Kom i gang!

Lenkeblokk Icon Les om ulike steg for å nå målene

På jakt etter inspirasjon?

Disse kommunene har virkelig fått fart på arbeidet med å få personer utenfor arbeidslivet inn i jobb! Les om hvordan under, bare klikk på hver enkelt hake for å få vite mer.

  • Asker kommune

    Kommunen er godt i gang med å utarbeide en temaplan for mangfold og integrering der også inkludering i arbeidslivet er et viktig område. De har igangsatt det konkret prosjektet "Ta Asker­sjansen", som er et samarbeid mellom NAV, kommunen og næringslivet. Målsettingen med prosjektet er å få flere innvandrere inn i ordinær jobb. Det ble derfor naturlig for kommunen å bygge videre på dette arbeidet, og kombinere kvalifikasjonsløpet og mangfoldskompetansen i utprøving av innovasjonssporene fra innovasjons­seminarene.

    Det har vært fokus på å få på plass styringen av «Ta Asker­sjansen», særlig med tanke på god forankring til næringslivet i kommunen. Selv om prosjektet er i en tidlig startfase er flere tiltak igangsatt, delvis eller helt med eksterne prosjektmidler. Å  se de ulike virkemidlene og tiltak i sammenheng og samtidig lage individuelle løp, fremheves som viktig. Et av tiltakene som har vært diskutert, har vært målrettet kvalifikasjons­løp for å bli allmennlærer i skolen. En kartlegging av de aktuelle kandidatene fra introduksjons­programmet våren 2018 viste at de som kunne være aktuelle til et slikt løp, allerede var på vei inn i jobb innenfor sektoren. Det er likevel aktuelt å lage en mer langsiktig rekrutteringsstrategi for oppvekstsektoren i kommunen. Det er rektorene og barnehagestyrerne som rekrutterer og ansetter, og dersom kommunen ønsker å gi tydelige styringssignaler om å ansette flere med mangfoldskompetanse, et det behov for en tydelig strategi på området.

    Innen helse- og omsorgsområdet er det allerede stort mangfold blant de ansatte. Flere har en sykepleieutdanning fra hjemlandet som ikke fullt ut er godkjent i Norge. De aktuelle personene har fått autorisasjon som helsefagarbeidere og er i midlertidig eller fast jobb i kommunen.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Asker kommune jobber? Ta kontakt med Tale Børsting Saltnes på telefon 975 70 126

  • Bodø kommune

    Bodø kommune har et toårig introduksjonsprogram på fulltid med introduksjonsstønad gjennom hele perioden. Tidlig i programmet utarbeides det en individuell plan basert på kartlegging av utdanning, arbeidserfaring og kunnskaper om arbeidsmarkedet. Planen inneholder målet for introduksjonsprogrammet, brukerens egne mål på lang sikt og mål for norsktest. Delmål, tiltak og planen evalueres minimum 4 ganger i året i introduksjonsprogrammet.

    Praktisk erfaring fra HR-avdelingen i Bodø kommune viser at tett oppfølging av arbeidstaker fra arbeidsgiver er kritisk viktig, skape trygghet og et godt læringsmiljø med oppgaver tilpasset den aktuelle arbeidstaker. Kommunen fremhever viktigheten av å se hele mennesket, inkludert personens totale livssituasjon for å lykkes raskt og godt med rekruttering og inkluderingen. Videre er fremsnakking av disse kandidatene trukket fram som viktig, og det pekes på viktigheten av tett kontakt og klar rollefordeling mellom flyktningkontoret og arbeidsgiver. Aktuelle arbeidstakere må også ha både evne og vilje til å jobbe, og å kunne tilpasse seg arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet.

    Et eksempel fra Bodø kommune startet med en jobbkandidat fra NAV som fikk arbeidspraksis på HR- avdelingen. Vedkommende hadde utdanning fra Pakistan innen IKT og HR, og HR avdelingen i Bodø var dermed en aktuell praksisplass. Vedkommende startet med enkle avgrensede oppgaver, noe som krevde mye tilrettelegging av arbeidsgiver siden HR-arbeid ofte handler om å jobbe i og følge hele prosesser. Vedkommende fikk gradvis flere oppgaver og etter hvert midlertidig ansettelse. Etter grundig opplæring og støtte fra arbeidsgiver har vedkommende i dag fast jobb ved lønningskontoret, og har kunnskap som er uunnværlig for denne enheten.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å høre mer om hvordan Bodø kommune jobber? Ta kontakt med Anne Kathrine Solberg i Bodø kommune.

