NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2004 SKOLE OG UTDANNING PÅ DAGSORDENEN? EN UNDERSØKELSE AV KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE TOPPLEDERE SIN OPPMERKSOMHET OM INNHOLDET I SKOLE OG UTDANNING Unn Doris Bæck og Toril Ringholm NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Den politiske og administrative toppledelsens engasjement for skolen i 4458 kommuner og fylkeskommuner" Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref 034010 Kommunenes Sentralforbund Status Dokumentnr Dokumenttype Åpen Rapport SF 01x/år Ant sider ISSN ISBN 0804-6069 82-7697-181-4 115 Dato Prosjektleder Signatur 2.2.2004 Torill Ringholm Forfatter (e) Unn Doris Bæck og Toril Ringholm Tittel Skole og utdanning på dagsordenen? Resymé Undersøkelsen viser at toppledere i norske kommuner og fylkeskommuner ikke opplever at de sidene ved skole og utdanning som de mener er viktigst å satse på, kvalitet og innhold, gjenspeiles i de sakene som er på sakskartet i de besluttende organer. Her har fortsatt saker som angår økonomi og skolebygninger en dominerende posisjon. Om vi sammenligner mellom ulike sektorer, tyder en gjennomgang av et utvalg slike sakskart på at kvalitetsspørsmål innenfor skole og utdanning opptrer oftere enn kvalitetsspørsmål innenfor andre sektorer. Topplederne deltar i en rekke formelle og uformelle fora knyttet til skole- og utdanningsområdet. De mener selv at deres engasjement omkring innholds- og kvalitetssiden av skolens virksomhet har økt de siste årene, en oppfatning som også de hovedtillitsvalgte for undervisning i noen grad deler. Topplederne gir uttrykk for å ha liten kapasitet for å utvikle et sterkere engasjement på dette området. De faktorene som sterkest synes å bidra til å stimulere engasjementet, er direkte kontakt med det som skjer i skolen, samt oppbygging av kunnskap om skoleområdet. Generelt finner vi svært små forskjeller mellom kommuner og fylkeskommuner. Emneord Skole, innhold, kvalitet, toppledelse, dagsorden Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ E-post: Telefon: Telefaks: admin@samf.norut.no +47 77 62 94 61 +47 77 62 94 00 FORORD Denne rapporten utgjør dokumentasjonen fra prosjektet ”Den politiske og administrative toppledelsens engasjement for skolen og utdanningen i norske kommuner og fylkeskommuner”. Prosjektet er et oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund og startet opp høsten 2003. Unn Doris Bæck og undertegnede har stått for gjennomføringen av prosjektet, med god assistanse fra Jutta Birnbickel. Hun har hatt jobben med utsending og punching av spørreskjema. Underveis har vi hatt gode hjelpere som har bidratt med kommentarer. Liv Buen og Margoth Hovda Lien kommenterte utkast til spørreskjema og kom med verdifulle forslag til forbedringer. Referansegruppa til prosjektet, som har bestått av rådmannsutvalget i Nordland, har lest gjennom og kommentert så vel undersøkelsesopplegg som utkast til deler av rapporten. Deres innsiktsfulle kommentarer har vært viktige for sluttproduktet. Vi vil også takke KS, ved Kari Anne Osborg, Eva Lian og Katrine Nikolaisen, for et godt samarbeid, preget av forståelse og konstruktive diskusjoner. Toril Ringholm Tromsø, februar 2004 v INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD............................................................................................................... V INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................VII 1 SAMMENDRAG.............................................................................................. 1 1.1 FORMÅL, BAKGRUNN OG AVGRENSNING ...................................... 1 1.2 DATAMATERIALET................................................................................ 1 1.3 DE VIKTIGSTE RESULTATENE............................................................ 2 1.4 FOKUS FOR VIDERE UTVIKLINGSARBEID....................................... 4 2 UNDERSØKELSEN OG BAKGRUNNEN FOR DEN .................................. 5 2.1 INNHOLD OG KVALITET PÅ TOPPLEDERNES DAGSORDEN?...... 5 2.2 BAKGRUNNEN FOR UNDERSØKELSEN ............................................ 6 2.3 RAPPORTENS OPPBYGGING................................................................ 8 3 OM DAGSORDENBEGREPET...................................................................... 9 3.1 HVA ER EN DAGSORDEN?.................................................................... 9 3.2 FORMELL OG UFORMELL DAGSORDEN......................................... 10 4 DATAGRUNNLAGET.................................................................................. 13 4.1 SPØRRESKJEMA.................................................................................... 13 4.2 DAGSORDENANLYSE.......................................................................... 14 4.3 CASE-STUDIER...................................................................................... 15 5 ENGASJERER TOPPLEDERNE SEG I SKOLE OG UTDANNING?........ 17 5.1 HVA MENER VI MED ”KVALITET” OG ”INNHOLD”?.................... 17 5.2 DEN FORMELLE DAGSORDENEN..................................................... 18 5.2.1 Hvilke saker kommer på sakskartet? ............................................... 18 5.2.2 Hvilke saker mener topplederne er viktige? .................................... 22 5.2.3 Deltakelse i formelle fora................................................................. 26 5.3 DEN UFORMELLE DAGSORDENEN.................................................. 31 5.3.1 Hvem har topplederne uformell kontakt med? ................................ 31 5.3.2 Toppledernes informasjonsinnhenting............................................. 35 5.4 VURDERING AV EGET ENGASJEMENT........................................... 38 5.4.1 Oppfatninger om eget engasjement ................................................. 39 5.4.2 Hvor viktig oppleves egen deltakelse? ............................................ 41 5.5 HVORDAN KOMMER SAKER PÅ DAGSORDENEN? ...................... 45 5.5.1 Strukturdebatt og plan i Vågan kommune ....................................... 46 5.5.2 Lang tradisjon i Nordland fylkeskommune ..................................... 47 5.5.3 ”Den gode skole” som prosjekt i Røyken kommune....................... 48 5.6 OPPSUMMERING................................................................................... 49 6 VIKTIGE FAKTORER FOR Å FREMME KVALITET I SKOLEN............ 52 6.1 HVILKE FAKTORER ER VIKTIGST?.................................................. 52 6.1.1 De kommunale toppledernes rangering ........................................... 52 vii 6.1.2 De fylkeskommunale toppledernes rangering .................................58 6.2 HVEM ER PÅDRIVERNE? .....................................................................61 6.2.1 Pådrivere i kommunene ....................................................................62 6.2.2 Pådrivere i fylkeskommunene ..........................................................63 6.2.3 Variasjon etter politisk tilhørighet ....................................................65 6.3 AKSJONER OG MEDIEOPPMERKSOMHET SOM PÅDRIVERE......66 6.4 OPPSUMMERING ...................................................................................67 7 HVA MENER DE TILLITSVALGTE?..........................................................69 7.1 HVEM ER VIKTIGE PÅDRIVERE.........................................................69 7.2 HVEM GJØR BEST INNSATS FOR SKOLEUTVIKLING?.................70 7.3 VURDERING AV UTVIKLINGSTREKK ..............................................71 7.4 OPPSUMMERING ...................................................................................73 8 KAN ENGASJEMENTET BLANT TOPPLEDERNE ØKES? .....................75 8.1 HVA STIMULERER ENGASJEMENTET?............................................75 8.1.1 Hva engasjerer de kommunale topplederne?....................................75 8.1.2 Hva engasjerer de fylkeskommunale topplederne? ..........................76 8.2 ERFARINGER FRA CASE-STUDIENE.................................................79 8.2.1 Kunnskap ..........................................................................................79 8.2.2 Konflikt.............................................................................................80 8.2.3 Kontinuitet ........................................................................................80 8.3 DEN KOMMUNALE TOPPLEDELSEN OG REKTORENE.................82 8.4 OPPSUMMERING ...................................................................................83 REFERANSER.....................................................................................................85 OVERSIKT OVER TABELLER .........................................................................86 OVERSIKT OVER FIGURER.............................................................................90 APPENDIX...........................................................................................................91 viii 1 SAMMENDRAG 1.1 FORMÅL, BAKGRUNN OG AVGRENSNING Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Det ble igangsatt høsten 2003. Formålet med prosjektet er at det skal utgjøre et kunnskapsgrunnlag for kommuner og fylkekommuner og for Kommunenes Sentralforbund når det gjelder å sette i gang tiltak for å skape engasjement om innhold og kvalitet i skole og utdanning. I denne undersøkelsen er det de kommunale og fylkeskommunale toppledernes dagsorden når det gjelder innhold og kvalitet i skole og utdanning som står i fokus. Bakgrunnen for undersøkelsen er sammensatt. Dels finner vi den i tidligere undersøkelser, som har vist at disse spørsmålene generelt er lite fokusert i kommunene, dels finner vi den i de senere års utvikling både innenfor offentlig sektor generelt, der kvalitetsutvikling står i fokus i mange sammenhenger og der skolekvalitet er særlig fokusert fra sentralt hold. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte topplederne fordi dette er en gruppe kommunale og fylkeskommunale aktører som betraktes som viktige med hensyn til å bringe nye saksområder opp til debatt og få dem plasser på sakskartet til besluttende organer. Topplederne er samtidig en gruppe som en ikke har mye kunnskap om fra før når det gjelder spørsmålet om den oppmerksomhet skole og utdanning får i kommuner og fylkeskommuner. Utgangspunktet for kartleggingen av toppledernes dagsorden har vært en vid definisjon av selve dagsordenbegrepet. I det ligger at vi ikke har avgrenset den til bare å omfatte de formelle beslutningsarenaer som topplederne deltar i innenfor dette feltet. Også et visst spekter av uformelle kontakter er fanget opp, i likhet med hva som er viktige kilder til informasjon. Når det gjelder den innholdsmessige siden av dagsordenen, er denne undersøkt ved å se på hva topplederne mener er viktige faktorer for den videre utvikling av skole- og utdanningsfeltet. 1.2 DATAMATERIALET Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av tre datasett: 1) spørreskjema til et representativt utvalg kommunale og fylkeskommunale toppledere, og til hovedtillitsvalgte i et mindre utvalg av kommuner, 2) undersøkelse av sakslisten til et utvalg kommunestyremøter og fylkesutvalgsmøter og 3) case-studier av to kommuner og en fylkeskommune. Som toppledere er i denne sammenheng regnet ordfører, rådmann, leder av komite eller utvalg for skolesaker samt 1 skolesjef, i kommunene, og fylkesordfører, fylkesrådmann eller administrasjonssjef, leder for komité eller utvalg for utdanningssaker og utdanningssjef i fylkeskommunene. Case-studiene omfatter Nordland fylKeskommune, Røyken kommune i Buskerud og Vågan kommune i Nordland. 1.3 DE VIKTIGSTE RESULTATENE Undersøkelsen viser at en vesentlig andel av de sakene som er på dagsordenen i kommunestyrene og i fylkesutvalgsmøter, handler om skolesektoren. I kommunene finner vi flere saker som angår innhold og kvalitet i skolesektoren enn vi finner saker som angår disse aspektene i pleie- og omsorgssektoren og teknisk sektor. Dette er basert på registrering av tittelen på saker som har vært tilbehandling i første halvdel av 2003. I fylkeskommunene ligger innholdssiden i skolen omtrent likt med kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og kvalitet i samferdselssektoren, ut fra samme type registrering av fylkestingssaker. Ser vi på hvordan topplederne opplever at fokuset fordeler seg innenfor skole- og utdanningsområdet, er spørsmål om økonomi og om bygningsmessige forhold fremdeles mest fokusert i de sentrale organer, både i kommuner og fylkeskommuner, selv om denne tendensen er svakere i fylkekommunene. Slik sett ser det ut til at det ikke har skjedd en nevneverdig forandring i tiden som er gått siden Nordlandsforskning sin kartlegging i 2000. Samtidig gir topplederne i kommunene klart og tydelig uttrykk for at nettopp innhold og kvalitet i skole og utdanning er de områdene som det nå er størst behov for å satse på. Både i kommunene og fylkeskommunene kommer kvalitet i skolene best ut både i konkurranse med to andre sektorer, og i konkurranse med andre sider av skolepolitikken. Forklaringen på dette ”misforholdet” mellom hva som faktisk er på sakskartet og hva topplederne mener er viktig, kan finnes i flere forhold. For det første kan det være et uttrykk for manglende kunnskap om skole- og utdanningsfeltet. For å bidra til å få et tema på sakskartet, må en ha kunnskap om feltet, og case-studiene viser tydelig at det er behov for slik kunnskap i kommunene. De viser også at det å satse på skolering av politikerne virker motiverende og gir dem en opplevelse av å trenge gjennom ”stammespråket” i skolen. For det andre kan det tenkes at selv om topplederne mener at innhold og kvalitet i skolen er det som er viktigst å satse på, er det likevel slik at saker som handler om teknisk standard og økonomi, presser seg fram. Dersom taket ramler ned eller 2 golvet angripes av mugg, er det en krisesituasjon som skyver andre, mer ”esoteriske” spørsmål i bakgrunnen. For det tredje er det i realiteten ikke vanntette skott mellom innhold, teknisk standard og økonomi. Derfor kan det hende at kvalitets- og innholdsaspektet er mer på sakskartet enn vår klassifisering gir uttrykk for. Samtidig er det tankevekkende i alle fall, at det er disse aspektene som trer fram gjennom en kartlegging som er basert på sakens navn. Ser vi på hvilke fora og skolerelaterte arenaer topplederne deltar på, er det selvsagt skolesjefene som er de mest aktive. Vi finner imidlertid at også de andre topplederne jevnt over er relativt aktive i både formelle og uformelle sammenhenger. Det varierer noe med hensyn på hvilke arenaer de deltar mest og minst i. Det gjelder både i kommuner og fylkeskommuner. I dette spørsmålet har vi ikke relevant sammenligningsgrunnlag, verken fra tidligere undersøkelser eller i forhold til andre sektorer. Der er derfor vanskelig å ha en oppfatning av om skole- og utdanningsområdet kommer godt eller dårlig ut. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i forkant av kommune- og fylkestingsvalget 2003, men det er en overraskende liten andel av denne deltakelsen som har sammenheng med valgkampen. Vi har med andre ord med et dagligdags fenomen å gjøre. Topplederne har også meninger om hva som er viktige faktorer for å fremme kvalitet i skolen. Andelen som svarer ”vet ikke” på dette spørsmålet er forsvinnende liten. Rektorene trer fram som en nøkkelfaktor, både i de kommunale og de fylkeskommunale toppledernes vurderinger. Lærernes kompetanse er også vurdert som svært viktig. På spørsmål om hvem som er de viktigste pådriverne for utviklingsarbeid i skolen, i egen kommune, er det også rektorene som rangerer høyest. Samtidig viser erfaringer fra case-studiene at det er en viss uro med hensyn til at rektorene styrker sin posisjon i det kommunale styringssystemet ved overgangen fra en tradisjonell etatsmodell til en to-nivåmodell. Dette må ses i sammenheng med at politikerne generelt oppfattes som lite aktive på skoleområdet og helt klart ikke betraktes som pådrivere i utviklingsarbeidet. De hovedtillitsvalgte i kommunene deler et stykke på vei de kommunale toppledernes oppfatninger om at toppledelsens engasjement for innholdssiden i skolen er styrket de siste årene. Det må likevel påpekes at de tillitsvalgte er mer nøkterne i sine vurderinger på dette punktet enn topplederne er selv. De er heller ikke særlig enige i at toppledelsens engasjement er godt, når en ser det i sammenheng med at de også har andre områder å ivareta. Fra de tillitsvalgtes synspunkt er det med andre ord et forbedringspotensial, mens toppledelsen heller 3 mer til oppfatningen om at engasjementet er så godt som en kan vente, ut fra forholdene. 