Publisert: 30.03.2023
Ved inngangen til ny IA-avtale i 2019 var det flere private barnehager påkoblet avtalen som ønsket å samarbeide med NAV Arbeidslivssenter i Trøndelag. Christine Nordgard ved Arbeidslivssenteret i Trøndelag melder om en høy gevinstrealisering som følge av dette initiativet.
Arena for å utvikle partssamarbeidet
Bakgrunnen for initiativet var at flere private barnehager ønsket en arena for å utvikle partssamarbeidet om arbeidsmiljøutvikling og erfaringsutveksling.
Dette tok Arbeidslivssenteret i Trøndelag til seg. De ville tenke nytt.
- Vi ønsket å finne en måte å imøtekomme barnehagenes behov for både utvikling, fagpåfyll og erfaringsdeling, på en måte som også var ressurseffektiv for oss. Dette har vært en av prioriteringene siden starten, forteller Nordgård.
Kontakt med det regionale hjelpeapparatet
Med dette behovet som bakgrunn, tok derfor Arbeidslivssenteret kontakt med det regionale hjelpeapparatet rundt barnehagene. Det regionale hjelpeapparatet omfatter Arbeidstilsynet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Bransjeprogrammet. I fellesskap kom de frem til hvordan de kunne imøtekomme behovet til barnehagene og hjelpe de på veien.
Resultatet ble en digital læringssti for utvikling av partssamarbeidet om arbeidsmiljøutvikling. Læringsstien er samlingsbasert for både partsgrupper og rollegrupper for ledere, tillitsvalgte og verneombud og beveger seg over ett år.
- I starten hadde vi flere samarbeidsmøter, der mange ideer ble løftet, "knadd" og vurdert. Deretter ble vi enige om å lage en digital "Læringssti for utvikling av partssamarbeidet om arbeidsmiljøutvikling" som vi i fellesskap utarbeidet og gjennomførte, og som interesserte barnehager kunne melde seg på, forteller Nordgård.
Neste steg ble å invitere private barnehager i Trondheimsområdet til et digitalt informasjonsmøte, der den partssammensatte gruppen informerte om både "selvhjelpsløsninger" som ligger på Arbeidsmiljøportalen og Bransjeprogrammet. De informerte også om hvordan Utdanningsforbundet og Fagforbundet kan bistå tillitsvalgte ute på arbeidsplassene, og støtten Arbeidslivssenteret kan gi til utvalgte enheter.
- På dette møtet informerte vi også om muligheten til å melde seg på den digitale læringsstien. Både før, under og i etterkant av samlingene har vi hatt samarbeidsmøter for å dele kunnskap og erfaringer, og evaluere og planlegge neste samling. Dette har vært helt uvurderlig, understreker hun.
Nordgård forteller at det regionale samarbeidet om arbeidsmiljøet har vært svært lærerikt for alle parter, men har også bidratt til en mer samordnet tjeneste til barnehagene hvor de kan dele erfaringer. Læringsstien har blant annet fått partene tettere på enhetene. Nordgård presiserer også hvor viktig det er å bruke digitale flater for å skape nye erfaringsfellesskap på en ressurseffektiv måte – både for barnehagene og hjelperne.
- At partene på regionalt nivå samarbeider godt, tenker vi er godt rollemodellarbeid. Å veksle mellom fellessamlinger og egne rollebaserte samlinger, har åpnet for en mer detaljert rolleforståelse for de ulike partene, avslutter hun.
Christine Nordgård, seniorrådgiver for NAV Arbeidslivssenter Trøndelag melder om et positivt partssamarbeid i utviklingen av den digitale læringsstien. Foto: Privat
Fakta om læringsstien
- Det arbeidsmiljø handler om, er blitt styrket hos alle parter
Også Anne-Lena Pedersen fra Utdanningsforbundet i Trondheim er full av lovord om dette initiativet, og mener at det har styrket dialogen og muligheten til å jobbe mot et felles mål om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Pedersen understreker at Læringsstien har bidratt til å ansvarliggjøre både styrere, tillitsvalgte og verneombud. Det har også bidratt til å løse opp mekanismer som kan hemme et godt partssamarbeid, mekanismer som man selv kanskje ikke er klar over at har hatt en hemmende effekt. Inntrykket er at kunnskapen om hva arbeidsmiljø egentlig handler om, er blitt styrket hos alle parter.