  • Bærum kommune

    Bærum kommune har over lengre tid hatt et hurtigløp for innvandrere som har bestått av intensiv språk­opplæring med praksis de to siste semestrene. Målet har vært at deltakerne skal komme raskt opp på greit språknivå. Kommunen har gått et steg videre – fra praksis til fast jobb. De har startet en pilot for å få innsikt i behovene, både for deltagere og for arbeidsstedene.

    I piloten vil de rekruttere fem deltagere fra Voksenopplæringens AKA-løp  som har vært i språk­praksis på et av kommunens tjenestesteder denne våren. Målgruppen er ressurssterke deltagere med språk på nivå B2, det vil si høyere mellomnivå. Flere har søkt mange jobber uten å lykkes med å få en ordinær jobb. Deltakerne vil få midlertidig ansettelse i 6 måneder i en virksomhet i kommunen som har behov for deres kompetanse.

    Finansiering av stillingene vil skje gjennom arbeidspraksis eller som engasjement med ønnstilskudd fra NAV Bærum. Hvilket tilskudd som er aktuelt er avhengig av hvilken status de har, for eksempel flyktninger vil kunne få arbeidspraksis, men ikke innvandrere. De kan få lønnstilskudd.

    Formålet er å bidra til å øke muligheten for deltakerne til en ordinær jobb, men kommunen kan ikke garantere dette. Deltagerne får uansett relevant erfaring og gjennom det styrket mulighetene for jobb. Kommunen kan ikke garantere fast jobb eller videre engasjement etter 6 måneder, så det er  viktig med god forventningsavklaring overfor de aktuelle deltakerne.

    Å planlegge slike prosjekter krever tid og ressurser til nytenking, noe som kan være en utfordring i en ordinær arbeidshverdag. Løsningen for Bærum kommune har vært å ansette en prosjektleder som selv har vært igjennom dette hurtigløpet. Stillingen blir finansiert ved hjelp av lønnstilskudd fra NAV.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Bærum kommune jobber? Ta kontakt med Gina Ihler Frogner på telefon 905 48 135.

  • Fjell kommune

    Fjell kommune har opprettet et prosjekt med ti prosjektstillinger for flyktninger, samt to stillinger for å organisere prosjektet. Målgruppen er hovedsakelig flyktninger med en utdannelse eller kompetanse fra hjemlandet som er relevant for kommunen. Målet er varig arbeid for disse personene, i eller utenfor kommunen. Målgruppens CV-er blir kartlagt, og virksomheter i kommunen som kan ha behov for disse personenes kompetanse blir forespurt om de har kapasitet og ønske om å ta dem imot. Det har også vært kommunale virksomheter som har beskrevet oppgaver de ønsker å løse, med spørsmål om det finnes personer som kan dekke deres behov i målgruppen.

    Den aktuelle flyktning får så en prosjektstilling med assistentlønn over 2 år i denne virksomheten,
    i stedet for tilbud om introduksjonskurs. De må samtidig forplikte seg til å ta norskopplæring på kvelds­tid. Arbeidsplassen stiller med mentor som følger personen tett.

    Stillingene finnes ikke i kommunen har fra før. De finansieres med de midlene flyktningene ville fått i integreringstilskudd, med noe ekstra fra kommunens ordinære midler. Lønn til prosjektleder og prosjektassistent finansieres av midler fra IMDI og fylkesmannen. Mentorenes tidsbruk belastes den enkelte virksomhet.

    Prosjektstillingene varer i 2 år. Mot slutten av denne perioden får flyktningene karriereveiledning og bistand til å være ordinære arbeidssøkere, eller ta mer utdanning. De vil da konkurrere om stillinger både i kommunen og andre virksomheter på ordinært grunnlag. Kommunen erfarer at noen virksom­heter har et sterkt ønske om å beholde personen i virksomheten fordi de har fylt en funksjon virksomheten ser de har behov for. Opprettelse av slike stillinger vil i så fall være innenfor ordinært budsjett.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Fjell kommune jobber? Ta kontakt med Linda Glomseth på telefon 91559140.