1.4 FOKUS FOR VIDERE UTVIKLINGSARBEID Gjennom en kombinasjon av data fra spørreskjemaene og fra case-studiene trer det fram et sett av faktorer som synes viktige for et eventuelt utviklingsarbeid på dette området. Blant disse faktorene trer kunnskap og kontakt med enkeltskoler og/eller prosjekt- og utviklingsarbeid fram som særlig viktige. Andre faktorer som er identifisert som viktige med hensyn til å sette innhold og kvalitet i skole og utdanning på dagsordenen, og med hensyn å vedlikeholde en dagsorden for innhold og kvalitet, er konflikt og kontinuitet. Formodentlig finnes det en mengde måter å kombinere disse faktorene på. 4 2 UNDERSØKELSEN OG BAKGRUNNEN FOR DEN Spørsmål som angår innhold og kvalitet i skole og utdanning er stadig under debatt. Politiske signaler og tiltak fra sentralt nivå går ut på å sette større fokus på disse sidene av skolesektoren, og rundt om i kommunene foregår det et betydelig utviklingsarbeid på dette området. Samtidig er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvem som egentlig er engasjert i dette arbeidet og på hvilken måte engasjementet kommer til uttrykk. Skolesektoren utgjør en vesentlig del av kommunenes og fylkeskommunenes samlede virksomhet. I fylkeskommunene har videregående utdanning økt sin andel betraktelig etter at ansvaret for sykehusene ble overført til staten. Spørsmålet er: Avspeiles dette i toppledernes oppmerksomhet og dagsorden? Det er dette spørsmålet som ligger til grunn for den undersøkelsen som denne rapporten presenterer resultater fra. Dette kapitlet presenterer problemstillingen og gir en skisse av den faglige og politiske sammenhengen som begrunner den. 2.1 INNHOLD OG KVALITET PÅ TOPPLEDERNES DAGSORDEN? Den overordnede problemstillingen i dette prosjektet er: I hvilken grad er spørsmål om innhold og kvalitet på den kommunale og fylkeskommunale toppledelsen sin dagsorden? Dette er et spørsmål som, enkelt som det kan fortone seg, krever avklaringer på flere punkter: For det første med hensyn til hva vi mener med dagsorden, for det andre hva vi mener med kvalitet og innhold og for det tredje hvem som inkluderes i betegnelsen toppleder. Dette skal vi komme tilbake til i tur og orden. Problemstillingen rommer også et sett av delproblemstillinger. Disse vil tre fram i analysen av datamaterialet og skal bare kort skisseres her. Først og fremst dreier det seg om å identifisere toppledelsens agenda når det gjelder skole og utdanning. Hvor ofte og på hvilke måter er denne gruppen aktører engasjert i slike spørsmål? Den andre kategorien av delproblemstillinger handler om å forklare det mønsteret som trer fram. En dagsorden bygges gjennom et samspill av politiske preferanser og verdier, strukturelle forklaringer, offentlig oppmerksomhet og lokale forhold. Rammene for dette prosjektet gjør at vi ikke har hatt ambisjoner om å trenge dypt ned i arsenalet av mulige forklaringsfaktorer. Identifiseringen av toppledelsens dagsorden har klart vært den vesentlige delen av prosjektet. 5 Vi har likevel valgt å undersøke om dagsordenen på viktige punkter varierer med en del generelle strukturelle og institusjonelle forhold, som kommunestørrelse, sentralitet og partipolitiske forhold. Kommunestørrelse kan f eks slå ut på ulike måter. Den ene siden er at store kommuner har flere arbeidsoppgaver og mer virksomhet å ivareta, og at sektorinterne vurderinger av kvalitet og innhold dermed ikke når opp i konkurransen om toppledelsens oppmerksomhet. På den andre siden innebærer dette også flere fagpersoner; et større faglig miljø som kan medvirke til å sette kvalitet og innhold på dagsordenen. Partipolitiske skillelinjer gir gjerne heller svake utslag på kommunenivå. Tradisjonelt har andre konfliktlinjer ofte vist seg å være vel så viktige i lokale politiske spørsmål. Det er likevel et poeng å undersøke om ulik partitilhørighet gir ulik grad av oppmerksomhet om skole og utdanning på lokalt nivå, fordi dette er et tema som har vært sterkt framme i den politiske debatten, f eks i forbindelse med lokalvalgene i 2003. En annen type forklaringsfaktorer kan ligge i lokale forhold, som f eks at aksjoner og pressgruppevirksomhet, gjerne i et samspill med stor medieoppmerksomhet, er med på å løfte fram saker som handler om innhold og kvalitet. Formålet med denne analysen er å bidra til at arbeidet med innhold og kvalitet i skole og utdanning forbedres på både lokalt og regionalt nivå. Den rollen som denne undersøkelsen kan spille i en slik sammenheng, er ved å identifisere et mulig forbedringspotensial. Dette utgjør en delproblemstilling i seg selv. 2.2 BAKGRUNNEN FOR UNDERSØKELSEN Ifølge Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Opplæringslova, er det kommunen som har ansvar for organisering og drift av grunnskolen, mens fylkeskommunens ansvar gjelder videregående utdanning. Dette ansvaret omfatter så vel fysisk og pedagogisk tilrettelegging som økonomisk og administrativ. Kommunene er pålagt å ha pedagogisk konsulent eller veiledningstjeneste overfor skolene. Samtidig er det et faktum at staten tradisjonelt har hatt en betydelig rolle innenfor grunnskolen, for det første ved å være den sentrale myndighet for utforming av lover og retningslinjer og for det andre gjennom etablering av sentrale veiledningsinstanser og gjennomføring av en rekke forsøks- og 6 utviklingsprogram. Tidligere lå ansvaret for utviklingsarbeid i skolene i departementet, men dette har de siste årene vært ivaretatt gjennom Læringssenteret. Slik sett kan en si at grunnskolen i lang tid har vært et område der både stat og kommune har kunnet øve innflytelse over virkemidlene, og der graden av kommunal autonomi har vært relativt høy (Kjellberg 1979, kap 7). Spørsmålet er imidlertid i hvor stor grad kommunene har benyttet seg av de frihetsgradene de har hatt. Resultatene fra en undersøkelse som ble gjennomført av Nordlandsforskning i 2000, tyder på at det politiske engasjementet i kommunene når det gjelder skolesektoren, først og fremst handler om fysisk tilrettelegging og driftsmidler (Madsen 2000:94). Spørsmål som angår innhold og kvalitet er kommunepolitikerne betydelig mindre opptatte av. Mens disse spørsmålene er på dagsordenen i 90% av skolene, er det bare 17% av kommunenes overordnede politiske organer som har behandlet slike spørsmål (Madsen 2000:97). Den samme undersøkelsen viser imidlertid også at kommuneadministrasjonen, ved skolesjef og/eller pedagogisk konsulent, ivaretar kontakten med skolene gjennom månedlige fellesmøter med rektorene og gjennom besøk ved den enkelte skole. Undersøkelsen forteller ikke spesifikt i hvilken grad spørsmål omkring innhold og kvalitet blir diskutert på disse møtene, men det er nok rimelig å anta at det skjer. Det er skolesjefenes og pedagogisk konsulent sin kontakt med skolene som er undersøkt her. Vi finner følgelig ikke opplysninger om eventuell kontakt mellom andre administrative eller politiske ledere og skolene. Fylkeskommunene er ikke omfattet av undersøkelsen. Disse forskningsresultatene er basert på data som ble samlet inn for fire år siden, og i mellomtiden har det skjedd strukturelle endringer som i høy grad kan ha påvirket utviklingen når det gjelder kommunenes engasjement overfor skolen. For det første har Utdannings- og forskningsdepartementet intensivert sin innsats for å fremme lokal kvalitetsutvikling, f eks gjennom ordningen med bonusskoler og demonstrasjonsskoler. Et kraftig signal om at kommunene får større ansvar for skolene er også overføring av forhandlingsansvaret for lærerne fra stat til kommune. Fylkeskommunene har også gjennomgått endringer som kan ha bidratt til et sterkere fokus på utdanningssektoren. For det første er de frigjort fra ansvaret for sykehussektoren, og utdanning er nå den største sektoren innenfor fylkeskommunal virksomhet. For det andre er rollen som regional utviklingsaktør vesentlig tyngre vektlagt enn tidligere. Kompetanse og utdanning spiller en betydelig rolle i tenkingen om regional utvikling, og det er derfor naturlig å ha forventninger om at dette vil skape økt fokus på hvilken rolle utdanningsetaten kan spille i en slik sammenheng. 7 Når denne undersøkelsen dreier seg om hvorvidt den kommunale og fylkeskommunale toppledelsen har spørsmål om innhold og kvalitet på sin dagsorden, er dette forankret i det som er påpekt tidligere; at vi vet at det er en jobb for sektoradministrasjonen å engasjere seg i skolespørsmål, men at nettopp denne typen spørsmål i svært liten grad behandles i de overordnede politiske organer. Generelt vil det være slik i en hierarkisk organisasjon, at engasjement i en sak eller omkring et tema fra toppledelsen sin side er et signal om at dette oppfattes som viktig. Eller omvendt: Dersom innhold og kvalitet i skolen virkelig oppfattes som viktig i kommuner og fylkeskommuner, vil det være noe som toppledelsen er opptatt med. I tidligere undersøkelser om skole- og utdanningssektoren er det ikke satt direkte fokus på nettopp dette spørsmålet. Undersøkelsen gir slik sett kunnskap om et spørsmål der det finnes lite kunnskap fra før. I tillegg har vi det forhold at de data som indikerer noe om toppledelsens engasjement, slik som den nevnte undersøkelsen fra Nordlandsforskning (Madsen 2000) om hvorvidt saker som angår innhold og kvalitet blir behandlet i overordnede politiske organer, gir grunnlag for antagelser om at toppledelsen er svært lite engasjert i disse spørsmålene. På denne bakgrunn framstår det som viktig å kartlegge nettopp toppledelsens dagsorden på dette området. For det første for å komplettere bildet av kommunenes engasjement og aktivitet for disse aspektene ved skolesektoren, og for det andre for å identifisere områder der utviklingsarbeid kan ha en positiv effekt. I tillegg vil det være viktig i noen grad å undersøke om det har skjedd en utvikling på dette området de siste årene. 2.3 RAPPORTENS OPPBYGGING Første del av rapporten, kapitlene 2 og 3 og 4, presenterer bakgrunnen, de faglige avgrensningene og den metodiske tilnærmingen til kartleggingen. I kapittel 5, 6 og 7 legger vi fram data fra de tre undersøkelsene som er gjennomført: Spørreskjema, analyse av sakskart og case-studier. Kapittel 5 er en presentasjon av toppledernes dagsorden, der både formelle og uformelle sider er registrert. Kapitlet viser også gjennom eksempler fra case-studiene ulike måter å sette innholds- og kvalitetssiden ved skolen på dagsordenen. I kapittel 6 ser vi på hva topplederne selv mener er viktige faktorer og pådrivere i arbeidet med skoleutvikling og i kapittel 7 presenterer vi de vurderingene hovedtillitsvalgte i kommunene har på et lite utvalg av disse spørsmålene. I kapittel 8 vurderer vi de funn som er gjort i forhold til formålet med undersøkelsen, som er å være et bidrag i det framtidige utviklingsarbeidet. 8 3 OM DAGSORDENBEGREPET En politisk dagsorden kan bygges gjennom svært ulike prosesser, og kan komme til uttrykk på ulike måter. Et nytt tema kan trenge en ”modningsfase” med informasjonssøking, uformelle kontakter og samtaler før det får et formalisert uttrykk, og for eksempel kommer til syne i besluttende organer. Dette kapitlet gjør rede for det perspektivet på dagsordenbegrepet som ligger til grunn for utformingen av denne undersøkelsen. 3.1 HVA ER EN DAGSORDEN? Begrepet dagsorden brukes på forskjellige måter og med ulike presisjonsnivå. Dagsordenen for et møte er listen over saker som skal behandles i møtet, mens begrepet ”den politiske dagsordenen” favner spekteret av spørsmål eller problemer som for tiden er opp til politisk debatt. Begge disse forståelsene av dagsordenbegrepet har et tidsaspekt og et prioriteringsaspekt ved seg, uttrykt i Dearing og Rogers’s definisjon: An agenda is a set of issues that are communicated in a hierarcy of importance at a point in time. (Dearing and Rogers 1996:2) Denne definisjonen innholder også en forståelse av at når noen saker er på den politiske dagsordenen, er det andre som holdes utenfor. En politisk dagsorden kan bygges gjennom svært forskjellige prosesser. En mulighet er at plutselige og uventede hendelser eller samfunnsendringer kan gjøre at et tema helt uventet settes på dagsordenen til politiske organer som ikke tidligere har hatt dette som tema. En annen er den langsomme og møysommelige prosessen med å skape interesse, kanskje gjennom en kombinasjon av å introdusere generelle problemstillinger og å lansere enkeltsaker som er egnet til å fange interessen. Sentrale enkeltaktører kan i slike tilfeller være opptatt av et tema eller problemområde på ulike måter, uten at det kan avleses på dagsordenen til politiske organer som de deltar i. Det kan komme til uttrykk som deltakelse i samfunnsdebatten, som uformelle samtaler med andre som er engasjert i dette feltet eller som aktiv kunnskapsinnhenting. Litteraturen om dagsordenbygging gir ikke en klar og utvetydig definisjon av når en sak eller et spørsmål kan betraktes som satt på dagsordenen. Det henger sammen med variasjoner i oppfatningene om hva som er å betrakte som en politisk prosess; når er et spørsmål fanget opp i det politiske systemet? Enkelte vil avgrense det politiske systemet til det formelle beslutningsapparatet, mens 9 andre også vil inkludere større eller mindre deler av omgivelsene. En mye brukt beskrivelse av disse to politikkoppfatningene, er det beslutningsorienterte og det prosessorienterte perspektivet. I sin rendyrkede form er det beslutningsorienterte perspektivet et perspektiv som legger stor vekt på de formelle sidene ved den politiske prosessen, mens det prosessorienterte er mer åpent for prosessens uformelle aspekter. Et beslutningsorientert perspektiv gjør det på mange måter enklere å avgrense en politisk prosess, og har slik sett et analytisk fortrinn. Problemet er at en dermed står i fare for å ikke fange opp viktige sider ved det problemområdet som studeres. På den andre siden kan et prosessorientert perspektiv gjøre analysen utflytende og uoversiktlig ved at for mange elementer trekkes inn. På dette dilemmaet finnes det ikke et allmenngyldig svar, ut over det å foreta avgrensningene i tråd med sitt beste faglige skjønn og selvsagt på en måte som står i forhold til det spørsmålet som skal besvares. 3.2 FORMELL OG UFORMELL DAGSORDEN Som det går fram av det foregående, kan en med bakgrunn i de strukturelle endringene på skoleområdet ha forventninger om at beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner er mer opptatt av de spørsmålene som angår innhold og kvalitet enn det som var tilfellet for noen år siden. Samtidig må en være åpen for at dette kan være en prosess som tar tid. En kan neppe ha forventninger om dramatiske forandringer i forhold til det som kom fram i undersøkelsen som ble gjort av Nordlandsforskning i 2000 (Madsen 2000). Det kunne en hatt dersom de endringene som er beskrevet hadde preg av nasjonal krise eller en annen form for akutt situasjon, f eks ved at store deler av dagens læreplanverk ble opphevet og de enkelte kommunene fikk ansvar for på kort tid å utvikle sine egne, basert på lokale behov og muligheter. Derfor er det etter vår oppfatning viktig å ha en relativt romslig tilnærming til hva vi betrakter som toppledelsens dagsorden. Dersom vi bare undersøker antall saker innenfor dette området som er til behandling i kommunenes besluttende organer, og toppledernes befatning med disse, vil vi ikke fange opp andre fora de måtte delta i, der slike spørsmål aktualiseres. Vi må ha som utgangspunkt at det kan være snakk om en dagsorden for innhold og kvalitet i skolen, som er under utvikling. Derfor må det settes fokus både på formelle og uformelle fora, på toppledernes holdninger, og også på deres kunnskap om feltet. Dette vil gi et mer helhetlig bilde av toppledernes engasjement om skole og utdanning. 10 En slik tilnærming kan også fortelle mer om karakteren av prosesser som eventuelt er under utvikling. Hvem er det topplederne har kontakt med i disse spørsmålene, hvilke former for kontakt er det mye av og hvilke er det lite av? Ikke minst er dette viktig med tanke på at undersøkelsen skal være en del av beslutningsgrunnlaget for utviklingsarbeid som skal stimulere til økt engasjement omkring innhold og kvalitet i skole og utdanning. Selvsagt er ikke alle former for oppmerksomhet og engasjement like betydningsfulle. Det at et bredt spekter av toppledernes formelle og uformelle aktiviteter på området kartlegges, betyr ikke at alle aktiviteter og all deltakelse veier like tungt i en samlet vurdering av deres dagsorden. Det vil helt klart være et sterkere signal dersom en kommune ofte har saker som angår innhold og kvalitet i skolen oppe på kommunestyremøter, enn dersom rådmannen fra tid til annen er med på møter med f eks enkeltskoler eller representanter for foreldrene. 