer og mer til at det er nettopp her jeg ønsker å jobbe som ferdig utdannet sykepleier».