  • Gloppen kommune

    Høsten 2012 startet Gloppen kommune, NAV Gloppen, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Firda Videregående skole opp en klasse i helsearbeiderfag for minoritetsspråklige arbeidssøkende. Opplæringen skulle lede fram til fagbrev i helsearbeiderfaget. Initiativet kom fra NAV Gloppen som har hatt utfordringer med å sysselsette innvandrere. Kommunen så også et behov for flere helsefagarbeidere.

    Den ordinære helsefagarbeider­utdanningen ved Firda Videregående skole sto da ovenfor planer om nedleggelse, noe som skapte en situasjon hvor både etablert utdanningskompetanse og rekruttering til helsesektoren kunne gå tapt for kommunen. Elevene som er tatt opp på dette studiet er gjennom en søknads- og intervju­prosess med fylkeskommunen, NAV og kommunen. Dette for å sikre at elevene er motivert for jobben og studiene, og at eleven forstår hvilket yrke og arbeidsoppgaver de skal jobbe med etter endt utdanning. Alle som blir vurdert til studie skal ha en praksisperiode i kommunen før de kommer inn på studiet.

    Erfaringene var gode for det første kullet, og førte til at Gloppen kommune ønsket å utvide tiltaket til at flere innvandrere kunne få tilbud om deltakelse. Høsten 2015 inngikk man derfor inn i et samarbeid med Eid kommune og opprettet et nytt kull hvor seks av deltakerne var bosatt i Gloppen kommune, og seks deltakere bosatt i Eid kommune. Elevene utdanner seg over 4 år der det første og siste året i hovedsak baserer seg på fagopplæring, mens det 2. og 3. året er en kombinasjon av norsk språktrening og praksis. Høsten 2016 etablerte man enda et kull med deltakere i tiltaket, denne gangen med elever fra flere kommuner i nærområdet, i tillegg til Gloppen og Eid. NAV Gloppen innehar fremdeles den koordinerende funksjonen som prosjektleder, men har etter 2015 også fått et utvidet ansvar med hensyn til at nye samarbeidsparter som har knyttet seg til tiltaket

    Resultatene ble var at 9 av 10 studenter fra oppstartskullet er ferdig utdannet helsefagarbeidere og har fått fast jobb i Gloppen kommune. De har bedre karaktersnitt på eksamen enn ungdommene på samme studie, og de har gått rett inn i normal­turnus i HS etter endt utdanning, mye grunnet god praksis. Skoleåret 2014/15 ble det ikke startet opp et nytt kull, men fra 2015/16 har Firda videregående skule vi tatt inn 10 - 12 elever hvert år fra kommunene Gloppen, Eid, Vågsøy og Stryn. Fra skoleåret 2017/18 startet de også opp med tannlegesekretær­utdanning. Her er det 12 elever fra hele Sogn og Fjordane. Skoleåret 2018/19 skal de starte opp med betong og plast og kompositt under samme Gloppen-modell. Gloppen-modellen er en modell som NAV gir gode tilbakemeldinger på fordi mange kommer ut i fast jobb etter endt utdanning.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Gloppen kommune jobber? Ta kontakt med Charlotte Østebø Nilsen på epost: charlotte.ostebo.nilsen@sfj.no

  • Kongsberg kommune

    Basert på Spekters metodikk i ordningen "Springsbrett", har  NAV Buskerud og Kongsberg kommune opprettet et samarbeid. Det har fått navnet "Oppdrift". Vestre Viken helseforetak hadde et stort behov for å rekruttere helsefaglig arbeidskraft, og ba om bistand fra NAV Buskerud. Arbeidet med å rekruttere nye personer inn i jobb i Vestre Viken skjedde gjennom å systematisere jobben som NAV skulle utføre, og legge til rette for opptak av aktuelle arbeidstakere i kull på 12–16 personer av gangen.