11 12 4 DATAGRUNNLAGET Analysene i denne rapporten baserer seg på tre typer av data: • Spørreskjema til den politiske og administrative toppledelsen i et representativt utvalg av kommuner og fylkeskommuner, samt spørreskjema til et mindre antall hovedtillitsvalgte for undervisning i kommunene. • Analyse av dagsorden for et tilfeldig utvalg av kommunestyre- og fylkestingsmøter. • Case-studier. 4.1 SPØRRESKJEMA Det er gjennomført tre Spørreskjema-undersøkelser: En som omfatter kommunene, en blant den fylkeskommunale toppledelsen, samt en blant hovedtillitsvalgte i kommunene. Kommunesurveyen og fylkeskommunesurveyen baserer seg i stor grad på samme spørreskjema, mens surveyen for tillitsvalgte er en forenklet versjon av dette. Surveyene er i sin helhet forberedt, gjennomført og analysert av NORUT Samfunnsforskning AS. Utvalg og svarprosent. Når det gjelder kommunesurveyen er det trukket et tilfeldig utvalg på 240 kommuner i Norge (cirka 55 % av kommunene). Dette omfanget sikrer at ulike typer kommuner hva gjelder størrelse, sentralitet, politisk sammensetning og organisasjonsform, blir representert i utvalget. I hver av disse kommune har rådmann, ordfører, fagsjef for den etat eller fagavdeling som har ansvar for undervisning, samt leder for politisk fagkomité/fagutvalg for utdanningsområdet fått tilsendt et spørreskjema. Mange kommuner har i forbindelse med omorganisering til tonivå-modell valgt å ikke ha skolesjef. Der dette er tilfellet, har vi bedt om at en konsulent i rådmannens stab med ansvar for skoleområdet fyller ut skjemaet. Vi har ikke oversikt over hvor mange skjema som er fylt ut av en skolesjef og hvor mange som er fylt ut av en konsulent. Etter 2 purrerunder var til sammen 605 av i alt 960 spørreskjemaer returnert i utfylt tilstand. Dette gir en svarprosent på 63 %. Når det gjelder fylkeskommunesurveyen har fylkesrådmann/administrasjonssjef, fylkesordfører, fylkesutdanningssjef og lederen for fagutvalget for utdanningsspørsmål i 17 fylkeskommuner1 blitt bedt om å svare på 1 Vi valgte å trekke et utvalg av fylkeskommuner fremfor å operere med hele populasjonen for å unngå problemer knyttet til frafall fra populasjonsundersøkelser. Selv om det å oppnå tilnærmelsesvis 100 % svar fra hele populasjonen nok hadde vært praktisk gjennomførtbart, var dette noe som måtte vurderes opp mot de ressursmessige rammene i prosjektet sammen med verdien av hvorvidt dette eventuelt ville styrke undersøkelsen. Vi vurderte det dithen at det ikke var noen sterke argumenter for å gjøre en 13 spørreskjemaet. Etter 2 purrerunder var 46 av 68 spørreskjemaer returnert i utfylt stand, noe som gir en svarprosent på 68 %. Svarprosenten i disse to undersøkelsene vurderes som tilfredsstillende. Sammen med utvalgsstørrelsene vil dette kunne sikre at de slutningene vi har trukket på bakgrunn av utvalgene også er representative for populasjonene av politisk og administrativ toppledelse i norske kommuner og fylkeskommuner. Når det gjelder surveyen for tillitsvalgte ble det trukket et tilfeldig utvalg på 50 kommuner i Norge. Etter 1 purrerunde var 33 av 50 spørreskjemaer returnert i utfylt tilstand, noe som gir en svarprosent på 66 %. • • • • Spørreskjemaet. Spørreskjemaene inkluderte spørsmål knyttet til: Grad av oppmerksomhet: Tid brukt til ulike områder. Type oppmerksomhet: Økonomi, infrastruktur, innhold, kvalitet. Hvilke fora og samhandlingsformer de benytter seg av i forbindelse med kvalitetsutviklingsarbeid i skolen/utdanningen. Hva som kjennetegner de gode samhandlingsformene. Respondentenes vurdering av samhandlingsformene Samme slags spørsmål ble stilt til både kommunale og fylkeskommunale aktører, men på grunn av forskjeller i organisatorisk kontekst, samt at de to typene av kommuner har ansvar for ulike deler av utdanningssystemet, måtte det utarbeides to sett av spørreskjema. Spørreskjemaet til de tillitsvalgte var en forenklet utgave av de som ble sendt til kommunale og fylkeskommunale aktører. Se for øvrig Appendix hvor spørreskjemaene er lagt ved. 4.2 DAGSORDENANLYSE Surveyen har sin styrke når det gjelder å kartlegge den enkelte respondents oppfatninger om og involvering i temaet kvalitet i skolen. Når det gjelder å få pålitelige mål på hvordan dette temaet plasserer seg i forhold til spørsmål om kvalitet innenfor andre offentlige ansvarsområder, er surveyen et mindre egnet redskap. Dette er for det første fordi det vil kreve at respondentene må gå gjennom sakslister fra tidligere møter for å finne ut hvor ofte slike saker har vært undersøkelse av hele populasjonen, og med et utvalg på 90 % av populasjonen og en svarprosent på 68 % kan vi være rimelig sikre på at de resultatene vi er kommet frem til bakgrunn av analyser av utvalgsmaterialet vil være gyldige også for populasjonen som helhet, gitt visse sikkerhetsmarginer. 14 på dagsorden og for det andre fordi å identifisere slike forskjeller gjennom et spørreskjema krever en god del spørsmål. Både ekstraarbeid og lange skjema er egnet til å redusere svarprosenten, noe som dermed vil svekke undersøkelsen som helhet. Vi har derfor undersøkt vektleggingen av kvalitet og innhold ved hjelp av en separat analyse av dagsordenen til bestemte politiske organer. Det ble innhentet sakslister fra kommunestyremøter i første halvår 2003 fra 50 kommuner. Kommunene ble trukket ut gjennom en tilfeldig utvalgsprosedyre på basis av de kommunene som utgjorde grunnlaget for kommunesurveyen. Denne framgangsmåten muliggjorde en direkte kobling mellom de to datasettene. Hensikten med analysen var å undersøke om det er forskjeller mellom undervisningssektoren og andre ansvarsområder når det gjelder i hvilken grad spørsmål om kvalitet og innhold er på den offisielle dagsorden. Det ga samtidig en oversikt over i hvilken grad spørsmål om innhold og kvalitet er på dagsordenen i det store og hele. 4.3 CASE-STUDIER Tre case-studier inngår også i datagrunnlaget. Disse består av to kommuner og en fylkeskommune der vi, ut fra tidligere dokumentasjon kombinert med lokalkunnskap, kjente til at de øverste politiske organer var engasjert i de spørsmålene som dette prosjektet handler om. Case-studienes rolle er først å fremst å være et grunnlag for å generere ideer om hvordan utviklingsarbeid på dette området kan foregå i kommuner og fylkeskommuner der en ikke har kommet så langt i prosessen. De kommunene som er valgt ut, er Røyken kommune i Buskerud og Vågan kommune i Nordland. Blant fylkeskommunene er det Nordland som er valgt som eksempel. Case-studiene er gjennomført dels ved hjelp av intervju og dels ved gjennomgang av planer, rapporter og annen skriftlig dokumentasjon. Tilnærmingen har vært basert på ”snøball-metoden” (Hjern og Porter 1983). Det er gjennomført til sammen 14 intervju. Intervjuene har vært åpne og har ikke fulgt en fast struktur. Denne tilnærmingen har vært nødvendig for å fange opp trekk som er spesielle for de ulike lokale sammenhengene som har vært studert. 15 16 5 ENGASJERER TOPPLEDERNE SEG I SKOLE OG UTDANNING? I dette kapitlet presenterer vi det materialet som mest direkte forteller noe om hvordan spørsmål om innhold og kvalitet i skole og utdanning plasserer seg på toppledernes dagsorden. Vi starter med deres deltakelse i det formelle beslutningssystemet og går videre til å se på hvilke uformelle fora de deltar i, der disse spørsmålene kan tenkes aktualisert. Et sentralt spørsmål er også hvorvidt de oppfatter at de politiske organer er opptatt med de aspektene ved skole og utdanning som de mener er viktige. 5.1 HVA MENER VI MED ”KVALITET” OG ”INNHOLD”? Det som ligger til grunn for denne undersøkelsen er spørsmålet om hvorvidt topplederne er opptatt av ”kvalitet og innhold” i skolen. Verken kvalitet eller innhold er entydige og allmengyldige begreper. De er således åpne for tolkninger fra så vel forskere som fra toppledere og lesere. Generelt vil en som forsker strebe mot å oppnå et høyest mulig presisjonsnivå i sine undersøkelser. Når datainnsamlingen i all hovedsak skjer ved hjelp av spørreskjema, og det til en gruppe som er hardt belastet med slike undersøkelser fra før, står en imidlertid i en avveiningssituasjon mellom presisjonsnivå og svarprosent, for å si det enkelt. Svært presise data krever som oftest mange spørsmål, såkalte kontrollspørsmål, og mange spørsmål virker avskrekkende og reduserer dermed svarprosenten. I korthet er dette bakgrunnen for at vi i en del av kartleggingen av toppledernes dagsorden, har valgt de enkle kategoriene ”innholdet i skolen”, ”skolebygninger og lignende” og ”driftsmidler/økonomi”. Med innholdet i skolen har vi tenkt på det faglige og pedagogiske innholdet, og ut fra kommentarer som ble innhentet fra referansegruppa og andre før spørreskjemaet ble sendt ut, er det også slik vi kan regne med at det er oppfattet av respondentene. Samtidig er det ikke uproblematisk å betrakte skolebygninger og lignende som tematisk atskilt fra innholdet. I kvalitetsindikatorene for skolen som ble utviklet i samarbeid mellom Agenda Utvikling og Utredning A/S og Vestlandsforskning 1999, finner vi til sammen 32 delindikatorer fordelt på 10 hovedindikatorer (Granheim og Hustad 1999). Her inngår også bygningsmessige forhold. Noen ganger vil disse være atskilt, som f eks hvis spørsmålet dreier seg om hvorvidt en skal skifte kledning eller legge nytt tak. Andre ganger er de to faktorene tett sammenvevd, f eks dersom det er et spørsmål om å stenge eller renovere svømmehallen eller skolekjøkkenet. Driftsmidler og økonomi er minst like vanskelig å skille fra det som har med innhold å gjøre, i og med at de gjerne legger premisser for hvilket innhold og hvilket kvalitetsnivå en har ressurser til å fylle skolen med. 17 Det er likevel interessant, ut fra vår problemstilling, å se på hvordan saker presenteres på overskriftsnivå, slik vi har gjort i dagsordenanalysen som vi gjengir i det følgende. Er det pengene, bygningene eller innholdet som står som overskrift når en sak som angår skolen legges fram i kommunestyret? I tillegg er det interessant å stille det samme spørsmålet med hensyn til hvordan topplederne fokuserer på hva en sak handler om, eller sagt på en annen måte: Hvilke diskusjoner de har opplevelsen av å ha vært med på. 5.2 DEN FORMELLE DAGSORDENEN Formellhet tenker vi ofte på som motsetning til motsetning til uformellhet, idet formellhet, slik Stinchcombe beskriver det ”…used to be a central criterion for the differences between ”formal organizations and other kinds of social structures.” (Stinchcombe 2001:2). I denne sammenheng er det heller ikke nødvendig å gjøre definisjonen vanskeligere enn dette. Med toppledernes formelle dagsorden når det gjelder innhold og kvalitet i skole og utdanning har vi tenkt på deres deltakelse i møter som utgjør en del av det kommunale eller fylkeskommunale beslutningsapparatet, samt deltakelse på møter og arrangementer med enkeltskoler. Også ad hoc-pregede møter som prosjektmøter er regnet som formell deltakelse. Dette er et valg som også springer ut fra en vurdering av hva en med rimelighet kan forvente å få svar på gjennom et spørreskjema, men som samtidig utelukker andre formelle dagsordenelementer, som det å selv skrive brev, notater og rapporter, eller lage saksframlegg. I disse analysene har vi undersøkt hvorvidt kommunestørrelse og sentralitet har betydning for svarene. Vi finner ingen forskjeller mellom små og store kommuner eller mellom kommuner i sentrale strøk og i utkantstrøk. 5.2.1 Hvilke saker kommer på sakskartet? Tallene fra analysen av sakskartene for kommunestyret i 50 utvalgte kommuner, viser hvor ofte ulike typer saker som har med skolen å gjøre opptrer i løpet av en halvårsperiode; første halvår i 2003. Vi har gått gjennom sakslister for første halvår 2003 for 50 tilfeldig utvalgte kommuner i Norge. Tabell 5.1 viser en oversikt over antall saker som handler om kvalitet/innhold i skole/utdanning, teknisk sektor og pleie- og omsorgssektoren. Av totalt 63 saker som berører skole-/utdanningsspørsmål, handler mindre enn en firedel om temaer knyttet til innholdet i skolen, dvs faglig innhold, 18 undervisningsformer og lignende. Cirka 43 % handler om skolebygninger og lignende og en tredel handler om driftsmidler/økonomi. Tabell 5.1 Oversikt over saker som omhandler kvalitet/innhold i skole/utdanning, teknisk sektor og pleie- og omsorgssektoren i første halvår 2003 i 50 utvalgte kommuner. Sektor Frekvens Skole/utdanning 15 Teknisk 8 9 Pleie- og omsorg Vi har også gått gjennom fylkestingssaker første halvår 2003 for 5 fylker. Av 6 saker som handlet om skole/utdanning var det ingen som eksplisitt tok opp temaer knyttet til innhold og kvalitet. 3 av sakene omhandlet planarbeid. Vi fant ingen saker som omhandlet kvalitet i samferdselssektoren eller kvalitet i helse- og sosialsektoren. Tabell 5.2 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Hvor mange ganger har følgende typer saker vært på dagsorden?” Prosent. 1 >10 vet ikke Total n 0 580 1.9 0.0 29.5 34.0 596 1.7 0.8 17.4 3.2 598 1.2 2.2 13.2 2.0 592 14.2 3.4 11.7 8.4 590 16.1 4.7 15.8 14.4 Antall ganger 5-10 2-4 3.3 31.4 11.7 65.1 16.4 65.1 13.3 49.0 9.7 39.3 Sakstype innholdet i skolen skolebygninger o.l. driftsmidler/økonomi i skolen kvalitet i pleie- og omsorgssektoren kvalitet i teknisk sektor Siden dette er et relativt lite utvalg, ble respondentene også bedt om å estimere hvor mange ganger i løpet av første halvår i 2003 slike saker var oppe på dagsorden i kommunestyremøter. For sammenligningens skyld ble de i tillegg spurt om hvor mange ganger saker knyttet til kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og kvalitet i teknisk sektor var oppe på dagsordenen i samme periode. Tabell 5.2 gir en oversikt over dette. Tabellen viser en tydelig tendens i retning av at når saker som har å gjøre med skole/utdanning å gjøre er på dagsordenen, handler disse i stor grad om skolebygninger og økonomi. En tredel av topplederne oppgir at saker om innholdet i skolen ikke var på dagsorden i det hele tatt i løpet av første halvår 2003, mens tilsvarende tall når det gjelder saker om skolebygninger og lignende og om driftsmidler/økonomi ligger på 2-3 %. 8 % av de spurte 19 oppgir at saker angående kvalitet i pleie- og omsorgssektoren ikke var oppe på dagsordenen i første halvår 2003, mens 14 % av de spurte oppgir at saker som handler om kvalitet i teknisk sektor ikke var oppe på dagsorden i det hele tatt i samme periode. De to kildene gir et noe ulikt bilde, men det som kan leses ut av begge, er at innholdssiden i skolen absolutt er å finne på sakskartet til kommunens øverste organ. På overskriftsnivå er dessuten denne siden oftere representert enn den er innenfor de to andre sektorene som er undersøkt. Det er likevel slik at når vi ser på flere typer av saker innenfor skolesektoren, havner innholdssiden på sisteplass. Samtidig skal disse tallene leses på bakgrunn av det som er skrevet innledningsvis, om at innholdselementet ofte er tett sammenvevd med forhold om har med økonomi og bygninger å gjøre. Undersøkelsen om kvalitet og innhold i skolen som ble gjennomført ved Nordlandsforskning i 2000, har ikke gått konkret inn på hvor ofte slike spørsmål er på politiske organers dagsorden. Tallene ovenfor formidler likevel samme hovedinntrykk som den nevnte rapporten. Av Nordlandsforsknings rapport går det fram at skolebygg/fysisk tilrettelegging er det aspektet ved skolepolitikken som alle de spurte er mest opptatt av (Madsen 2000, kap 7). Tabell 5.3 Fylkesrådmennenes respons på spørsmålet "Hvor mange ganger har følgende typer saker vært på dagsorden?" Prosent. >10 vet ikke 1 0 0.0 0.0 20.0 0.0 0.0 0.0 10.0 0.0 0.0 20.0 0.0 0.0 0.0 0.0 20.0 10.0 0.0 11.1 0.0 0.0 Antall ganger 5-10 2-4 0.0 80.0 20.0 70.0 20.0 60.0 10.0 60.0 33.3 55.6 Sakstype innholdet i skolen skolebygninger o.l. driftsmidler/økonomi i skolen kvalitet i helse- og sosialsektor kvalitet i samferdselssektor Total 10 10 10 10 9 Også i fylkeskommunene er dette spørsmålet stilt. Respondentene her ble også spurt om hvor mange ganger saker knyttet til kvalitet i helse- og sosialsektoren og kvalitet i samferdselssektoren var oppe på dagsordenen i samme periode. Tabell 5.3 presenterer fylkesrådmennenes svar. Innenfor utdanningssektoren kan det se ut til at økonomisiden er mer fremtredende enn de andre aspektene. Kvalitet i helse- og sosialsektoren er den sakstypen som ser ut til å opptre med lavest hyppighet, mens kvalitet i samferdselssektor er et tema som opptrer med større hyppighet. 