Publisert: 10.12.2024
Artikkelen er oppdatert 19. desember med informasjon fra LO Kommune.
Forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv endte med brudd 4. desember. Det betyr at vi står uten en IA-avtale fra 1. januar 2025, for første gang siden avtalen først ble inngått i 2001.
Alle partene var enige om tiltakene arbeidsminister Tonje Brenna foreslo for å få ned sykefraværet, også om å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om hvordan sykelønnsordningen virker. Arbeidsgiverorganisasjonene kunne imidlertid ikke gå med på LOs krav om å frede sykepengeordningen mot enhver endring i fire år, men strakk seg til to år.
KS hadde et klart mandat fra Landstinget og Hovedstyret om en grundig utredning av sykelønnsordningen. Det er aldri blitt undersøkt hvordan ordningen virker på sykefraværet. KS mener det høye sykefraværet er et stort samfunnsproblem som alle parter har et ansvar for å løse.
Les KS' kommentarer til bruddet i IA-forhandlingene
Sykefraværsarbeid i lovverket
Selv om vi står uten en IA-avtale fra nyttår, vil mye av arbeidet med sykefravær og arbeidsmiljø fortsette som før, fordi det er nedfelt i lovverket:
- Sykefraværsoppfølging: Dialogmøter, oppfølgingsplan, tilrettelegging for sykemeldte, jf folketrygdloven og arbeidsmiljøloven
- Egenmeldingsordningen: Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren gi utvidet rett til å bruke egenmelding. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte, jf folketrygdloven. KS anbefaler fortsatt egenmeldingsordningen som lå i den utgåtte IA-avtalen; opptil åtte kalenderdager om gangen og opptil 24 kalenderdager i løpet av ett år.
- Arbeidsmiljøarbeid: Systematisk HMS-arbeid, jf. arbeidsmiljøloven med forskrifter.
- Partssamarbeid og medvirkning, jf. hovedavtalen og arbeidsmiljøloven
KS oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å fortsette med gode rutiner og godt arbeid med sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljøarbeid, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud lokalt.
Tiltak i IA-avtalen videreføres
Stortinget vil i statsbudsjettet for 2025 videreføre bevilgningene til disse IA-tiltakene:
- Bransjeprogram barnehage og sykehjem.
- Eksperttilskudd til ekstern hjelp i vanskelige sykefraværstilfeller.
- Arbeidslivssentrene.
- Arbeidsmiljøsatsingen (blant annet arbeidsmiljøportalen).
Fra 2026 vil ikke regjering og Storting være forpliktet til å finansiere disse eller andre tiltak. Men fordi høyt sykefravær er et stort samfunnsproblem, vurderer KS det som svært sannsynlig at nasjonale politikere vil bevilge penger til tiltak som bidrar til å redusere sykefraværet.
LO bryter samarbeidet med arbeidsgiverorganisasjonene
LO-sekretariatet vedtok 9. desember å bryte samarbeidet med alle arbeidsgiverorganisasjonene, også KS, som følge av bruddet i IA-forhandlingene.
KS har beklaget at LO bryter samarbeidet og uttrykt håp om at de gjenopptar det.
I en pressemelding konkretiserer LO noe. De vil ikke samarbeide med arbeidsgiverorganisasjonene «om IA-avtalens bransjeprogram, energisamarbeidet i kraftløftet og så videre.» LO vil fortsette å stille i dialog som regjeringen inviterer til. De vil også gjennomføre lønnsforhandlinger, arbeidsrettslige og avtalemessige tvistemøter og bistand til medlemmene. De står også fortsatt ved hovedavtalen, sier LO-lederen.
Informasjon fra Fagforbundet
Bruddet innebærer at alle forbund kutter bilateralt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene, ifølge informasjon som Fagforbundet har sendt til tillitsvalgte.
Her heter det at LO, Fagforbundet og de andre LO-forbundene ikke vil delta i samarbeid i form av møter/samlinger/konferanser o.l. som arbeidsgiverorganisasjoner har tatt initiativ til, eller som partene i fellesskap har blitt enige om å gjennomføre.
LO og deres forbund vil gjennomføre aktiviteter som følger av hovedavtale og/eller er avtalt i forbindelse med tarrifforhandlinger. Forpliktelser etter hovedavtale/tariffavtale vil også bli fulgt opp.
De vi også gjennomføre lønnsforhandlinger, arbeidsrettslige og avtalemessige tvistemøter og gi bistand til medlemmene.
Slik KS forstår det gjennom kontakt med LO Kommune, er samarbeidsbruddet rettet mot arbeidsgiverorganisasjonen KS, og ikke mot kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere, slik at partssamarbeidet lokalt fortsetter.
