Positiv særbehandling

Positiv særbehandling betyr å behandle ulikt for å motvirke diskriminering. Positiv særbehandling er tillatt hvis

• særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål
• det er et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere
• særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd

Grunnlovens paragraf 98 hjemler et diskrimineringsvern hvor det fastsettes at alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Det viser hvor sterkt vernet enhver søker til stillinger i offentlig sektor har til at vedkommende ikke blir utsatt for forskjellsbehandling. Etter KS´ vurdering må det utvises forsiktighet med å fastslå at det foreligger en generell adgang til positiv forskjellsbehandling av personer med redusert arbeidsevne.

KS' vurdering er at Likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 11 i praksis ofte vil hjemle en adgang til å tilsette en person med nedsatt funksjonsevne som er like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som en funksjonsfrisk. Det må likevel gjøres en konkret vurdering opp mot vilkårene i bestemmelsen i hver enkelt sak.

Dersom vedkommende ikke er like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert, vil det etter vår vurdering være tvilsomt om vedkommende kan tilsettes. Det vil være opp til domstolene og nemnda å trekke opp den nærmere grensegangen. Bestemmelsen krever at det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.