20 Sammenlignet med kommunene, kan det se ut til at innholdssiden er oftere på sakskartet i fylkeskommunens organer. Vi finner heller ingen fylkeskommuner som melder at denne typen saker ikke har vært på sakskartet i det hele tatt. En kan ikke uten videre tolke dette som et utvetydig uttrykk for at kommunale og fylkeskommunale lederes mest oppriktige interesse når det gjelder skolen, dreier seg om bygningsmassen og skolenes tekniske standard. Det er alminnelig kjent at en betydelig del av norske skoler har fra utilfredsstillende til elendig teknisk standard, f eks når det gjelder inneklima, areal pr elev, garderobeforhold og generelt vedlikehold. Hvis det er fare for at taket på skolen raser sammen, eller hvis elevene blir syke på grunn av mugg eller dårlig ventilasjon, er dette saker som tvinger seg inn på dagsordenen selv om en aldri så gjerne skulle ha diskutert pedagogiske utviklingstiltak og standarder for kvalitetsmåling. Ofte er de sakene som handler om skolebygninger og deres beskaffenhet svært krevende, fordi de gjerne handler om store pengesummer som skal skaffes fra et presset kommunebudsjett. I kritiske tilfeller kan det også handle om at en skole står i fare for å måtte stenge. Vårt materiale gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner med hensyn til hvor presserende grunner det er for at skolebygninger og fysisk tilrettelegging er de aspekter ved skolen som opptrer oftest på kommunestyrets dagsorden. En annen side ved dette er som nevnt innledningsvis, at det kan ligge noe svært problematisk i det å hevde at saker som har fysisk tilrettelegging som overordnet tema, ikke handler om kvalitet og innhold. Arealstrukturen i en skole er i mange tilfeller svært viktig med hensyn til hvilke undervisningsformer og pedagogiske tiltak som kan iverksettes; om det er gode forhold for å arbeide i små grupper, om det er mulig å slå sammen klasser til store samlende prosjekt eller om de yngste klassene skal kunne ha sitt eget uteareal. I Vågan kommune, der vi har gjort dybdeintervju, har mye av diskusjonene om skolen de siste årene dreid seg om selve skolestrukturen, der det stadig aktuelle spørsmålet har vært hvorvidt en skulle legge ned enkelte utkantskoler. Det er en type spørsmål som ut fra både vår og Nordlandsforskning sin klassifisering ville komme i kategorien ”fysisk tilrettelegging”. Dybdeintervjuene viser imidlertid at de problemstillingene som har vært løftet fram i diskusjonene har dreid seg om de grunnleggende ideer om hvilken rolle skolen skal ha i lokalsamfunnet, hvordan en i undervisningen kan legge opp til samarbeid med aktører i lokalsamfunnet og hvilke verdier på dette området det er viktig å formidle gjennom undervisningen. Et fullstendig bilde av hvordan sakskartet i kommunenes og fylkeskommunenes besluttende organer ser ut, vil en bare kunne få ved en analyse av substansen i og debatten omkring de enkelte sakene som er oppe til behandling. 21 5.2.2 Hvilke saker mener topplederne er viktige? En pekepinn om hvorvidt det er samsvar mellom hvilke typer av saker som opptrer hyppigst på sakskartene og hvilke typer saker topplederne mener det er viktig å prioritere, finner vi ved å se på Figur 5.1, og tabellene som følger. Slik den kommunale toppledelsen vurderer det er skolesektoren den sektoren av disse tre med størst behov for kvalitetsforbedring. Det er en viss spredning mellom de ulike stillingskategoriene når det gjelder dette spørsmålet, men forskjellene er små og går i grove trekk ut på at oppfatningen om at skolesektoren har størst behov for kvalitetsforbedring er noe mer utbredt blant skolesjefene enn blant de andre gruppene (se Appendix Tabell 1). Figur 5.1 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Innenfor hvilke av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din kommune?” 100% 75% 50% 25% 0% pleie- og omsorg skole teknisk sektor Prosent, n=554. Vi har også undersøkt dette for fylkeskommunenes vedkommende. Tabell 5.4 viser at utdanningssektoren klart er den sektoren der behovet for kvalitetsforbedring vurderes som størst. Her trekker selvsagt utdanningssjefenes svar gjennomsnittet kraftig opp, men selv uten disse, er det utdanningssektoren som kommer best ut. Ingen av topplederne trekker fram helse- og sosialsektoren. Det er kun blant fylkesordførerne samferdselssektoren kommer noe bedre ut. 22 Stilling fylkesordfører fylkesrådmann utdanningssjef utvalgsleder for utdanning Chi=9.790; df=3, p=0.020 fylkeskommune?" Etter stillingskategori, prosent. samferdsel 56.0 30.0 33.3 0.0 Tabell 5.4 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Innenfor hvilke av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din et er med andre ord slik at ut fra de prioriteringene som topplederne i Det ble også spurt om hvor viktig det er å jobbe med ulike faktorer innenfor skoleområdet i egen kommune (se Tabell 5.5). Alle de opplistede faktorene ble ansett som viktige av mange. De faktorene som likevel skiller seg ut som mest sentrale å arbeide med er innholdet i skolen og kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen. To tredeler av de spurte mener at det å jobbe med dette er svært viktig. Om lag en firedel av de spurte mener at det å jobbe med intern organisering, driftsmidler og skolebygg/fysisk tilrettelegging er svært viktig. D kommunene gir uttrykk for, kommer satsing på kvalitet og innhold best ut både i konkurranse med andre sektorer, og i konkurranse med andre faktorer innenfor skoleområdet. Total n 9 10 15 9 helse- og sosial 0.0 0.0 0.0 0.0 Faktor innholdet i skolen intern organisering/intern styring av skolen driftsmidler til skolen (læremidler, utstyr) skolebygg/fysisk tilrettelegging kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen Tabell 5.5 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Hvor viktig mener du at det er å arbeide med følgende faktorer i din kommune?" Prosent. svært viktig 66.6 22.3 25.3 26.7 64.8 ikke 3.5 24.0 18.3 19.8 3.2 Viktighet ganske viktig litt viktig 30.0 51.9 55.7 52.0 32.0 viktig Total n 601 0.0 597 1.7 601 0.7 602 1.5 600 0.0 23 Sektor utdanning 44.0 70.0 100.0 66.7 Vi har også undersøkt om disse vurderingene varierer mellom stillingskategoriene. Tabell 5.6 viser en variansanalyse av gjennomsnittsverdi når det gjelder viktighet av de ulike faktorene etter stillingskategori. Tabell 5.6 Viktighet av å jobbe med ulike faktorer innenfor egen kommune blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av ordfører 3.53 3.81 3.47 (***) 3.05 2.94 2.88 3.34 3.10 3.05 (***) 3.19 3.11 3.09 (***) 3.54 3.78 3.47 (***) Stilling rådmann skolesjef utvalgsleder 3.62 2.95 2.71 2.73 3.60 gjennomsnittsverdier, n=602. Faktorer innholdet i skolen intern organisering/intern styring av skolen driftsmidler til skolen (læremidler, utstyr) skolebygg/fysisk tilrettelegging kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved variansanalyse. 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig”, 4=”svært viktig” or kommunene har vi også undersøkt hvorvidt de folkevalgtes vurdering av Variansanalysen av gjennomsnittlig vektlegging av de ulike faktorene blant ordførere, rådmenn, skolesjefer og utvalgsledere viser at det er signifikante forskjeller for noen av disse faktorene, bortsett fra intern organisering/intern styring av skolen. Når det gjelder innholdet i skolen er det skolesjefene som i gjennomsnitt legger mest vekt på dette, og ordførerne, sammen med utvalgslederne, legger minst vekt på dette. Disse to gruppene er derimot de som legger mest vekt på driftsmidler til skolen sammenlignet med rådmenn og skolesjefer. Når det gjelder skolebygg/fysisk tilrettelegging er utvalgslederne den gruppa som legger mest vekt på dette. Rådmennene er den gruppa som legger minst vekt på det. Det må likevel understrekes at alle gruppene legger sterk vekt på kvalitetsutvikling i skolen, med skolesjefene i spissen. Ordførerne er de som legger minst vekt på dette. F disse faktorene varierer med politisk tilhørighet. Vi finner ingen statistiske variasjoner mellom politisk tilhørighet2 og denne typen vurdering, verken for ordførere eller utvalgsledere. Også blant topplederne i fylkeskommunene viser det seg at det er innhold og kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen (se Tabell 5.7) en betrakter som viktigst blant de ulike faktorene innenfor utdanningsområdet. Tre firedeler av de spurte mener 24 at innholdet i skolen er t. Nesten svær like mange mener at kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen er svært viktig. Driftsmidler vurderes som den minst viktige faktoren å jobbe med. Det er så godt som ingen variasjon mellom de ulike typene av toppledere i dette spørsmålet. Prosent. 2.2 19.6 0.0 15.2 63.0 21.7 Faktor innholdet i skolen Intern organisering/intern styring av skolen driftsmidler til skolen 0.0 15.6 71.1 13.3 0.0 15.2 45.7 39.1 (læremidler, utstyr) skolebygg/fysisk tilrettelegging kvalitet/kvalitetsutvikling i 0.0 2.2 22.2 75.6 Tabell 5.7 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Hvor viktig mener du at det er å arbeide med følgende faktorer i din kommune?" Viktighet ikke litt viktig viktig ganske viktig svært viktig 78.3 0.0 Total 46 46 45 46 45 46 0.0 0.0 52.5 47.8 skolen kontakt mellom skole og næringsliv Mønsteret som trer fram når vi undersøker toppledernes oppfatninger av hva det er viktig å arbeide med, er med andre ord svært likt i kommuner og fylkeskommuner. Innhold og kvalitet i skolen kommer ut på en tydelig førsteplass. Dette gjelder som nevnt både i konkurranse med andre ansvarsområder og innenfor skole- og utdanningsområdet. De resultatene vi har presentert her viser at det er en viss motsetning mellom hvilken type saker som er på dagsordenene, og hvilke spørsmål topplederne faktisk betrakter som viktigst å arbeide med. Denne motsetningen ser ut til å være større i kommunene enn i fylkeskommunene. Noe av forklaringen på denne motsetningen kan ligge i det som er nevnt tidligere, at utbedring av skolebygninger tvinger seg fram pga flere års mangelfullt vedlikehold. En annen sannsynlig forklaring kan være at de kommunale lederne, kanskje med unntak av skolesjefene, opplever det som vanskelig å være aktive med hensyn til å initiere saker som handler om innhold og kvalitet. I begge de to casekommunene, Vågan og Røyken, særlig i sistnevnte, kom det fram gjennom intervjuene at så vel administrasjon som politikere, men kanskje særlig 2 Politisk tilhørighet er kategorisert som borgerlig/konservativt, sosialistisk, sentrum og annet. 25 politikerne, hadde følt at dette var spørsmål som de hadde lite kompetanse til å engasjere seg i på en grundig måte. Formuleringen om at ”vi kjenner ikke språket i skolen, vi vet ikke nøyaktig betydningen av de ordene som brukes” gikk igjen. I Røyken gjennomførte de en prosess der alle kommunestyrerepresentanter, ordføreren inkludert, hadde en dag med ”skolering” i terminologi og problemstillinger med tilknytning til innhold og kvalitet i skolen. Dette var i regi av prosjektet ”Sammen om den gode skole”. Tilbakemeldingene på dette initiativet har vært at de nå føler seg mye tryggere med hensyn til å delta i debatter om slike spørsmål. I Vågan kommune har de en ordfører med bakgrunn fra skolesektoren; tidligere rektor. Det ser ut som om denne bakgrunnen kan ha vært en ressurs å trekke på for flere i de politiske fora han deltar i, ved at han har kunnet innta en formidlerrolle mellom fag og politikk. I den forbindelse må det understrekes at intervjuene ikke tyder på at ordføreren oppfattes spesifikt som skolepolitiker. Samtidig har han åpenbart bidratt vesentlig til at f eks de store diskusjonene om skolestruktur i kommunen, i betydningen lokalisering av skolene, har vært ført innenfor et innholds- og kvalitetsperspektiv, og ikke bare i forhold til de distriktspolitiske problemstillingene som diskusjonene først og fremst har hatt sitt utgangspunkt i. Kort oppsummert kan en si at det ser ut til at topplederne generelt er opptatt av at spørsmål om innhold og kvalitet i skolen skal være på dagsordenen, men at de i mindre grad har en opplevelse av å finne slike spørsmål i de sakene som er til behandling i kommunestyret. Spørsmålet er om det engasjementet om innhold og kvalitet som kommer til uttrykk, er et engasjement som kanaliseres gjennom andre fora, eller om det holdes tilbake av årsaker som de som er påpekt ovenfor. 5.2.3 Deltakelse i formelle fora Tabell 5.8 nedenfor Ut fra det som er presentert i de foregående kapitlene, kan det se ut til at topplederne i kommuner og fylkeskommuner går rundt med et glødende engasjement for innhold og kvalitet i skolen, som de ikke får utløp for ved å sette saker på dagsordenen i de besluttende politiske organer. Det ville være litt underlig, all den tid dette er personer som er i posisjon til å gjøre nettopp det. Derfor har vi undersøkt hvilke andre fora, knyttet til skole og utdanning, de deltar i. Disse er avgrenset til lokale/region aren . Eventuell deltakelse i nasjonale ale aer og internasjonale organer er de ikke blitt spurt om. I presenteres en oversikt over hvilke formelle fora de ulike kategoriene av kommunale toppledere deltar i. Tabellen viser at dette naturlig 26 skate riene Skolesjefene er de go . n k varierer betydelig me o llom de ulike stilling som har deltatt hyppigst i alle de formelle fora vi her har spurt om. siste året, omtrent hvo stillingskategori, prosent. Tabell 5.8 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I løpet av det r ofte har du att i følgende fora?" Etter delt Fora Utvalg eller komite for skole/utdanningssp.måla Møter med den enkelte skoleb Deltatt i prosjektmøter el.l.c Møter med foreldrerepresentanterd Samarbeidsmøter mellom flere skolere a d Total n 132 131 200 137 600 131 131 192 134 588 131 131 196 135 593 131 130 198 135 594 132 128 200 136 596 Chi=213.332; df=12; p=0.000 bChi=226.352; df=12; p=0.000 cChi=130.313; df=12; p=0.000 Chi=73.104; df=12; p=0.000 eChi=250.594; df=12; p=0.000 Stilling Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder Total n 0.0 0.8 7.0 10.2 29 0.0 0.0 12.0 0.0 23 0.8 0.0 3.6 0.0 8 0.0 0.0 0.5 0.7 2 0.0 0.8 7.0 0.0 15 Antall ganger > 20 10-20 5.3 14.4 63.6 16.7 6.1 23.7 55.0 14.5 31.5 38.5 20.0 39.4 38.0 10.9 132 1.5 3.1 26.0 58.8 12.2 29.7 33.3 24.0 4.5 13.4 67.2 14.9 70 0.8 12.2 67.2 19.1 3.1 14.8 35.7 38.3 3.7 17.0 43.7 35.6 39 0.0 0.0 4.5 23.7 52.0 19.2 3.7 14 0.0 2.3 11.7 56.3 28.9 22.5 35.0 31.0 0.7 49 5-9 212 180 8.4 77.1 13.0 314 127 8.4 64.9 23.7 308 120 120 7.6 52.7 39.7 3.1 46.2 50.8 9.6 56.3 29.6 309 197 74 2.3 53.0 44.7 7.4 44.1 47.8 264 171 99 0 1-4 3.0 1.5 49 1.0 56 7.7 4.5 I hovedutvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål er det selvsagt utvalgslederne og skolesjefene som dominerer. Ordførerne er de som har deltatt minst i denne typen fora. Ordførerne er også de som har deltatt minst i møter med den enkelte skole, mens skolesjefene er de som har deltatt hyppigst. 