Sykefraværet kostet kommunesektoren 14,5 milliarder kroner

Sykefraværet i kommunesektoren kostet samlet 30 milliarder kroner i 2023. Kostnadene er ganske jevnt fordelt mellom kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere og staten ved Nav. Statens andel er 15,8 milliarder kroner.

Her finner du modellen for kostnadsberegningen

Det aller meste av kommunesektorens kostnader til sykefravær ligger naturlig nok i arbeidsgiverperioden – 11 milliarder. Men arbeidsgivere har også noen kostnader utover denne perioden – til pensjon, deler av feriepenger og lønn utover 6 G. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift.

– KS dokumenterer her at sykefraværet koster mange milliarder kroner i en hardt presset kommuneøkonomi. Det er særlig interessant at kommunesektorens har milliardkostnader også utenom arbeidsgiverperioden. Vi må samarbeide med arbeidstakernes organisasjoner lokalt og nasjonalt for å redusere sykefraværet. Det er viktig for den enkelte arbeidstaker og for kommunesektorens økonomi og behov for arbeidskraft, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Beregn kostnaden i din kommune

Det legemeldte sykefraværet var 7,7 prosent i kommunene og 5,4 prosent i fylkeskommunene i 2023. Det egenmeldte sykefraværet er anslått å være omtrent 1,3 prosent. For arbeidslivet samlet var det legemeldte og egenmeldte sykefraværet 6,7 prosent.

Ansatte i kommunal sektor har rett til full lønn under sykdom i inntil ett år. Hovedregelen er at arbeidsgiver betaler sykepenger de 16 første dagene, mens staten betaler resten av året. 

Modellen kan brukes til å beregne kostnaden ved sykefravær i hver enkelt kommune og for de ulike tjenesteområdene. Hver kommune kan endre forutsetninger som er lagt inn for å få mer presise tall. Dokumentet inneholder instruksjon om hvordan modellen kan brukes.

Hvordan beregnes kostnaden?

Kostnad er i modellen definert som verdien av produksjonstapet når ansatte har sykefravær. Verdien av et dagsverk er summen av det arbeidsgiver betaler for det, og dette går tapt ved sykefravær. Kostnaden er det arbeidsgiver og staten betaler for arbeid som ikke utføres. Dette er uavhengig av om det settes inn vikar. Størstedelen er lønn, men inkluderer som nevnt også noen andre kostnader.  

Beregningene bygger på forenklinger og antakelser, og modellen fanger ikke opp alle aspekter ved regelverket for sykepenger og alle konsekvensene sykefravær i praksis har. Dette er nærmere beskrevet i rapporten.

Modellen bruker opplysninger om lønn og årsverk fra KS’ register for lønns- og personalopplysninger (PAI-registeret) og sykefraværstall fra Statistisk sentralbyrå. For egenmeldt sykefravær finnes det ikke detaljert statistikk på individnivå, og her brukes tall for kommunesektoren samlet.