    I Kongsberg kommune ble ideen og fremgangsmåten forankret i rådmannens ledergruppe før arbeidet med å identifisere kandidater og å samle disse i kull startet. Lederne i kommunen må finne ledig plass i egen organisasjon, og alle sektorene inviteres til å ta imot de potensielle nye arbeidstakere gjennom arbeidstreningsplasser. Kommunen har vært tydelig med deltakerne at de ikke kan love at de får fast jobb, men at dette kan være en anledning for å lykkes bedre med å få midlertidig eller fast jobb i kommunen.

    NAV melder inn aktuelle kandidater og gjennomfører et kort intervju med disse. Etter intervjuet gjennomgår NAV og lederne hvem som er best egnet til arbeidspraksistrening i de ulike plassene i kommunen. Deretter gjennomføres det 4-ukers kurs med ulike relevante tema. Lederne fra kommunen kommer også for å presentere kommunens arbeidsplasser, noe som oppleves veldig positivt.

    Kommunen har lykkes med å få ansatt kandidatene mye fordi de gjennom kursing og arbeidsplass­trening har fått relevant praksis, og har fersk kompetanse.

    Kandidatene får ytelser fra NAV, og noen har hatt behov for mentorer. Dette er finansiert av NAV. Kandidatene har blandet bakgrunn, men flesteparten har liten eller ingen formal kompetanse. Noen har fullført videregående skolen, andre bare delvis.

    Kongsberg kommune har på med denne metodikken for ansettelse av personer på utsiden siden 2016, og de er i gang med det tredje kullet med jobbkandidater. Flere av kandidatene har fått engasjementer og går etter dette gjerne over i fast jobb.

    Kongsberg kommune oppgir følgende suksesskriterier for sitt arbeid på området:

    ►         God ledelsesforankring hos kommunen som arbeidsgiver

    ►         Mellomledere som ‘brenner’ for oppgaven, og som er gode ambassadører

    ►         Jobber systematisk og har en klar rollefordeling mellom kommunen og NAV

    ►         Arbeidslivssenteret i fylket jobber tett med det lokale NAV kontoret i kommunen

    ►         Oppgaveforskyvning i flere av sektorene

    ►         Gode kvalifikasjonsløp for den enkelte

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Kongsberg kommune jobber? Kontakt Live D. Eriksen i NAV Buskerud.

  • Lindesnes kommune

    Lindesnes kommune har jobbet med å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet i lang tid. Gjennom tett samarbeid med NAV, har de kunnet ansette flere personer som ikke ville fått jobbtilbud ved en ordinær stillingsutlysning.  

    Kommunen har flere ansatte som har en trygd i bunn, men som lønnes av kommunen i en liten del av stillingen. De ansatte jobber opp mot full stilling, med oppgaver innenfor eksempelvis teknisk drift og kjøkkendrift. Andre jobber på institusjoner med konkrete oppgaver som tilberedelse av mat, og noen har arbeidsplass på Rådhuset knyttet til praktiske oppgaver ved møtevirksomhet.  

    Kommunen forteller at ordningen har fungert veldig bra. De opplever at de ansatte blir godt inkludert i arbeidsmiljøet, og at de gjør en nyttig jobb. De er stolte av jobben de utfører og sprer mye glede og godt humør på arbeidsplassen.  

    Lindesnes kommune har også hatt flere på arbeidstrening gjennom NAV, som senere har kommet ut i ordinære stillinger. Etter å ha hatt arbeidstrening i kommunen, har de fått jobb i både privat og offentlig virksomhet, og noen har fått jobb i Lindesnes kommune etter endt tiltaksperiode. 

    Interessert i å vite mer om hvordan Lindesnes kommune jobber? Ta kontakt med Heidi Stallemo Hæåk på heidi.haeak@lindesnes.kommune.no  

     

     

  • Lyngdal kommune

    Lyngdal kommune ønsker å være en arbeidsplass som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Å jobbe med inkludering og motvirke utenforskap er en prioritert del av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. For å få til dette er de opptatt av å se etter hva slags behov som finnes lokalt, og er bevisst på å inkludere mangfold når kommunen søker etter og rekruttere nye ansatte.
    Kommunen har samarbeidet tett med NAV, og hatt flere inne på arbeidstrening. Flere har lyktes med å få jobb etter gjennomført tiltak i kommunen. Det har blant annet vært personer med fysisk funksjonsnedsettelse som har fungert veldig godt i et kontormiljø, og innvandrere med høy kompetanse fra hjemlandet, men som har hatt behov for å lære norsk og få erfaring med arbeid i Norge. Det har vært en stor fordel å kunne få en god referanse fra kommunen.