27 Mer enn 35 % av utvalgslederne har aldri deltatt i prosjektmøter eller lignende (arrangementer i forbindelse med prosjekter). Dette gjelder for 19 % av ordførerne og 23.7 % av rådmennene. Skolesjefene er de som har deltatt mest i denne typen fora. Utvalgsledernes primære for ens de deltar minst hyppig i møter med fo rerep entanter. Rådmennene og res kole g sjeldnest i møter med um er utvalgsmøtene, hvor de også er de hyppigste deltagerne. Skolesjefene er de mest hyppige deltagerne i alle de resterende fora. Det forum skolesjefene deltar hyppigst i er samarbeidsmøter med flere skoler, m reld ordførerne deltar hyppigst i møter med enkelts r o foreldrerepresentanter. De fylkeskommunale topplederne ble også spurt om hvilke fora de har deltatt i (se Tabell 5.9). Tabellen viser at møter med foreldrerepresentanter er uvanlig blant de fylkeskommunale topplederne, mens møter med den enkelte skole framstår som det mest vanlige. Likevel er møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål og prosjektmøter el l også fora som topplederne deltar relativt hyppig i. Mer enn en tredel av topplederne har deltatt i denne typen fora mer enn 9 ganger i første halvdel av 2003. Tabell 5.9 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende fora?” Prosent. >20 15.6 20.0 13.3 0.0 4.4 Antall ganger 5-9 1-4 10-20 20.0 33.3 24.4 33.3 24.4 20.0 24.4 2.3 26.7 37.8 22.2 Fora møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål møter med den enkelte skole prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører 0 Total n 45 6.7 45 2.2 45 26.7 20.0 15.6 44 9.1 31.8 56.8 45 8.9 Tabell 5.10 viser at hvilke fora de fylkeskommunale topplederne har deltatt i varierer en del mellom de ulike stillingskategoriene. Unntaket er for møter med foreldrerepresent ter. an Utdanningssjefene er som rimelig være, den kan stillingskategorien som er mest aktiv i alle typer fora. Bortsett fra for utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål, hvor fylkesrådmannsgruppa er de som har deltatt minst, er fylkesordførerne den stillingskategorien som har deltatt sjeldnest i alle typer fora. 28 Tabell 5.10 Hyppighet når det gjelder deltakelse i ulike fora blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av 2.33 2.38 2.38 1.63 2.00 Stilling fylkesordfører fylkesrådmann 2.00 2.80 2.80 1.40 2.40 utv.leder utd.sjef 3.89 3.88 2.89 4.44 2.67 3.81 1.44 1.80 2.22 3.81 gjennomsnittsverdier, n=43. (***) (***) (*) (***) Fora utvalg eller komite for skole/utd.sp.mål møter med den enkelte skole deltatt i prosjektmøter el.l. møter med foreldrerep. samarbeidsmøter mellom flere skoler Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved variansanalyse. 1 =”aldri”, 2=”1-4 ganger”, 3=”5-9 ganger”, 4=”10-20 ganger”, 5=mer enn 20 ganger” Det generelle bildet er at hoveddelen av topplederne deltar på flere formelle arenaer der skolespørsmål er på dagsordenen. Vi vet imidlertid ikke i hvor stor grad nettopp kvalitet og innhold er på dagsordenen i de fora som er med i tabellen, ei heller hvorvidt slike spørsmål var på dagsordenen til de møtene topplederne deltok i. Det er likevel vanskelig å tenke seg at det ikke skal ha dreid seg en del om kvalitet og innhold i disse møtene. Hovedutvalg/komite for undervisning/utdanning er f eks et politisk organ der slike saker normalt hører hjemme, og de fleste prosjekter i skolen dreier seg trolig om utvikling innenfor dette feltet. Disse to er samtidig blant de fora der flest har deltatt oftest, og der andelen som oppgir å ikke ha deltatt er lavest. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i siste del av valgkampen til lokalvalget 2003. Det var dermed en viss fare for at resultatene i Tabell 5.8, 5.9 og 5.10 ikke ville være representative for et ”normalår”, men kunne være uttrykk for et intenst valgkampengasjement. Politikerne blant de spurte topplederne ble derfor bedt om å anslå hvor stor andel av disse møtene som har foregått i forbindelse med valgkampen (se Tabell 5.11 og Figur 5.2). Tabell 5.11 og Figur 5.2 viser at det dreier seg om en nesten forbausende liten andel av disse møtene, når en tar i betraktning at skole var relativt sterkt fokusert i valgkampen. 29 stillingskategori, prosent. alle eller nesten alle 0.0 Stilling ordfører 31.1 6.1 3.0 0.8 66.9 30.1 0.0 1.5 0.8 utv.leder Tabell 5.11 De folkevalgte i kommunenes respons på spørsmålet "Hvor stor andel av disse møtene har foregått i forbindelse med valgkampen?" Etter Andel svært få halvparten cirka cirka en tredel 0.0 59.8 ingen vet ikke Total n 132 133 265 1 168 81 8 6 1 Total Chi=11.271; df=5; p=0.046 Figur 5.2 Prosentvis andel møter som har foregått i forbindelse med valgkampen, fylkespolitikere, n=183 70 60 50 40 30 20 10 0 ingen svært få cirka en tredel Vi ser med andre ord at den til dels betydelige formelle dagsordenen som topplederne har innenfor skole- og utdanningsområdet, er et stabilt og ”hverdagslig” fenomen, og ikke noe som settes sammen når det stunder mot valg. 3 Utvalgets størrelse gjør at det ikke er forsvarlig å teste for forskjeller mellom stillingskategorier. 30 5.3 DEN UFORMELLE DAGSORDENEN Uformelle kontakter er i denne undersøkelsen brukt som motsetning til det vi tidligere har regnet med blant de formelle fora. Det er altså kontakter som ikke direkte er forankret i det kommunale eller fylkeskommunale beslutningsapparatet, men som ut fra det perspektivet på dagsorden som er valgt i dette arbeidet, bør være med for å komplettere bildet. I undersøkelsen har vi avgrenset det til å omfatte samtaler med, og skriftlige henvendelser fra et utvalg av aktører med tilknytning til skole- og utdanningssektoren. Vi har også sett på toppledernes aktivitet når det gjelder informasjonsinnhenting. Begrepet uformellhet kan i praksis bety mange ting, og det å snakke om en ”uformell dagsorden” har noe visst tvetydig ved seg. Det kan vise til en type relasjoner som er viktige og nødvendige for å ivareta den kommunikasjonen som må være til stede i et velfungerende demokrati, men det kan også bety at det er noe fordekt og hemmelighetsfullt ved virksomheten. Dette er også Barabara Misztal inne på i boka ”Informality”: ”In some contexts, ”informality”is used to describe a relaxed, casual or non-ceremonial approach to conformity with formal rules, dress codes and procedures, while, in other, it can refer to actions taking place behind the official scene and which – because they are not in accordance with prescribed regulation – are perceived as a threat to fair and just treatment, resulting in favouritism ,nepotism and patronage.” (Misztal 2000:18). I den delen av undersøkelsen som omfatter toppledernes uformelle kontakter som har med skole- og utdanningsområdet å gjøre, er det ikke gjort forsøk på å avdekke slike forskjeller i toppledernes uformelle kontakter. Hensikten har vært å se om det finnes en uformell dagsorden og eventuelt hvilke typer aktører den omfatter. I disse analysene har vi undersøkt hvorvidt kommunestørrelse og sentralitet har betydning for svarene. Vi finner ingen forskjeller mellom små og store kommuner eller mellom kommuner i sentrale strøk og i utkantstrøk. 5.3.1 Hvem har topplederne uformell kontakt med? Tabell 5.12 viser mønsteret av uformelle kontakter blant de kommunale topplederne. Hovedinntrykket er for det første at slike kontakter er vanlige og for det andre at det også her er betydelige variasjoner mellom de ulike kategoriene av toppledere. Skolesjefene er den gruppen som har deltatt hyppigst i alle de samhandlingsformene som her er nevnt. Når det gjelder uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket har 90 % av skolesjefene hatt slike samtaler mer enn 31 9 ganger. Litt over halvparten av rådmennene har hatt slike samtaler like ofte, mens andelen av ordførere og utvalgsledere som har hatt uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket er noe lavere enn dette. Disse forskjellene mellom administrasjon og politikere må betraktes som naturlige, i og med at administrasjonen har det daglige ansvaret for drift, og gjerne er den første instansen skolene henvender seg til. Vi har ikke noe sammenligningsgrunnlag å vurdere kontaktmønsteret i forhold til, men vil likevel driste oss til å betrakte politikernes uformelle kontakt med folk i skoleverket som god. Kanskje til og med overraskende god. Tabell 5.12 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I løpet av det iste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende samhandlingsformer?" Etter 0 Total n 132 1.5 132 1.5 196 0.5 137 5.1 597 12 133 4.5 130 11.5 26.9 33.1 22.3 196 4.1 135 14.8 23.0 33.3 13.3 594 61 133 0.0 16.5 56.4 26.3 132 1.5 18.9 57.6 20.5 196 7.1 135 2.2 15.6 52.6 28.9 596 115 133 0.0 13.5 57.9 27.8 132 9.1 45.5 45.5 196 9.2 135 6.7 48.1 41.5 596 171 Chi=161.577; df=12; p=0.000 bChi=77.335; df=12; p=0.000 cChi=229.738; df=12; p=0.000 Chi=152.847; df=12; p=0.000 17.4 Ordfører 25.0 Rådmann 70.9 Skolesjef 22.6 Utv.leder 226 Total n 8.3 Ordfører 6.2 Rådmann 22.4 Skolesjef 15.6 Utv.leder 84 Total n 0.8 Ordfører 1.5 Rådmann 20.9 Skolesjef 0.7 Utv.leder 45 Total n 0.8 Ordfører 0.0 Rådmann 7.7 Skolesjef 0.7 Utv.leder 17 Total n Antall ganger > 20 10-20 26.5 33.3 21.2 28.0 29.5 15.9 18.4 21.2 26.3 24.8 137 25.6 38.3 23.3 27.6 24.0 21.9 123 26.5 26.5 18.9 57 0.0 17.9 23.5 41.8 3.0 39 5-9 7.7 134 162 164 259 120 284 85 1-4 2.6 88 ss tillingskategori, prosent. Samhandlingsform Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverketa Utformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldreneb Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverketc Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrened a d Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elever eller foreldre er det ordførerne og skolesjefene, som har mest av. Mens halvparten av skolesjefene 32 kriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene er også har hatt slike samtaler flere enn 9 ganger, er de tilsvarende tallene for ordførere 33.9 %, for utvalgsledere 30.4 % og for rådmenn 17.7 %. Rådmenn og utvalgsledere er de gruppene hvor flest oppgir at de ikke har hatt slike samtaler det siste året. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket er en sjeldenhet for alle stillingsgruppene, bortsett fra for skolesjefer hvor nærmere halvparten har opplevd dette mer enn 9 ganger. S en sjelden hendelse for alle bortsett fra for skolesjefer. En fireedel av skolesjefene har fått slike henvendelser mer enn 9 ganger. Tabell 5.13 viser at når det gjelder topplederne i fylkeskommunen er uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket den samhandlingsformen som opptrer hyppigst. Mer enn halvparten av dem har hatt slike samtaler mer enn 20 ganger i første halvdel av 2003. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elever eller foreldre er derimot svært sjeldne. samhandlingsformer?” Prosent. Samhandlingsform uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene Tabell 5.13 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende 1-4 >20 6.5 56.5 28.9 17.8 26.1 10.9 47.8 6.5 Antall ganger 5-9 10-20 15.2 21.7 22.2 28.9 37.0 17.4 17.4 13.0 0 Total n 46 0.0 45 2.2 46 8.7 46 15.2 Tabell 5.14 viser at hvor hyppig de fylkeskommunale topplederne deltar i ulike samhandlingsformer, varierer en del mellom de ulike stillingskategoriene. Fylkesutdanningssjefene er, som skolesjefene i kommunene er, den gruppen som har deltatt hyppigst i alle de samhandlingsformene som her er nevnt, tett fulgt av fylkesordførerne når det gjelder samtaler. Utvalgslederne og fylkesrådmennene er de gruppene som har hatt færrest uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket. Rådmennene er også den gruppen som har hatt færrest uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene og har mottatt 33 færreste skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket og blant elevene eller foreldrene. Tabell 5.14 Hyppighet når det gjelder deltakelse i ulike fora blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av 3.44 2.44 3.75 3.22 (***) (*) skr. henv. fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene 2.33 2.78 1.70 2.10 3.19 3.94 2.44 2.56 (**) gjennomsnittsverdi, n=46. Samhandlingsform uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket 4.11 3.90 4.94 3.89 (**) uformelle samtaler med eller foreldrene enkeltpersoner skr. henv. fra blant elevene enkeltpersoner i skoleverket Stilling Fylkesordfører Fylkesrådmann Utdanningssjef Utvalgsleder Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved variansanalyse. 1=”0 ganger”, 2=”1-4 ganger”, 3=”5-9 ganger”, 4=”10-20 ganger”, 5=”mer enn 20 ganger” På samme måte som ovenfor ble politikerne også her bedt om å anslå hvor stor andel av disse kontaktene som har foregått i forbindelse med valgkampen (se Tabell 5.15 og Figur 5.3). Blant den kommunale toppledelsen er det ingen signifikante forskjeller mellom ordførere og utvalgsledere. Mer enn 90 % av politikerne anslår at ingen eller svært få av disse foregikk i forbindelse med valgkampen. Tabell 5.15 De kommunale folkevalgtes respons på spørsmålet "Hvor stor andel av disse kontaktene har foregått i forbindelse med valgkampen?" Etter 1.5 1.5 4 ingen 55.3 8.3 62.9 1.5 Andel cirka en tredel svært få 34.8 33.3 156 90 13 vet ikke 0.0 0.8 1 stillingskategori, prosent. cirka 50% Total n Stilling ordfører utvalgsleder Chi=7.916; df=4; p=0.095 Figur 5.3 viser at også når det gjelder de fylkeskommunale folkevalgte har svært få av disse kontaktene foregått i forbindelse med valgkampen. 34 Total n 132 132 264 80 Figur 5.3 Hvor stor andel av disse kontaktene har foregått i forbindelse med valgkampen? Fylkespolitikere, prosent, n=18. 70 60 50 40 30 20 10 0 cirka en tredel Det mønster av uformelle kontaktformer som trer fram i datamaterialet er, i likhet med det som tidligere er vist når det gjelder formelle kontakter, med andre ord også beskrivelsen av en normalsituasjon og ikke et unntakstilfelle. ingen svært få 5.3.2 Toppledernes informasjonsinnhenting Vi må gå ut fra at så vel de formelle møtene som de uformelle kontaktformene er kilder til informasjon om ulike sider ved skolens virksomhet. I tillegg har vi spurt topplederne om hvilke andre informasjonskilder de gjør bruk av, for å skaffe seg kunnskap om innhold og kvalitet i skolen. Svarene på dette spørsmålet for de kommunale topplederne finner vi gjengitt i Tabell 5.16 nedenfor. Tabellen viser at så godt som alle er aktive informasjonsinnhentere, men at skolesjefene er de som orienterer seg bredest. 35 måter?" Etter stillingskategori, prosent. Informasjonskilde Faglitteratur om norske forhold (***) Faglitteratur om internasjonale forhold (***) søke på internett (***) Tabell 5.16 De kommunale toppledernes respons på spørsmålet "I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre Respons Ja 393 169 534 311 Stilling Ordfører Rådmann Skolesjef Utvalgsleder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utvalgsleder Total n Ordfører Skolesjef Rådmann Gjennom å følge med i den politiske mediedebatten Utvalgsleder Total n Ordfører Rådmann Skolesjef Utvalgsleder Total n nei Total n 46.6 53.4 58.1 41.9 94.4 5.6 51.8 48.2 202 9.0 91.0 21.7 78.3 54.6 45.4 16.1 83.9 426 90.2 9.8 86.0 14.0 91.3 90.5 8.7 9.5 61 30.8 69.2 48.8 51.2 85.2 14.8 29.2 70.8 133 129 196 137 595 133 129 196 137 595 133 129 196 137 595 133 129 196 137 595 284 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av chi-kvadrat. Bortsett fra når det gjelder å følge med i den politiske debatten om skolen i media, hvor majoriteten av topplederne er svært aktive, varierer intensiteten på dette området en del mellom de ulike stillingskategoriene. Ikke overraskende er skolesjefene de som er mest aktive når det gjelder å innhente annen informasjon enn denne. Nesten alle leser faglitteratur om norske forhold, mer enn halvparten leser faglitteratur om internasjonale forhold og hele 85 % innhenter informasjon gjennom å søke på internett. Ordførerne er, sammen med utvalgslederne, de som er minst aktive når det gjelder å innhente annen informasjon. Om lag halvparten innenfor disse gruppene opplyser at de ikke leser faglitteratur om norske forhold, få leser faglitteratur om internasjonale forhold og under en tredel innhenter informasjon gjennom å søke på internett. Rådmennene havner i en mellomposisjon, ikke langt fra gruppen av ordførere og utvalgsledere. 36 Svarene for de fylkeskommunale topplederne når det gjelder hvorvidt de innhenter informasjon om kvalitet i skolen på andre måter (enn gjennom de fora og samhandlingsformer som ble nevnt ovenfor) er gjengitt i Tabell 5.17. 31.1 55.6 44.4 2.2 97.8 Tabell 5.17 De fylkeskommunale toppledernes respons på spørsmålet ”I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på Respons nei ja 68.9 Total n 45 45 45 45 31.1 68.9 andre måter?” Prosent. Informasjonskilde innhenter informasjon fra faglitteratur om norske forhold innhenter informasjon fra faglitteratur om internasjonale forhold innhenter informasjon gjennom å følge med i den politiske mediedebatten innhenter informasjon gjennom å søke på internett Nesten alle de fylkeskommunale topplederne innhenter informasjon gjennom å følge med i den politiske debatten i media. I overkant av to tredeler av topplederne innhenter informasjon fra faglitteratur om norske forhold, og omtrent samme andel innhenter informasjon gjennom internett-søking. Blant disse måtene å innhente informasjon på, benytter færrest seg av faglitteratur om internasjonale forhold (44.4 %). Vi har også undersøkt om svarene varierer mellom de ulike stillingskategoriene gjennom signifikanstesting4. Se Tabell 5.18. Det er, som vi ser, ikke store forskjeller mellom de kommunale og de fylkeskommunale topplederne når det gjelder måten de skaffer seg informasjon på, og hvilke av topplederne som er de mest aktive brukerne av ulike kilder. Det mønsteret som avtegner seg, er omtrent som en kunne forvente, med de faglige lederne som de mest aktive. En forskjell som er verd å merke seg, er at når det dreier seg om lese faglitteratur om norske forhold, er det vesentlig mindre forskjell mellom ordfører og utvalgsleder, enn det er mellom rådmann og skolesjef/utdanningssjef, både i fylkeskommunene og i kommunen. Det kan tolkes som at den øverste politiske lederen er mer interessert i, eller føler et sterkere behov for å holde seg oppdatert på skolepolitiske tema enn den øverste administrative lederen. 