Publisert: 15.03.2021
I dag la forsknings- og utdanningsminister Henrik Asheim fram stortingsmeldingen Utdanning til omstilling – Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning. I meldingen trekker regjeringen fram bredere og mer systematisk samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv som en forutsetning for å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans.
Stortingsmeldingen peker på fire innsatsområder:
- Aktørene må styrke samarbeidet på tvers av sektorene og på flere nivå
- Høyere utdanning må bli mer åpen og tilgjengelig for flere
- Vi må øke bruken av studentaktive lærings- og undervisningsformer
- Vi må ha mer og bedre praksis
KS er positive til at meldingen i tillegg fremhever styrket kultur for innovasjon og entreprenørskap i utdanningene, som et gjennomgående tema. Å tørre å tenke nytt vil være en verdifull og etterspurt egenskap i landets kommuner i årene som kommer. Fremtidens medarbeidere spiller en svært viktig rolle i omstilling og fornyelsen av offentlig sektor. Kommunene trenger sterke kompetansemiljøer og flinke folk som våger å tenke nytt og er innstilt på å lære gjennom hele arbeidslivet.
KS vil gjennomgå tiltakene som er skissert i meldingen og komme tilbake til regjeringen med et mer detaljert innspill.
Mer og bedre praksis
I meldingen skriver regjeringen at de vil gjennomgå regelverket for kvalitet i praksis, og utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for utdanning av helse- og sosialfagstudenter.
KS har gjentatte ganger spilt inn behovet for tiltak knyttet til praksis i kommunal sektor, og på noen punkter har vi blitt hørt. Blant annet er KS positive til forslaget om å videreføre Dikus praksispilot for å utvikle kvalitet og kapasitet på praksis i helse- og sosialfagutdanningene, samt forslaget med å utrede en praksiskoordinatorfunksjon for å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og kommuner.
KS savner mer konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig antall veiledere med formell veiledningskompetanse som utvikles videre i organisasjonen. Vi har også etterspurt lovfestet ansvar for veiledet praksis i kommunene på tilsvarende måte som i spesialisthelsetjenesten (KS Hovedstyrets vedtak, sak 14/38), forutsatt tilstrekkelig finansiering. Videre er det behov for bedre ordninger som kan sikre at også distriktskommuner tiltrekker seg praksisstudenter.
KS stiller seg foreløpig spørrende til forslag om å utrede hvordan private aktører som leverer tjenester til det offentlige, skal få et ansvar for å bidra til utdanning av helse- og sosialfagsstudenter. KS vil komme tilbake til dette og andre forslag til tiltak i et utdypende innspill.
Styrket samarbeid
Denne meldingen handler om hvordan man kan fremme samarbeid og mer systematisert dialog om kompetansebehov. Fylkeskommunene har et strategisk ansvar for regional kompetansepolitikk, og for å bidra til å styrke tilgangen på relevant arbeidskraft i regionene. De drifter Kompetanseforum som er regionale samarbeidsorgan for bl.a. utdanningstilbydere og etterspørrere av kompetanse. I tillegg deltar partene i arbeidslivet som har til hensikt å få en god balanse mellom tilbud og etterspørsel av nåværende og fremtidig kompetanse.
Overnevnte er viktig å vektlegge i regjeringens foreslåtte tiltak om å åpne for at institusjonene selv kan få vurdere om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal inngå i regionale kompetansefora eller andre former for partnerskap, uten å søke Kunnskapsdepartementet om dette på forhånd. Uavhengig av modell for partnerskap vil KS understreke viktigheten av at kommuner og fylkeskommuner er godt representert. KS forventer at regionale kompetanseforum framheves som sentrale fora for å etablere møteplasser og styrke samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet.
KS er en av partene i den nye intensjonsavtalen med Kunnskapsdepartementet, UHR, partene i arbeidslivet og frivilligheten. Dette er et av tiltakene i stortingsmeldingen som skal sikre et bredere og enda mer systematisk samarbeid for å øke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.
- I samarbeid med partene i avtalen, skal KS jobbe for å bidra til å styrke det konkrete samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet, sier avdelingsdirektør for Arbeidsgiverpolitikk i KS, Marit Roxrud Leinhardt.
Prosjekter for økt arbeidsrelevans
I dag lyser også regjeringen ut 151 millioner kroner til prosjekter som skal gi økt arbeidslivsrelevans i utdanningene, styrke studentens læring og møte arbeidslivets behov, samt prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive lærings- og vurderingsformer.
- Dette er et veldig positivt tiltak, og det vil bli avgjørende med bred representasjon fra kommuner og fylkeskommuner inn i disse prosjektene for å sikre arbeidsrelevans i viktige tjenesteområder som helse- og omsorg, oppvekst og utdanning, sier Leinhardt.
Innspill fra KS om praksis i kommunal sektor ifm. Arbeidsrelevansmeldingen