    For halvannet år siden ble kommunen kontaktet av NAV, da de jobbet med oppfølging av en ung mann med psykososiale utfordringer som hadde behov for arbeidspraksis. Han hadde fagbrev i IKT-fag, men hadde ikke lyktes å få jobb. Han hadde et ønske om å jobbe med arkiv, og da han fikk sjansen til å jobbe i arkivenheten har han vist seg å bli en stor ressurs. Arbeidstreningen har gitt motivasjon og glede, og har ført til at han nå har gjennomført arkivfag i tillegg. Kommunen har tilrettelagt slik at han kunnen studere to dager i uka, og være i arbeidstrening tre dager hver uke. Denne ordningen har fungert så godt at kommunen har kunnet tilby han en midlertidig kontrakt i 60 % ordinær stilling fra juni 2020 med noe lønnstilskudd fra NAV.

    I 2020 søkte kommunen LIM- tilskudd fra fylkeskommunen for å kunne jobbe mer med inkludering av unge som faller utenfor arbeidslivet. Dette i nært samarbeid med NAV og karriere Agder. Søknaden ble innvilget, og med disse ekstra ressursene har kommunen klart å sette i gang et prosjekt som heter «En av mange». I korte trekk betyr dette at kommunen kjører 18 ukers opplegg for inntil 10 unge mennesker som ønsker å komme i gang. Opptaket til kurset skjer i samarbeid med NAV, arbeidsstedet er på kommunens helsehus, og arbeidsoppgavene er varierte. Etter 18 uker er målsettingen at ungdommene har fått motivasjon til å fortsette i arbeid eller med studier. Kommunen har siden august 2020 gjennomført 2 opptak, og det tredje er starter i mai 2021.

    Kommunen har hatt stillingsannonser rettet mot mennesker med hull i CV’en, og har god erfaring med dette. I tillegg er kommunen i full gang med å utlyse 4 «Helt med» stillinger- noe som er i tråd med kommunens inkluderingspolitikk.

    Kommunen vil jobbe kontinuerlig for å kunne inkludere flere med ulike utfordringer i stillinger i kommunen. Selv om det krever ressurser å tilrettelegge arbeidet i tråd med individuelle utfordringer, har erfaringene vært så positive at kommunen ønsker å gjøre enda mer. Det å jobbe tett sammen med NAV, og andre lokale aktører gir mulighet for større fleksibilitet i jobbtilbudene, og større sjans for at vi klarere å inkludere enda flere som av ulike grunner har utfordringer i forhold til arbeidslivet.

    Interessert i å vite mer om hvordan Lyngdal kommune jobber? Ta kontakt med Rådgiver i Organisasjon og personal; Ida Marie Eikebrok på Ida.Marie.Meland.Eikebrok@lyngdal.kommune.no

  • Molde kommune

    Molde kommune har i sin arbeidsgiverstrategi et punkt om målrettet rekruttering av ungdom, fremmedspråklige og arbeidsinnvandrere. Dette gir seg blant annet utslag i en bevisstgjøring på hva slags kompetanse og kunnskap man trenger ved utlysning av stillinger. Virksomheter får veiledning på hvordan tenke nytt ved ansettelser; hva er viktig for arbeidsmiljøet, hva trenger virksomheten som helhet nå for å kunne utføre oppgavene godt?

    Ved vurdering av søkere har for eksempel flyktningetjenesten vurdert personers personlige livserfaring eller hvordan de behersker andre språk som like viktig eller viktigere enn formelle kvalifikasjoner. Personlig egnethet tillegges alltid stor vekt. Resultatet er en høy andel personer med flerkulturell bakgrunn.

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Molde kommune jobber? Kontakt Tove Lid på telefon 90 80 73 07.