4 På grunn av størrelsen på utvalget oppfylles ikke premissene for chi-kvadrattest. Vi har derfor brukt Fisher’s exact test for å teste for signifikans. 37 andre måter?" Etter stillingskategori, prosent. Informasjonskilde Faglitteratur om norske forhold (**) Faglitteratur om internasjonale forhold (**) Gjennom å følge med i den politiske mediedebatten Søke på internett (*) Stilling Fylkesordfører Fylkesrådmann Utdanningssjef Utvalgsleder Fylkesordfører Fylkesrådmann Utdanningssjef Utvalgsleder Fylkesordfører Fylkesrådmann Utdanningssjef Utvalgsleder Fylkesordfører Fylkesrådmann Utdanningssjef Utvalgsleder Tabell 5.18 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på nei Total n 9 9 16 9 43 9 9 16 9 43 9 9 16 0 43 9 9 16 9 43 55.6 44.4 33.3 66.7 100.0 0.0 66.7 33.3 30 13 11.1 88.9 22.2 77.8 81.3 18.8 44.4 55.6 20 23 100.0 0.0 88.9 11.1 100.0 0.0 100.0 0.0 42 1 44.4 55.6 55.6 44.4 93.8 6.3 55.6 44.4 14 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av Exact test og chi-kvadrat. Total n Total n Total n Total n Respons ja 29 5.4 VURDERING AV EGET ENGASJEMENT En hovedkonklusjon som kan trekkes ut fra det materialet som er presentert i det foregående, er at det er en klar forskjell mellom den plassen topplederne oppgir at innhold og kvalitet har på deres rangering av hvor de viktigste spørsmålene for skolesektoren nå befinner seg, og den plasseringen de opplever at spørsmål om innhold og kvalitet har i de øverste besluttende organer. Denne forskjellen blir et sentralt element dersom det skal drives utviklingsarbeid med hensyn på å løfte fram disse spørsmålene på dagsordenen til sentrale politiske organer i kommuner og fylkeskommuner. 38 Det andre viktige aspektet er hvorvidt denne gruppen av politiske aktører kan ventes å være motivert for å øke sitt engasjement for spørsmål som har å gjøre med innhold og kvalitet i skolen. Det beste utgangspunktet vil selvsagt være dersom de selv mener at det engasjementet de har nå, er svakere enn det burde være. Et annet aspekt er om de har en oppfatning om at det å delta i ulike fora med tilknytning til skole og utdanning betyr noe for utformingen av kommunes eller fylkeskommunens politikk på området, om egen deltakelse utgjør en forskjell. 5.4.1 Oppfatninger om eget engasjement Når vi har spurt topplederne om hva de mener om det engasjementet de har når det gjelder kvalitet i skolen, er det gjort ved at respondentene ble bedt om å vurdere en del påstander (se Tabell 5.19 og Tabell 5.20). Påstandene skulle vurderes på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er ”passer ikke” og 5 er ”passer meget godt”. Alle de fire gruppene av kommunale toppledere påberoper seg et betydelig engasjement på dette området; skolesjefene og utvalgslederne aller mest. De er også relativt enige om at dagens engasjement er så godt som en kan vente, sett i forhold til andre områder som de også skal være engasjert i. En annen påstand som alle de fire gruppene sier svært enige i, er at de er mer opptatte av kvalitet i skolen nå enn de var tidligere. Skolesjefene er den gruppen som kjenner seg mest igjen i forhold til at det er vanskelig å få satt temaet på dagsordenen når det politiske miljøet rundt er lite interessert. Påstanden om at en er mer opptatt av kvalitet i skolen nå enn tidligere passer bedre for utvalgslederne enn for de andre. Slik toppledelsen vurderer det, passer påstanden ”Dette er først og fremst et spørsmål som de som jobber i skolesektoren bør engasjere seg i” relativt dårlig for dem. Dette viser at toppledelsen helt klart anerkjenner sitt ansvar for skolesektoren, men de har nok også en klar oppfatning av at tiden blir for knapp til at de får engasjert seg så mye som de føler at de burde gjøre. Særlig gjelder dette for politikerne. Vi har ikke funnet noen sammenhenger mellom politisk tilhørighet og noen av disse oppfatningene. De fordeler seg med andre ord jevnt blant alle politiske grupperinger. 39 Tabell 5.19 Vurdering av påstander om eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA- 3.06 3.55 3.06 1.68 2.13 1.86 3.29 1.92 Stilling Ordfører Rådmann Skolesjef Utv.leder 3.02 3.34 2.96 1.61 2.25 1.86 3.44 1.85 2.91 2.96 3.96 3.97 3.05 2.97 1.46 1.24 2.13 1.73 1.99 2.23 3.76 3.13 1.77 1.78 analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. Påstand "Det er så godt som en kan vente det. når en tenker på alle de saksområdene jeg skal kjenne til og være engasjert i." "Mitt engasjement på dette området er betydelig." (***) "Jeg burde være mer engasjert. men tiden strekker ikke til." "Dette er ikke det temaet jeg interesserer meg mest for." (***) "I vår kommune er det andre spørsmål som er viktige å engasjere seg i." (***) "Det er vanskelig å få satt temaet på dagsordenen når det politiske miljøet rundt meg er lite interessert." (**) "Jeg er mer opptatt av kvalitet i skolen nå. enn jeg var tidligere." (***) "Dette er først og fremst et spørsmål som de som jobber i skolesektoren bør engasjere seg i." Signifikansnivåer: *** p<0.001. ** p<0.01. * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av ANOVA. Skala hvor fra 1 til 5 hvor 1=”passer ikke” og 5=”passer svært godt”. Tabell 5.20 viser hvordan den fylkeskommunale toppledelsen vurderer disse påstandene om eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen. Påstandene skulle som allerede nevnt vurderes på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er ”passer ikke” og 5 er ”passer meget godt”. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de ulike stillingskategoriene blant den fylkeskommunale toppledelsen for noen av påstandene. Også blant de fylkeskommunale topplederne er det en sterk oppfatning både om at de har økt sitt engasjement når det gjelder innhold og kvalitet i utdanning de siste årene, og at det nå har et betydelig engasjement. Heller ikke her er det en sterk oppfatning om at dette er spørsmål som bare angår utdanningssektoren, men i likhet med de kommunale topplederne er det en utbredt oppfatning at tiden blir for knapp til at de er så engasjert som de burde ha vært. 40 Tabell 5.20 Deskriptive statistsikker for den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av påstander om eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen, 44 1 45 43 44 45 2 1 1 1 45 1 1 46 1 45 Statistikk N Min Max 5 5 5 5 4 5 5 3 Gj.snitt SD 2.39 1.28 4.22 0.80 2.40 1.18 1.34 0.86 1.58 0.94 1.80 1.12 3.78 1.43 1.36 0.61 n=49. Påstand "Det er så godt som en kan vente det, når en tenker på alle de saksområdene jeg skal kjenne til og være engasjert i." "Mitt engasjement på dette området er betydelig." "Jeg burde være mer engasjert, men tiden strekker ikke til." "Dette er ikke det temaet jeg interesserer meg mest for." "I vår fylkeskommune er det andre spørsmål som er viktige å engasjere seg i." "Det er vanskelig å få satt temaet på dagsordenen når det politiske miljøet rundt meg er lite interessert." "Jeg er mer opptatt av kvalitet i skolen nå, enn jeg var tidligere." "Dette er først og fremst et spørsmål som de som jobber i skolesektoren bør engasjere seg i." Skala hvor fra 1 til 5 hvor 1=”passer ikke” og 5=”passer svært godt”. Oppsummeringsvis kan det med andre ord se ut til at topplederne mener at de er så engasjert i dette med innhold og kvalitet i skolen, som de kan være. De føler selv at engasjementet er betydelig og at det har økt de siste årene. Det er dessuten en lite utbredt oppfatning at det er andre spørsmål som er viktigere å engasjere seg i. Kanskje med unntak for de kommunale skolesjefene, er det heller ikke mange som opplever omgivelsene som lite interessert i disse spørsmålene. 5.4.2 Hvor viktig oppleves egen deltakelse? Vi har tidligere sett at topplederne deltar i mange så vel formelle som uformelle arenaer der skole og utdanning er hovedsaken. I det foregående har vi også sett at de mener seg å ha et svært sterkt engasjement for disse spørsmålene. Samtidig har vi påpekt at intervjuene i case-studiene kan tyde på at de opplever en viss fremmedhet i forhold til temaet, en fremmedhet som går på at skolen kan oppleves som et lukket felt, der fagspråket er vanskelig og der en ikke har nok kunnskap om hva som er de aktuelle debattene. Et spørsmål som naturlig melder seg i forlengelsen av dette, er om denne deltakelsen og opplevelsen av engasjement også oppleves som reell innflytelse over innhold og kvalitet. Deltar 41 topplederne som reelle utformere av politikken, eller føler de at de er mest til pynt? Respondentene ble spurt om å vurdere hvor viktig de mener at deres deltagelse i ulike fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene i sin kommune eller fylkeskommune, på en firedelt skala. Resultatene for den kommunale toppledelsen er gjengitt i Tabell 5.21. Tabell 5.21 Vurdering av hvor viktig egen deltakelse i ulike fora/ samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. 2.65 2.73 2.72 2.76 2.79 2.77 2.76 2.62 2.70 Stilling ordfører rådmann 2.49 2.67 2.47 2.17 2.58 2.43 2.20 1.92 1.98 skolesjef utv.leder Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komite for skole/utdanningsspørsmål (***) møter med den enkelte skole (***) prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) (***) møter med foreldrerepresentanter (***) samarbeidsmøter mellom flere skoler. eller mellom skole(r) og andre aktører (***) uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket (***) uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (***) Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket (***) Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (***) Signifikansnivåer: *** p<0.001. ** p<0.01. * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av ANOVA. Skala hvor fra 1 til 4 hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=” svært viktig”. Når det gjelder møter i komite eller hovedutvalg, møter med den enkelte skole eller møter med foreldrerepresentanter, er det skolesjefene som vurderer sin deltakelse som viktigst. Deretter følger utvalgslederne, ordførerne og rådmennene. Rådmennene er den gruppen som gjennomgående vurderer sin deltakelse som minst viktig i de fora og samhandlingsformene som er undersøkt. Når det gjelder uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket, blant elevene eller foreldrene, er utvalgslederne den gruppen som vurderer sin deltakelse som viktigst. Det samme gjelder for skriftlige henvendelser. Deretter følger ordførerne, så skolesjefene og til slutt rådmennene. Hovedinntrykket er med andre ord at det er de som har sitt virkefelt innenfor sektoren som mest 3.15 3.33 2.84 3.37 2.86 2.81 2.99 2.82 3.09 3.19 2.91 2.83 2.84 2.68 2.83 2.52 2.97 2.53 42 opplever at deres deltakelse i enkelte fora er viktig for de konkrete kvalitetsutviklingstiltakene i kommunen. Dette kan henge sammen med det som er påpekt tidligere, at de som ikke ”hører til” sektoren, opplever det som vanskelig å øve innflytelse på spørsmål om innhold og kvalitet fordi de ikke kjenner terminologien, eller ”skolespråket”. Det kan også henge sammen med at både rådmenn og ordførere har et helhetsansvar og ikke kan eller vil gjøre seg sterkt gjeldende innenfor en enkelt sektor. Samtidig er det grunn til å være oppmerksom på at også de som ikke ”hører til” sektoren, tross alt gir uttrykk for at de opplever å påvirke kommunens politikk når det gjelder innholdet i skolen gjennom sin deltakelse, om enn ikke i like stor grad som de andre. Vi ser bl a at ordførerne opplever at de har størst innflytelse i de tilfellene der de deltar i direkte møter med skolene, foreldrene eller i forbindelse med prosjekter. Det er med andre ord ikke grunnlag for å konkludere med at deres deltakelse bare er pro forma. Den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av hvor viktig deres deltagelse i ulike fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene er presentert i Tabell 5.22 og Tabell 5.23. Tabell 5.22 viser en oversikt over prosentvis svarfordeling blant den fylkeskommunale toppledelsen for forskjellige fora og samhandlingsformer. Møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål og møter med den enkelte skole står fram som de fora hvor topplederne vurderer sin deltakelse som viktigst. Omtrent en firedel av de spurte vurderer sin deltakelse som svært viktig i disse fora. 19.2 % av de spurte vurderer sin deltakelse som svært viktig i samarbeidsmøter mellom flere skoler eller mellom skole(r) og andre aktører. Møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål er det forum hvor størst andel av topplederne vurderer sin deltakelse som ’svært viktig’. I møter med den enkelte skole vurderer også toppledelsen sin deltagelse som viktig, og nesten alle svarer ’svært viktig’ eller ’ganske viktig’ på dette spørsmålet. Møter med foreldrerepresentanter er den arena hvor størst andel av toppledelsen vurderer sin deltakelse om ’ikke viktig’. 43 Tabell 5.22 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Hvor viktig vil du si at DIN deltakelse i disse fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene i din fylkeskommune?” Prosent. ikke viktig 4.5 0.0 7.0 28.2 4.5 0.0 2.4 9.3 9.5 Viktighet litt viktig 20.5 4.5 18.6 38.5 15.9 14.0 21.4 51.2 45.2 ganske viktig svært viktig 40.9 34.1 31.8 63.6 23.3 51.2 0.0 33.3 22.7 56.8 27.9 58.1 23.8 52.4 0.0 39.5 7.1 38.1 Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komite for skole/utd.spørsmål møter med den enkelte skole prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene Som Tabell 5.23 viser varierer den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av viktigheten av sin egen deltakelse etter stillingskategori for en del av samhandlingsformene. Når det gjelder møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål vurderer utvalgslederne sin deltakelse som viktigere enn de andre gruppene gjør, mens fylkesrådmennene vurderer sin deltakelse som mindre viktig enn de andre gjør. Når det gjelder møter med den enkelte skole vurderer utdanningssjefene sin rolle som viktigere enn de andre gjør. Samtidig er dette en arena der både fylkesordførerne og fylkesrådmenn har rangert relativt høyt i dette spørsmålet. Politikerne, særlig ordførerne, regner særlig de uformelle og individuelle kontaktene med skoleverket, foreldrene og elevene som viktige for konkrete kvalitetsutviklingstiltak. Total n 44 44 43 39 44 43 42 43 42 44 Tabell 5.23 Vurdering av hvor viktig egen deltakelse i ulike fora/ samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVAanalyse av gjennomsnittsverdier, n=42. 2.75 2.87 2.71 2.50 2.63 3.25 3.13 2.75 3.00 Stilling fylkesordfører fylkesrådmann utd.sjef utv.leder 2.11 2.89 2.89 1.63 3.00 2.89 2.63 1.67 1.75 Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komite for skole/utdanningsspørsmål (***) møter med den enkelte skole (***) prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter samarbeidsmøter mellom flere skoler. eller mellom skole(r) og andre aktører uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket (***) skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (**) Signifikansnivåer: *** p<0.001. ** p<0.01. * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av ANOVA. Skala hvor fra 1 til 4 hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=” svært viktig”. 3.78 3.44 3.11 3.75 2.56 3.06 2.11 2.00 2.78 3.31 3.00 3.27 3.00 3.00 2.56 2.27 2.78 2.27 Som på så mange av de øvrige områdene, finner vi også her stor likhet mellom de kommunale og de fylkeskommunale topplederne, både generelt og innenfor de fire kategoriene av toppledere som er undersøkt. 5.5 HVORDAN KOMMER SAKER PÅ DAGSORDENEN? I dette kapitlet har vi sett at saker som angår innhold og kvalitet i skole og utdanning er på dagsordenen i de kommunale og fylkeskommunale organer. De er også på de ulike toppledernes dagsorden, om enn i ulik grad og på ulik måte. Et spørsmål som ikke er stilt i spørreskjemaet, er på hvilken måte disse spørsmålene kommer på dagsordenen. Hvilke hendelser eller prosesser er det som aktualiserer dem? Er det ledelsen som tar initiativet, eller er dette noe som kommer ”nedenfra”, fra skolen eller fra innbyggerne i kommunen? Dette 45 spørsmålet er belyst i de tre case-studiene. De tre eksemplene presenteres i det følgende. 