Fra konkurranse til samarbeid

På Jobbvinnerkartet finner vi flere utviklingsverksted. Det første som ble etablert var i Orkdalsregionen i Trøndelag, hvor kommunene Skaun, Rindal, Hitra, Frøya, Rennebu, Hemne og Meldal deltok. Hakk i hæl fulgte utviklingsverkstedet i Østfold med kommunene Marker, Eidsberg, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Våler.

Rekruttering satt i system

Utviklingsverkstedet i Orkdalsregionen ble avsluttet i juni 2019 og Jobbvinner tar turen utover til Frøya kommune ytterst ut i havgapet i Trøndelag, en førjulsdag i 2019. Vi er nysgjerrig på hvilke tanker deltakerne der sitter igjen med et halvt år etter siste samling. «Vi har jo alltid jobbet med rekruttering, men etter at vi ble med i utviklingsverkstedet har vi fått satt dette arbeidet mer i system» forklarer Ann Kristin Sandvik som er virksomhetsleder for pleie og omsorgstjenesten. Hun vektlegger møtene med de andre kommunene som viktig. «Det ble ikke en konkurransesituasjon, men vi delte alt vi hadde og fikk masse tilbake. Det har gjort at vi har kommet styrket ut av det». På Jobbvinners Frøya-besøk treffer vi også Synnøve Sæther som er avdelingsleder for bo, aktivitet og miljøtjenesten og Camilla Røstad som er fagutviklingssykepleier og tillitsvalgt for sykepleierforbundet. Camilla deltok ikke på samlingene i utviklingsverkstedet, men hun har vært viktig i arbeidet som skjedde mellom samlingene. Alle tre er enig i at Frøya kommune nådde målet sitt med deltakelsen i utviklingsverkstedet, som var redusert bruk av vikarbyrå.

Åshild Hamborg og Marita Bakker

Ny energi

Nesten 70 mil lenger sør-øst i landet, i flukt med svenskegrensa, er prosjektleder Bente Skauge på besøk i Marker kommune for å snakke med to av deltakerne i utviklingsverkstedet i Østfold, som avsluttes i februar 2020. Åshild Hamborg og Marita Bakker er begge avdelingsledere ved Marker bo- og service-senter. For dem har deltakelse i utviklingsverkstedet betydd at de har fått mange nye ideer om hvordan de kan rekruttere og beholde gode kollegaer. «Siden vi er en liten kommune, er det ofte den samme gruppen som skal finne på noe, men utviklingsverkstedet har vært en arena hvor vi har fått høre hva andre kommuner tenker og det har gitt oss ny energi og flere ideer».

Møter utfordringene sammen

Men hva er egentlig utviklingsverksted som metode for å rekruttere og beholde helsepersonell? Prosjektleder for utviklingsverkstedet i Orkdalsregionen, Sissel Kvam, forteller at det egentlig er det samme som et læringsnettverk, hvor deltakere fra flere kommuner samarbeider og utveksler erfaringer for å løse en felles utfordring eller problem. I en tidsavgrenset periode på atten måneder møtes deltakerne regelmessig til seks samlinger. På hver samling er det et hovedtema, for eksempel «studenter og lærlinger i praksis» eller «heltid». Temaet belyses med relevante foredragsholdere, og godt arbeid fra deltakerne presenteres for de andre med påfølgende diskusjon. Det legges opp til gruppearbeid både i egen kommunegruppe og i tverrkommunale grupper før man reiser hjem hver til sitt og jobber videre med tiltak. «Det fine er at hver deltakerkommune jobber ut fra egne premisser. De tar tak i de spesifikke rekrutteringsutfordringene for sin kommune, setter seg mål ut fra dette og jobber med tiltak som de selv kommer frem til. Slik får arbeidet høy relevans for deltakerne» forklarer Sissel.

Å beholde og rekruttere har kommet mer inn i ryggmargen. Vi har det med oss i alle sammenhenger Åshild Hamborg

Endrede holdninger

Rekrutteringsarbeid gir ikke resultater på kort sikt. At man må jobbe langsiktig og tenke rekruttering i alle ledd er en bevissthet som har vokst frem blant deltakerne i begge utviklingsverkstedene. «Hos oss i Marker har det skjedd en holdningsendring» forteller Åshild. «Å beholde og rekruttere har kommet mer inn i ryggmargen. Vi har det med oss i alle sammenhenger». På Frøya forteller Ann Kristin at de tidlig forsto at de må satse på egne innbyggere. «Å satse på å utdanne våre egne når man er i distriktet, det er egentlig det som er suksessfaktoren. Vi har folk som kommer utenfra, men de blir sjelden lenge. De vil tilbake til byen». Med denne erkjennelsen som grunnlag satte de i gang et stort kartleggingsarbeid over egne ansatte: «folk har jo på eget initiativ begynt på utdanning, og nå har vi oversikt over alle», smiler hun.

Gode læringsopplevelser

De to kommunene, som er nokså ulike, har også det til felles at de ønsker å gi studenter og læringer gode læringsopplevelser når de har praksis i kommunen. I Marker har de omsider fått studenter, og nå jobbes det systematisk for at studentene skal bli tatt godt imot og møte sykepleiere som synes det er positivt at de kommer. «Vi har fått et bedre samarbeid med Høyskolen», forteller Marita. På Frøya har de lagt forholdene til rette for at ansatte har fått ta videreutdanning i veiledning. De forteller stolt at de blant flere tiltak nå har etablert veilederteam. «Vi har både elever, lærlinger, vernepleierstudenter og sykepleierstudenter og dem er det veilederteamet som har det koordinerende ansvar for», forteller Camilla på Frøya. Veilederteamet skal ha hovedansvar for kontakt med skole og opplæringskontor, de har ansvar for å veilede veilederne og de skal lede refleksjonsgrupper og samlinger for lærlinger, studenter og veiledere.

Satser videre

Som nevnt er ett utviklingsverksted avsluttet og det andre går mot slutten. Hvordan vil det gå med det videre rekrutteringsarbeidet nå som lyskasterne slås av og ingen eksterne lenger etterspør arbeidet? Åshild og Marita i Marker innser at de fremdeles har en vei å gå. Blant annet kommer de til å jobbe mer med veiledning og veiledningsfunksjon. Dette skal være en ønsket oppgave av flere. Til slutt kommer det: «Vi har fått flere faglærte folk! Så vi kommer til å fortsette med det vi har begynt med. Vi er ikke ferdig med implementeringen».

Prosjektledere Bente Skauge og Sissel Kvam

På Frøya har skal de fortsette arbeidet i gruppa som deltok i utviklingsverkstedet «Nå skal gruppa utvides, kanskje vi skal ta inn andre også. Men arbeidet skal fortsette!»