  • Nærøy kommune

    Nærøy kommune jobber aktivt med å få innvandrere i jobb. Dette er ikke organisert som noe prosjekt eller med eksterne midler, men som en del av ordinær drift. Innvandringstjenesten kartlegger personens kompetanse og interesser, tidligere erfaring, fremtidige ønsker og språknivå. De forsøker så å finne aktuelle arbeidsplasser som kan egne seg som praksis, i kommunene eller hos private aktører i området. Under praksis følger Innvandringstjenestene tett opp, og lærer følger opp med tester på utviklingen av norskferdighetene. Det er den enkelte virksomhet som bidrar med veiledning på arbeidsoppgaver og jobbutførelse.

    En god andel av personene som har hatt praksis i kommunale virksomheter, går så over i midlertidige stillinger, deltidsstillinger og noen søker og får fast jobb. Skole og barnehage er flinke til å ta imot personer i praksis. For noen stanser det med språkpraksis, mens andre arbeidssøkere utmerker seg og får forlengelser i form av vikariater fordi barnehage eller skole har behov for deres kompetanse. Innen helse er det noe vanskeligere på grunn av krav til norskferdigheter. De som har startet med praksis som renholdere, har som regel vært i praksis lenge. Det er ikke et godt yrke å lære norsk i, siden det er få personer og man ofte jobber alene. Så å opparbeide seg de nødvendige språkferdighetene tar tid. Men det er samtidig arbeidsplasser med mye turnover og noen har lyktes og fått seg jobb.

    Det personene gjør selv, er å vise gode holdninger, være positive, snakke med kollegaer og gjøre det lille ekstra som gjør at de blir lagt merke til.

    Pr. oktober 2018 har disse jobb i kommunen:

    • 3 heltid og deltidsstilling som renholder
    • 1 assistent i barnehage – fagbrev på jobb (barne- og ungdomsarbeider)
    • 2 assistent i skole, fast hel og deltid
    • 1 assistent i skole deltid, midlertidig
    • 1 lærer deltid midlertidig i skole
    • 1 hjelpepleier fast, deltid natt
    • 4 helsefaglærlinger
    • 2 på tilkallingsvakter på sykehjemmet

    Vil du vite mer?

    Interessert i å vite mer om hvordan Nærøy kommune jobber? Kontakt Lars Fredrik Mørch på epost: larsfredrik.morch@naroy.kommune.no

Har din kommune noe på hjertet?

Vi ønsker å vise frem de gode eksemplene, for å inspirere og motivere andre kommuner. Har din kommune gjort noe det er verdt å fortelle om? Ta kontakt med oss, så løfter vi historien opp og frem!

Eksempler på metodikk

Det finnes forskjellige metoder for å hjelpe personer inn i jobb. Her viser vi frem noen aktuelle eksempler dere kan bruke i arbeidet deres. 

1. Bistand fra NAV

Rekrutteringsbistand er et av verktøyene som NAV kan bistå med i arbeidet med å rekruttere personer som står utenfor arbeidslivet. Kommuner og andre arbeidsgivere kan ta direkte kontakt med NAVs markeds- og rekrutteringskontakter. De kan bistå med å finne kompetansen kommunen har behov for. De kjenner til lokale forhold og kan gi individuelt tilpassede tjenester kostnadsfritt. Videre kan de bistå i arbeidet med å rekruttere kandidater, avklare aktuelle kandidater og eventuelt inngå samarbeidsavtale med aktuelle arbeidsgivere

Det er en egen satsing for flyktninger som målgruppe, med mål om å rekruttere dem gjennom hurtigsporet. Hurtigsporet er et samarbeid mellom NAV og NHO i fire regioner, og rundt byene Bergen, Bodø, Drammen og Fredrikstad. Her er det etablert egne kontaktpersoner. Bedrifter i disse områdene som ønsker å rekruttere arbeidssøkere med flyktningbakgrunn, kan få informasjon og bistand fra egne kontaktpersoner. Andre bedrifter som ikke ønsker å rekruttere arbeidssøkere med flyktningstatus kan også benytte hurtigsporet ved å kontakte NAVs markedskontakt i eget fylke.