5.5.1 Strukturdebatt og plan i Vågan kommune I Vågan kommune ser i utgangspunktet engasjementet om innhold og kvalitet i skolen ut til å ha kommet på dagsordenen ”ovenfra”, først i form av en utredning om skolestruktur i kommunen: ”Da klokka klang”. Utredningen ble utarbeidet av ei gruppe politikere, og kom i 2002. Vågan er en kommune med flere små, nedleggingstruede skoler, og fordi denne utredningen bl a foreslo å redusere antallet ungdomsskoler fra 10 til 4, ble det mye oppstuss om den, med mange sterke reaksjoner. Det førte til at utredningen aldri ble realitetsbehandlet, og et nytt utvalg ble nedsatt. Dette utvalget la i 2003 fram en plan for grunnskolen i Vågan for 2003-2007. Planen har nylig vært ute til høring. Den politiske situasjonen i kommunen når det gjelder grunnskolen er også endret, i og med at det etter siste lokalvalg er etablert enighet om at skolestrukturen ikke skal endres. Den diskusjonen som kom i kjølvannet av ”Da klokka klang” er med andre ord lagt død, i alle fall for inneværende valgperiode. Likevel kan en registrere etterdønninger av den i mange av høringsuttalelsene til den nye planen. Selv om det er reist mye kritikk mot innholdet i den første utredningen, har den helt klart vært et viktig redskap for å sette spørsmål som handler om innholdet i skolen på dagsordenen i de politiske organer. I motsetning til hva en skulle tro, har ikke debatten utelukkende handlet om lokalisering. Flere av informantene mener at diskusjonene har kommet forbi de rene lokaliseringsdebatter, og inn på spørsmålet om hva slags skole en ønsker å ha i kommunene. Her kan det nevnes stikkord som integrering i lokalsamfunn, muligheter for å innarbeide lokalsamfunnsorienterte tema i undervisningen i de enkelte fag og fordeler og ulemper med små og store skoler mht faglig utvikling i forskjellige fag. Det er mulig at ordføreren, med sin bakgrunn fra skolesektoren, har hatt en ”oversetterrolle” i disse diskusjonene. Den nye planen som er utarbeidet, handler i betydelig grad om kvalitet og innhold. Særlig er bruken av IKT i skolen vektlagt. Planen går likevel ikke inn i debatt omkring pedagogiske problemstillinger, noe som blir påpekt som en svakhet av de informantene som spesifikt er tilknytta skolesektoren. De ville gjerne at politikerne skulle ha engasjert seg mer den slags spørsmål, samt skoleledelse. Samtidig gir disse også uttrykk for en erkjennelse av at pedagogenes ”stammespråk” ekskluderer dem som er utenfor profesjonen. Det er også enighet om at dette er uheldig, og en av dem går så langt som til å karakterisere det som en ”ulykke for skolen”. 46 Vågan kommune har med andre ord satt skolen, med spørsmål som angår innhold og kvalitet, på dagsordenen gjennom den oppmerksomheten som er blitt kommunale utredninger og planer til del. Om vi skal tolke det som en ovenfraog- ned prosess eller en nedenfra-og-opp prosess, er likevel et spørsmål om definisjon. En av informantene beskriver starten på dette arbeidet som et resultat ev den bredt anlagte kommuneplanprosessen som ble gjennomført i 2000. Denne innbefattet 12-14 folkemøter der forsamlingen ble bedt om å prioritere 5 punkter som de betraktet som særlig viktige for sitt lokalsamfunn. Skolen var fellesnevner for alle møtene, unntatt ett. Dette ble av den politiske ledelsen oppfattet som et sterkt signal om at folk i kommunen anså det som viktig å satse på skolen. Case-studiet inneholder ikke tilstrekkelig mange intervjuer til at vi kan slå fast at dette er den viktigste årsaken, men det i alle fall grunn til å regne med at en sterk lokal oppslutning om skolen har vært en medvirkende årsak til å sette skolen tydeligere på dagsordenen, og at den politiske roen omkring skolestrukturen har bidratt til at innholdssiden er blitt sterkere vektlagt i det nye planmaterialet. I en tid da mange er tilbøyelige til å devaluere betydningen av offentlige planer, er det også interessant å se at et slikt ”gammeldags” styringsredskap kan være hensiktsmessig for å skape ny politisk interesse. 5.5.2 Lang tradisjon i Nordland fylkeskommune I studiet av eksemplet Nordland fylkeskommune har det ikke vært mulig å finne enkelthendelser eller å isolere en politisk prosess som kan framstå som særlig sentral for den politiske oppmerksomheten utdanningsområdet har hatt gjennom mange år. En politiker som har vært med i fylkespolitikken siden 1987 mener at fylkestinget i Nordland alltid har brukt tid på utdanningsspørsmål. Det samme mener informanter med lang fartstid i administrativt og utviklingspreget arbeid. Også de to rektorene som er intervjuet, kjenner seg igjen i dette bildet. Alle disse forteller om politiske diskusjoner som i stor grad har dreid seg om innholdssiden av utdanningssektoren. De mener også at denne siden er blitt mer aktuell de senere årene, med sterkere vektlegging av samarbeidet mellom skole og næringsliv, og mer fokus på at den videregående skolen skal være orientert mot endringer i næringslivet. Det oppfattes som veldig viktig å ikke utdanne ungdommene til arbeidsledighet. Flere faktorer trekkes fram som forklaringer på denne oppmerksomheten. For det første at en har hatt en utdanningssjef som har vært bevisst på fremme saker som er fokusert på innholdet til fylkestingets møter. I alle fall en gang i året diskuterer fylkestinget en sak som angår den pedagogiske virksomheten i skolene. Oppfatningen om responsen på denne typen saker, er at politikerne kanskje blir litt for opptatt av den, og at det til tider har vært vanskelig å få avsluttet debatten. 47 Dette kan ses i sammenheng med en annen faktor som blir trukket fram: At det tradisjonelt har vært mange representanter med bakgrunn fra skoleverket i fylkestinget. Vi har ikke hatt anledning til å undersøke hvor stor andel blant politikerne som har hatt slik bakgrunn, men vi vil anta at de som har vært innenfor systemet i mange år, har såpass god kjennskap til sine politikerkolleger at de uttaler seg med rimelig grad av sikkerhet. En tredje forklaring ser ut til å finnes i skjæringsfeltet mellom utdanning og regional utvikling. Nordland er et langstrakt fylke, med varierende geografi og næringsliv. Det har hersket samstemmighet om at utdanning er viktig for ungdom i distriktene, noe som bl a har ført til utviklingen av nettbasert undervisning. Dette har ført til at flere ungdommer kan bo hjemme lenger, og slik det ser ut så langt, til at gjennomføringsprosenten for ungdommene fra utkanten av fylket har økt. Dette i tillegg til at samarbeid mellom skole og næringsliv er utviklet ved flere enkeltskoler. En har også hatt slikt samarbeid på mer generelt grunnlag, f eks i forbindelse med Yrkesmessa. Samarbeid mellom skole og næringsliv og det regionalpolitiske fokuset er også organisert inn i den fylkeskommunale administrasjonen. I denne forbindelsen nevnes også samarbeid med høgskolesektoren. Den fjerde forklaringen som nevnes, er stabile nøkkelaktører. Det samarbeidet som har utviklet seg, mellom utdanningsetaten, regional utviklingsetat, NHO, enkeltbedrifter og skoler, har kommet som en prosess over flere år. Personene har vært stabile og bidratt til kontinuitet. Det har ikke skjedd plutselige utskiftinger av flere nøkkelaktører. Derfor har det nedfelt seg en god og tillitspreget samarbeidskultur. I denne forbindelsen er det også flere som peker på at det er noen som har utmerket seg som pådrivere i samarbeidet, både fra utdanningsetaten og fra næringslivet. 5.5.3 ”Den gode skole” som prosjekt i Røyken kommune Røyken kommune har satset på å mobilisere ”nedenfra”, ved å engasjere elever, foreldre, lærere, rektorer og kommunepolitikere. Det har vært holdt møter; for hver gruppe og for de ulike gruppene samlet. Dette har vært en del av et større prosjekt: ”Sammen om den gode skole”, som flere kommuner i Buskerud har deltatt i, og som Østlandsforskning har evaluert (Olsvik 2003). Gjennom disse diskusjonene er det bl a blitt klart at politikerne i kommunestyret har følt seg veldig usikre med hensyn til å gripe fatt i disse temaene, fordi de mener at de ikke har godt nok kjennskap til ”språket”; de begrepene som brukes i skoleverket og hva som ligger i dem. I den forbindelse ble det arrangert et temamøte der kommunestyret satt ”på skolebenken” og fikk opplæring av fagpersoner fra høgskolesektoren. Den enkelte representant fikk mye kunnskap om hvordan skolens indre liv arter seg, og om hva som er de aktuelle tema og 48 problemstillinger. Tilbakemeldingen fra denne dagen er at de nå føler seg mye mer i stand til å vurdere slike spørsmål. De informantene som har fulgt prosjektet fra begynnelse til slutt, melder om at det har vært veldig nyttig. De gir jevnt over uttrykk for en holdning om at politikere og administrasjon, ut over skoleadministrasjonen, nå føler seg sterkere knyttet til skolesektoren; vet mer om hva som rører seg der, kan mer om hva f eks rammetimetall og delingstimer betyr, og har gjort seg flere tanker om hva de selv mener er viktig for det videre arbeidet innenfor skolesektoren i kommunen. Evalueringen av prosjektet beskriver dette som en sterkere ”eierfølelse av det skolepolitiske feltet” (Olsvik 2003:29). Prosjektet beskrives av en av de involverte som ”utrolig lite konfliktfylt”, en oppfatning som ikke imøtegås av noen av de øvrige informantene. Det som særlig vektlegges, er møtet mellom de ulike gruppene av aktører som har tilknytning til skolen: Elever, lærere, rektorer, politikere, administrasjon og foreldre. Dialogen som har oppstått mellom disse aktørene i prosessen fremheves som særlig viktig. Flere trekker også fram de som har jobba med gjennomføringa av prosjektet som særlig dyktige folk. I etterkant av denne prosessen er det utarbeidet ”Utdanningspolitiske prinsipper”, som i sin tur skal innarbeides i det kommunale plansystemet. Disse prinsippene bygger dels på de ønskene som er kommet til uttrykk i prosessen. Bl a blir det trukket fram at elevene var den gruppa som var mest konkret når det gjaldt å formulere ønsker. Det er flere som påpeker at det nok kan ligge konfliktstoff i gjennomføringen av disse. Ut fra vårt perspektiv, spørsmålet om dagsordenen, er dette i og for seg positivt. Konflikter løfter gjerne saker høyere opp på dagsordenen. Bl a skal det utvikles kvalitetsindikatorer og gjennomføres brukerundersøkelser, og her er det en politisk konflikt om hvorvidt resultatene av denne undersøkelsen skal være offentlige eller ei. Dette kan vanskelig oppfattes på annen måte enn at skolekvalitet er satt på dagsordenen i Røyken kommune. 5.6 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi sett at på sakskartet til kommunestyremøter i 50 kommuner, første halvår 2003 var det flere saker som handlet om kvalitet/innhold i skolen enn det var saker som handlet om disse aspektene innenfor pleie- og omsorgssektoren eller teknisk sektor. Det er en kort tidsperiode som er studert, 49 men tendensen underbygges delvis av de oppfatningene som topplederne selv har om hvordan de ulike sektorene vektlegges. Samtidig ser vi at innenfor skoleområdet er det skolebygninger og økonomi som er de framtredende aspektene ved de sakene som behandles. Mellom dette og toppledernes egne oppfatninger om hva som er viktig, er det et stort sprik. Her kommer satsing på kvalitet og innhold i skolen best ut, både i konkurranse med andre sektorer og innenfor skolesektoren. Det gjelder også de fylkeskommunale topplederne, selv om utdanningssektoren ikke kommer så overlegent best ut her. I begge typer kommuner mener topplederne jevnt over at de har et sterkt engasjement for innholdssiden i skole- og utdanningssektoren og at det har økt de siste årene. De er blant annet aktive kunnskapssøkere. Spørsmålet er om dette engasjementet kommer til uttrykk på andre måter enn ved å sette saker på kartet til kommunestyre og fylkesting. Det viser seg nemlig at de fleste topplederne deltar relativt aktivt i ulike formelle og uformelle skolerelaterte sammenhenger. Som en kunne vente, er skolesjefene de klart mest aktive, men også de øvrige har et bredt spekter av arenaer de deltar i. Det er først og fremst skolesjefene/utdanningssjefene og komité- eller utvalgslederne som opplever at de også har innflytelse i de fora de deltar i. Om ordførerne og rådmennene er mer tilbakeholdne med å utøve innflytelse, eller om de opplever det slik at de ikke har tilstrekkelig kunnskap til det, vet vi ikke. Det viser seg imidlertid fra case-studiene at nettopp kunnskap framstår som et viktig redskap for at politikerne skal føle at de kan ta initiativ til å ta opp saker som angår skolens indre liv. Selv om alle grupper av toppledere har et bredt spekter av fora og arenaer innenfor skole- og utdanningsområdet som de samhandler på og deltar i, kommer en ikke fra at det er skolesjefene som er de mest aktive. Aktiviteten fordeler seg noenlunde likt på ordførere og rådmenn, men i ulike mønstre, mens utvalgslederne er noe mer aktive enn disse to, jevnt over. De tre eksemplene var valgt ut i all hovedsak ut fra en ”utvendig” observasjon om hvorvidt de hadde satt skolens innhold på dagsordenen. Likevel representerer de også tre relativt ulike tilnærminger for hvordan dette har foregått. I Vågan kommune er det først og fremst via planverket og planprosesser dette har skjedd, i Røyken kommune er det via mobilisering i prosjektarbeid og i Nordland fylkeskommune er det en lang tradisjon som kommer til uttrykk. Felles for alle tre, er likevel at de har hatt ”oversetterkompetanse” tilgjengelig, på ulike måter. I Nordland ved at det har vært mange skolefolk blant politikerne, i Vågan kanskje særlig gjennom ordføreren og i Røyken ved å hente inn eksterne folk som kunne 50 undervise politikerne om skolen. Tilbakemeldingen fra de involverte tyder helt klart på at dette har vært vesentlig for å skape oppmerksomhet og engasjement om skolens ”indremedisinske” problemstillinger. En annen faktor som kan trekkes fram, felles for Røyken og Nordland, er pådriverne. I Nordland først og fremst legemliggjort ved skolesjefen, selv om det er flere som nevnes, og i Røyken ved prosjektlederne. En tenker seg gjerne pådriverfunksjonen som særlig aktuell i forbindelse med prosjekter, men i nordland fylkeskommune finner vi den også tydeliggjort i en vedvarende og stabil prosess. 51 6 VIKTIGE FAKTORER FOR Å FREMME KVALITET I SKOLEN I dette kapitlet presenterer vi hva topplederne mener er viktige faktorer for å fremme utviklingen av kvalitet og innhold i skolen. 6.1 HVILKE FAKTORER ER VIKTIGST? I undersøkelsen er topplederne blitt stilt en rekke spørsmål om hvilke elementer som kan ha betydning for kvalitet i skolen/utdanning; i alt 28 spørsmål. Mengden av spørsmål kan gjøre det vanskelig å få et oversiktlig bilde av variablene og vi har derfor benyttet faktoranalyse til å redusere de 28 opprinnelige variablene til et mindre antall dimensjoner ved kvalitet i skolen; 6 i alt (se Appendix Tabell 2). Denne analysen har kun vært benyttet på datamaterialet fra kommunene. På grunn av det fylkeskommunale utvalgets størrelse har vi ikke funnet det forsvarlig å analysere dette materialet på samme måte. Kommunematerialet presenteres derfor først i det følgende. 