- Det var vært flott å være med på denne prosessen, spesielt med tanke på å se ressursene i hver enkelt rolle, og hvordan man kan spille hverandre gode gjennom egen og andres rolleforståelse. Det viktigste er et slikt arbeidsmiljøarbeid forankres i ledelsen, og at HMS- gruppene drar i samme retning, sier hun.
Hun vektlegger at det tar tid å avdekke hvor skoen trykker, og at det er viktig å prioritere tid over en periode for å få rutiner, system og dialog på plass.
- Dette er ingen «quick fix», og det krever at man tar et dypdykk i eget arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø er ferskvare, og gevinsten i form av mer stabilt personal, mindre sykefravær, glød og engasjement kommer om man jobber godt med eget arbeidsmiljø. Dette har vi sett resultat av, sier Pedersen.
Det som også er fint med læringsstien, i følge Pedersen, er at alle forbund står like sentrale, og man får mulighet til å ta opp viktige temaer.
Silje Furuhaug Sandum fra Fagforbundet er enig med Anne-Lena Pedersen og mener at Læringsstien er et flott tiltak for å fremme partssamarbeid og ikke minst ha en egen arena der man setter av tid til å snakke sammen – som kan være vanskelig å få til ellers i hverdagen.
- For Fagforbundet er det viktig at læringsstien setter fokus på det vi er på arbeidsplassen, nemlig samarbeidspartnere i arbeidet med å gjøre arbeidsplassen god for alle, sier hun.
For henne har den digitale læringsstien vist at et systematisk, grundig og imøtekommende arbeid er med på å legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø selv når en arbeidsplass kommer ut for en arbeidskonflikt.
- Vi har en positiv erfaring med dette arbeidet i private barnehager. Et godt arbeidsmiljø er viktig for de ansatte, men også for barna. Når de ansatte er trygge og trives på jobb, kan de bruke all sin energi på å gi barna gode dager. Det lønner seg for alle parter, understreker Sandum.
Økt psykologisk trygghet for ansatte i barnehagen
Også barnehagene melder om gevinster i arbeidet med den digitale læringsstien. Den internasjonale barnehagen Birralee i Trondheim ble med i læringsstien januar 2022 og viser til gledelige resultater i arbeidet. Daglig leder Silje Askjellerud forteller at de ansatte føler en reell medvirkning og likestilling fordi de kan gi innspill til ting som ikke fungerer.
- Partssamarbeidet har blitt styrket betraktelig. Vi har fått mer avklarte roller og ansvarsområder, og strukturene som vi har jobbet med i gruppa har påvirket strukturen i barnehagen. Disse tiltakene fungerer bra for å sjekke temperaturen på avdelingene, og vi opplever at informasjonen flyter lettere til ansatte, forteller Askjellerud.
I barnehagen har de blant annet lagt opp til medbestemmelsesmøter, med anonym rapport en gang i måneden. De har også lagt til rette for at tillitsvalgte i forkant får snakket med ansatte. På møtene kommer det frem stort og smått, alt fra behov for flere rutiner til samtaleemner som belastende arbeidsmiljø.
- Hvordan oppleves det å være ansatt? Hva kan gjøres bedre? Kan vi dra noen synergier mellom avdelingene? Ved å ta tak i disse spørsmålene har vi fått trygge tillitsvalgte som står i rollen sin og tar ansvar for medlemmene. Vi har også fått bedre kontakt og større psykologisk trygghet, nettopp fordi læringsstien har gitt leder mulighet til å møte ansatte der de er. Så det er utelukkende positivt, avslutter Askjellerud.
I Trøndelag har de laget en digital læringssti for arbeidsmiljøutvikling i barnehagene. Her fra siste samling partene hadde i februar. Skjermdump: Christine Nordgård.