Det er viktig at arbeidstaker, arbeidsgiver og NAVhar en god dialog på forhånd, slik at betingelser, tidshorisont og gjensidige forventninger avklares før søknads- og ansettelsesprosessen igangsettes.

Du kan søke digitalt om arbeidsmarkedstiltak fra NAV i Altinn

NAV har lansert tre digitale søknader:

  • lønnstilskudd
  • tilskudd til mentor
  • inkluderingstilskudd

Les mer på NAVs nettsider

2. Enkle jobber

"Enkle jobber" ble startet opp som et samarbeid mellom Arbeidsformidlingen og Landskrona kommune i Sverige. Ideen var å samle oppgaver som ikke er lovpålagt, som ikke krever spesialundervisning eller spesialkunnskap og som samsvarer med de personene som ikke har jobb i dag.

Enkle jobber

En enkel jobb trenger ikke å være lett å utføre, men bør være lett å få!

Det er nødvendig å kartlegge kompetanse og ferdigheter, og matche det med arbeidsgivers behov. Utfordre gjerne  arbeidsgiver på å ta ut enklere arbeidsoppgaver fra stillinger som krever høyere kompetanse. Den grunnleggende ideen bak «Enkla Job» er at arbeidsgiver må ta stilling til og se behovet for arbeidskraft som utfordringen i stedet for selve arbeidsledigheten. Ved å senke terskelen inn på arbeidsmarkedet, kan vi ikke bare få flere i arbeid, men det blir også mulig for eksisterende ansatte å fokusere på kjernevirksomheten.

Fordeler med enkel jobb

  • Trykket for å finne nøkkelkompetanse avtar
  • Personellets tilfredshet med arbeidsbelastningen og deres plikter øker
  • Mange av de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, får en sjanse til å jobbe
  • Det åpner muligheten for å føle seg stolt, få økt status og respekt i sin faglige rolle
  • Flere yrkesroller gir muligheter for de som ønsker å utvikle seg

Enklere jobber har skapt 380 arbeidsplasser innenfor alle sektorene i Landskrona kommune siden oppstarten i 2016. Alle jobbene er besatt av langtidsledige, og Landskrona har nå den raskest synkende arbeidsledigheten i Sverige!

Vil du vite mer?

Kontakt Jimmi Rönndahl på telefon +46 418473344.

3. Effektkontrakter

En effektkontrakt er en resultatbasert kontrakt mellom offentlige oppdragsgivere og tjeneste­tilbydere hvor private investorer tar risiko, og utbetaling kun skjer hvis de avtalte målene eller resultatene oppnås. Med andre ord betaler man for resultater, ikke tiltak eller aktiviteter. Denne kontraktsformen kan derfor fungere godt på sysselsettingsfeltet, siden tidslinjen er relativt kort og resultatene kan måles på en objektiv måte.

Sysselsetting har vært det største temaet blant effektkontrakter internasjonalt, det er minst 36 implementerte kontrakter innen sysselsetting. Effektkontraktene på sysselsetting er også ofte knyttet til integrering. I Finland er de i gang med den største effektkontrakten i Europa -14,2 millioner euro på nettopp integrering og sysselsetting.

Lenkeblokk Icon Les mer om effektkontrakter

Groruddalssatsingen 

Groruddalssatsingen i Oslo ønsker å teste ut effektkontrakter. De er helt i oppstarten, men håper å komme i gang i 2019. Målgruppa er førstegenerasjons innvandrere, bosatt i Groruddalen og som ikke har helse som hindrer inkludering i arbeidslivet. Målet er å få denne gruppa raskere ut i varig arbeid ved å finne nye løsninger og tiltak hos andre leverandører enn de vanligvis jobber med.

I Groruddalssatsingen er de særlig nysgjerrige på hva slags løsninger ulike sosiale entreprenører og ideell sektor kan bidra med. Gjennom å bruke effektkontrakter kan det offentlige skalere tiltak som viser seg å fungere godt for målgruppen, og avslutte tidligere og uten kostnad de tiltakene som ikke fungerer. Avtaleformen kan også lette samarbeid med for eksempel sosiale entreprenører og andre mindre tradisjonelle eller innovative aktører.

Vil du vite mer?

Kontakt Anne Romsaas i KS.