6.1.1 De kommunale toppledernes rangering Det at faktoranalysen genererte 6 dimensjoner når det gjelder toppledelsens vurdering av kvalitetsfaktorer for å fremme kvalitet i skolen, betyr at det er klare tendenser i datamaterialet til at respondentene scorer overveiende høyt eller overveiende lavt langs ulike dimensjoner. Respondenter som vektlegger ett element høyt innenfor en dimensjon har en tendens til å også vektlegge andre elementer innenfor samme dimensjon høyt. De 6 ulike dimensjonen for toppledelsens vurdering av betydningen for kvalitet i skole/utdanning, er: I. Statlige rammer: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til eksterne forhold og ytre rammebetingelser i betydningen lovverket, læreplanverket, statlig tilsyn og veiledning, pedagogisk kompetanse i kommuneadministrasjonen og avtaleverket. II. Skoleinterne forhold: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til forhold ved den enkelte skole (som den enkelte skole har kontroll over), slik som personalorganisering og personalsamarbeid ved skolen, kollegabasert veiledning, samarbeid mellom lærer og elev, samarbeid mellom elever, skole-hjem-samarbeid og skolenærmiljø- samarbeid. III. Skoleutvikling: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til utviklingsprosjekter og utviklingsarbeid ved den enkelte skole, brukerundersøkelser, elevvurdering, kommunal oppfølging av 52 kvalitetsarbeid og skolevurdering samt overordnet planlegging i kommunene. IV. Utstyr og faglig kompetanse: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til vektlegging av å fremme kvalitet i skolen gjennom lærerutdanning, tilgang på læremidler og utstyr, fysiske forhold (bygg- og anlegg), lærernes faglige kompetanse, kvaliteten på skolebibliotekene og IKT i skolen. V. Pedagogisk kompetanse: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til tilbud om kompetanseutvikling for skoleansatte, lærernes pedagogiske kompetanse og individuelt tilpasset opplæring. VI. Økonomiske rammer: Denne dimensjonen inkluderer elementer knyttet til statlige rammer for kommuneøkonomien og kommunens økonomiske planlegging og styring. I faktoranalysen var i tillegg rektors ledelseskompetanse inkludert i denne faktorvariabelen med negativt fortegn. Dette betyr at respondenter som scorer høyt på denne faktorvariabelen scorer lavt på viktigheten av rektors ledelseskompetanse. Vi har imidlertid valgt å ta rektors ledelseskompetanse ut som en egen dimensjon i analysene, slik at vi også får en dimensjon VII: VII. Rektors ledelseskompetanse. Tabell 6.1 viser en oversikt over gjennomsnittsverdier på de faktorene som utgjør de ulike dimensjonene for ordførere, rådmenn, skolesjefer og utvalgsledere. Generelt kan vi si at slik den politiske og administrative toppledelsen i kommunene vurderer det, er de tre viktigste gruppene av faktorer som har betydning for kvalitet i skole/utdanning som følger (med viktigste gruppe først): 1 rektors ledelseskompetanse 2 økonomiske rammer 3 pedagogisk kompetanse. Dette er nokså sammenfallende med resultatene fra Nordlandsforskning sin undersøkelse fra 2000 (Madsen 2000). Spørsmålene i de to undersøkelsene er ikke stilt på samme måte, og ikke til samme grupper av respondenter og kan følgelig ikke sammenlignes direkte. 53 Statlige rammer: lovverket (***) læreplanverket (***) statlig tilsyn og veiledning (***) ped. komp. i komm.adm. (***) avtaleverket (***) Skoleinterne forhold: kollegabasert veiledning skole/hjem-samarbeid pers.org./pers.samarbeid (***) samarbeidet mellom elevene skole/nærmiljø-samarbeid (**) Skoleutvikling: overordnet planl. i komm. (*) kommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering (***) utviklingsprosjekter/-arbeid ved den enkelte skole brukerundersøkelser elevvurdering (***) Utstyr og faglig kompetanse: utdanningen av lærerne tilgang på læremidler/utstyr (***) fysiske forhold/bygg- og anlegg (***) lærernes faglige kompetanse (*) kvaliteten på skolebibl. (***) IKT i skolen analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. Faktor 3.00 3.05 2.08 2.75 2.52 2.68 3.47 2.78 3.20 3.10 3.00 3.18 3.01 2.72 2.82 3.50 3.03 3.02 3.52 2.56 3.10 3.29 3.81 3.26 Pedagogisk kompetanse: tilbud om kompetanseutvikling for skoleansatte (***) lærernes ped. kompetanse ind. tilpasset opplæring (***) Tabell 6.1 Vurdering av viktigheten av ulike faktorene for å fremme kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA- Stilling ordfører rådmann skolesjef utv.leder Total 2.86 3.05 1.97 2.74 2.60 2.87 3.31 3.02 3.30 2.89 2.86 3.37 3.18 2.95 2.97 3.57 2.95 2.73 3.50 2.45 3.05 3.32 3.70 3.16 3.61 3.21 3.80 3.28 3.12 3.26 3.22 2.31 2,23 3.28 3.42 2.44 3.60 2.93 2.91 3.07 2.66 2.71 2.78 2.78 2.79 3.43 3.27 3.32 3.36 3.40 3.04 3.06 3.26 3.27 3.01 2.94 2.82 3.08 3.03 3.13 3.22 3.34 3.50 3.02 3.10 3.15 2.79 3.27 2.74 2.80 3.03 3.05 3.67 3.60 3.39 3.11 3.64 3.08 3.12 2.94 2.91 3.53 2.89 3.12 3.68 3.55 2.70 2.68 3.16 3.11 3.45 3.42 3.56 3.77 3.74 3.71 3.75 3.55 3.46 3.74 3.68 3.65 3.38 3.84 3.53 3.41 3.64 3.74 Økonomiske rammer: statlige rammer for komm.øk. komm. øk. planl. og styring (***) Rektors ledelseskompetanse (***) 3.74 3.53 3,66 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. Vi ønsker å se på hvorvidt ulike posisjoner innenfor den politiske og administrative toppledelsen i kommunene scorer forskjellig på elementer 54 innenfor disse dimensjonene. Her er det viktig å være oppmerksom på at de fleste faktorene anses som viktige av mange, slik at når noen dimensjoner eller faktorer omtales som ”mindre viktige” er dette alltid i relative termer.5 Statlige rammer. Tabell 6.1 viser at for den politiske og administrative toppledelsen sett under ett er det læreplanverket som anses som viktigst, mens statlig tilsyn og veiledning anses som relativt lite viktig. Tabellen viser også at det er klare forskjeller når det gjelder hvordan de ulike stillingskategoriene vurderer viktigheten av faktorer knyttet til statlige rammer. Av de 4 toppledergruppene er det skolesjefer og utvalgsledere som i størst grad vurderer lovverket og læreplanverket som viktig. Statlig tilsyn og veiledning vurderes, som allerede nevnt, som den minst viktige faktoren av 5 vi her tar for oss, og det er spesielt ordførere og rådmenn som vurderer denne faktoren lavt. Skolesjefene vurderer pedagogisk kompetanse i kommuneadministrasjonen som en viktig faktor, og gir denne betydelig høyere score enn de andre gjør. Skolesjefene er også den gruppen som i størst grad vurderer avtaleverket som viktig, mens ordførerne er den gruppen som legger minst vekt på dette. Avtaleverket vurderes likevel, sammenlignet med de andre aktuelle faktorene, som en relativt lite viktig faktor. Skoleinterne forhold: Når det gjelder skoleinterne forhold er det skole-hjem-samarbeid og samarbeidet mellom elevene som vurderes som de viktigste faktorene. Kollegabasert veiledning vurderes som den minst viktige faktorene av disse. For 2 av faktorene, personalorganisering og personalsamarbeid og skole/nærmiljø-samarbeid finner vi signifikante forskjeller mellom de ulike typene av toppledere. Når det gjelder personalorganisering og personalsamarbeid vurderes dette som viktigst blant skolesjefene, mens ordførerne er den gruppen som vurderer dette som minst viktig. Når det gjelder skole/nærmiljø-samarbeid er det ordførerne som vurderer dette som viktigst, mens skolesjefene er de som vurderer dette som minst viktig. Skoleutvikling: Når det gjelder skoleutvikling, er kommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering den faktoren som har det høyeste gjennomsnittet når vi ser stillingsgruppene under ett, mens brukerundersøkelser har laveste gjennomsnitt. Vurderingene varierer noe etter stillingskategori for faktorene 5 Verdiene på de enkelte variablene går fra 1-4, hvor 1 er ikke viktig, 2 er litt viktig, 3 er ganske viktig og 4 er svært viktig. Gjennomsnittlige verdier på variablene varierer fra 2.23 til 3.75, det vil si at alle variablene blir vurdert som mer enn litt viktig. 19 av variablene har en gjennomsnittsverdi på over 3.00 eller bedre. 55 overordnet planlegging i kommunen, kommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering og elevvurdering. Skolesjefene er den gruppen som legger mest vekt på overordnet planlegging i kommunene, mens rådmennene er den gruppen som legger minst vekt på dette. Når det gjelder kommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering vurderes dette som svært viktig av skolesjefene, noe mindre viktig av rådmennene, deretter følger utvalgsledere og til slutt ordførere. Her er det verdt å merke seg at skolesjefer og utvalgsledere legger mest vekt på kommunal oppfølging. Antyder dette at de skolefaglige gruppene etterlyser et større engasjement innad i kommunene? Skolesjefene er den gruppen som mener at elevvurdering som viktigst, mens ordførerne er den gruppen som legger minst vekt på dette. Utstyr og faglig kompetanse: Når det gjelder utstyr og faglig kompetanse er det utdanningen av lærerne sammen med lærernes faglige kompetanse som vurderes som viktigst når vi ser toppledelsen under ett. Kvaliteten på skolebibliotekene vurderes som den minst viktige faktoren av disse, og fysiske forhold/bygg- og anlegg kommer også relativt langt ned på lista over viktige faktorer. Vurderingene av disse faktorene varierer blant stillingskategoriene for alle faktorene bortsett fra lærerutdanningen og IKT i skolen. Utvalgslederne er den gruppen som legger mest vekt på både tilgang på læremidler og utstyr, fysiske forhold/bygg- og anlegg og lærernes faglige kompetanse. Rådmennene er den gruppen som legger minst vekt på disse faktorene. Skolesjefene er de som legger mest vekt på kvaliteten på skolebibliotekene, mens rådmennene sammen med ordførerne er de som legger minst vekt på dette. Pedagogisk kompetanse: Pedagogisk kompetanse er en viktig dimensjon for topplederne, og den viktigste faktoren innenfor denne dimensjonen er lærernes pedagogiske kompetanse. Alle grupper av toppledere vurderer denne faktoren som svært viktig. Når det gjelder vurdering av viktigheten av tilbud om kompetanseutvikling for skoleansatte og individuelt tilpasset opplæring er det variasjoner blant stillingene. Skolesjefene er den gruppa som vurderer disse faktorene som viktigst, mens ordførere og rådmenn legger minst vekt på disse faktorene. Økonomiske rammer: Økonomiske rammer er også en viktig dimensjon for topplederne. Statlige rammer for kommuneøkonomien den faktoren som vurderes som viktigst av toppledelsen, men kommunens økonomiske planlegging og styring er også 56 viktige. Sistnevnte faktor anses som viktigere av ordførere og utvalgsledere enn av de andre, og rådmennene er de som vurderer dette som minst viktig. Rektors ledelseskompetanse: Rektors ledelseskompetanse er den faktoren bortsett fra lærernes pedagogiske kompetanse som vurderes som absolutt viktigst av toppledelsen sett under ett. Skolesjefene er den gruppa som vurderer dette høyest, mens utvalgslederne og ordførerne er de som legger minst vekt på dette. En variansanalyse av de faktorvariablene vi genererte gjennom den innledende faktoranalysen og stillingskategoriene gir et mer oversiktlig bilde av og bekrefter funnene fra analysene ovenfor (se Tabell 6.2). Tabell 6.2 Score på kvalitetsfaktorer blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittlig faktorscore, utvalgsleder -0.02 0.51 -0.41 (***) -0.02 -0.12 0.15 -0.27 0.22 -0.21 (***) 0.40 -0.18 0.09 (***) -0.01 0.21 -0.22 (**) 0.23 -0.14 0.24 (***) Stilling skolesjef ordfører rådmann -0.42 0.08 0.13 -0.24 -0.11 -0.25 n=536. Kvalitetsfaktor statlige rammer skoleinterne forhold skoleutvikling utstyr og faglig kompetanse ped. kompetanse øk. rammer Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Tabell 6.2 viser signifikante forskjeller i gjennomsnittlig faktorscore mellom de 4 stillingskategoriene på alle dimensjonene bortsett fra skoleinterne forhold. Når det gjelder statlige rammer legger skolesjefene klart mest vekt på dette sammenlignet med de andre stillingene, mens ordfører og rådmann legger relativt liten vekt på dette. Når det gjelder skoleutvikling legger skolesjefene stor vekt på dette, mens ordførere og utvalgsledere legger liten vekt på dette. Når det gjelder utstyr og faglig kompetanse legger utvalgsledere klart størst vekt på dette, mens ordførere og rådmenn legger mindre vekt på dette. Pedagogisk kompetanse vektlegges høyest av skolesjefene og minst av ordførerne. Ordførere og utvalgsledere er de posisjonene som legger mest vekt på økonomiske rammer. 57 6.1.2 De fylkeskommunale toppledernes rangering De fylkeskommunale topplederne ble presentert de samme 28 faktorer og ble bedt om å vurdere viktigheten av disse for å fremme kvalitet i skolen. En faktoranalyse av fylkeskommunematerialet genererte ikke tilsvarende klare faktorer som kommunematerialet, og vi har derfor valgt å gi en litt annen presentasjon av fylkeskommunematerialet på dette punktet. Tabell 6.3 viser en oversikt over deskriptiv statistikk for hver av de 28 faktorene. Faktorene er organisert slik at den faktoren med høyeste gjennomsnittsverdi kommer først. Tabellen viser at gjennomsnittsverdiene varierer fra 1.69 til 3.78, og at 20 av de 28 faktorene har en gjennomsnittsverdi på over 3.0. Det betyr at de fleste av de oppgitte faktorene vurderes som viktige. Det er kun én faktor, statlig tilsyn og veiledning, som har et gjennomsnittsscore under 2.0, dvs. som i gjennomsnitt vurderes som ’ikke viktig’ eller ’litt viktig’. Tabell 6.3 viser at slik den politiske og administrative toppledelsen i fylkeskommunene vurderer det, er de fem viktigste faktorene som har betydning for kvalitet i skole/utdanning som følger (med viktigste faktor først): • rektors ledelseskompetanse • lærernes pedagogiske kompetanse • samarbeidet mellom lærer og elev • statlige rammer for den fylkeskommunale økonomien • utdanningen av lærerne Som allerede nevnt er statlig tilsyn den faktoren som blir vurdert som minst viktig, med en gjennomsnittsverdi på 1.70. 58 Tabell 6.3 Deskriptiv statistikk for den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av 28 kvalitetsfaktorer, rangert etter viktigste faktor, n=46. Statistikk Min. Max. 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 Kvalitetsfaktor rektors ledelseskompetanse lærernes pedagogiske kompetanse samarbeidet mellom lærer og elev statlige rammer for den fylkeskommunale økonomien utdanningen av lærerne fylkeskommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering lærernes faglige kompetanse tilbud om kompetanseutvikling for skoleansatte individuelt tilpasset opplæring fylkeskommunens økonomiske planlegging og styring pedagogisk kompetanse i den fylkeskommunale administrasjonen samarbeidet mellom elevene utviklingsprosjekter/utviklingsarbeid ved den enkelte skole elevvurdering læreplanverket avtaleverket lovverket overordnet fylkeskommunal planlegging tilgang på læremidler og utstyr IKT i skolen brukerundersøkelser personalorganisering og personalsamarbeid skole/nærmiljø-samarbeid kvaliteten på skolebibliotekene fysiske forhold/bygg- og anlegg kollegabasert veiledning skole/hjem-samarbeid statlig tilsyn og veiledning Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. SD Mean 3.80 0.40 4 3.78 0.42 4 3.72 0.46 4 3.65 0.48 4 3.63 0.57 4 3.59 0.58 4 3.54 0.55 4 3.48 0.62 4 3.46 0.69 4 3.46 0.59 4 3.33 0.67 4 3.28 0.54 4 3.28 0.66 4 3.22 0.67 4 3.20 0.69 4 3.11 0.82 4 3.11 0.80 4 3.09 0.73 4 3.02 0.61 4 3.00 0.60 4 2.98 0.75 4 2.96 0.67 4 2.93 0.72 4 2.91 0.76 4 2.83 0.53 4 2.72 0.66 4 2.64 0.68 4 1.70 0.66 3 Vi har også undersøkt om det er forskjeller i vurderingene av viktigheten av kvalitetsfaktorene i forhold til hvilken stilling respondentene sitter i. Tabell 6.4 viser at det er signifikant forskjellige gjennomsnittsverdier for følgende faktorer: I. personalorganisering og personalsamarbeid II. skole-hjem samarbeid 59 III. individuelt tilpasset opplæring (statistisk signifikante faktorer), n=46. Fylkesordfører 2.78 3.00 3.44 Kvalitetsfaktor personalorganisering og personalsamarbeid (*) skole-hjem samarbeid (*) individuelt tilpasset opplæring (*) Tabell 6.4 Vurdering av kvalitetsfaktorer blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier 3.19 2.31 3.69 Stilling Utd.sjef Utv.leder Fylkesrådmann 2.50 2.89 2.90 Total 3.22 2.95 2.44 2.60 3.56 3.34 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. Tabell 6.4 viser at for personalorganisering/personalsamarbeid har utvalgslederne signifikant høyere gjennomsnittsscore enn de andre gruppene, og fylkesrådmennene har signifikant lavere score enn de andre gruppene. Når det gjelder viktigheten av skole-hjem samarbeid har fylkesordførerne signifikant høyere gjennomsnittsscore enn de andre gruppene, mens fylkesskolesjef og fylkesutvalgsleder er de gruppene med lavest score på dette. For individuelt tilpasset opplæring har fylkesskolesjefene signifikant høyere gjennomsnittsscore enn de andre gruppene, og fylkesrådmennene har signifikant lavere score enn de andre gruppene. 6.1.2 Variasjon etter politisk tilhørighet For kommunene har vi også undersøkt hvorvidt de folkevalgtes vurdering av viktigheten av de ulike faktorene varierer med politisk tilhørighet. For ordførerne finner vi at dette er tilfelle for 3 av faktorene (se Tabell 6.5). Når det gjelder lovverket er det slik at ordførere med sosialistisk politisk tilhørighet vurderer dette som viktigere enn ordførere med politisk tilhørighet innenfor borgerlig, sentrum eller annet. Sentrumsordførerne er sammen med annet-gruppen de som legger minst vekt på lovverket som en faktor for å drive fram kvalitetsutvikling i skolen. Når det gjelder statlig tilsyn og veiledning gis dette størst betydning av annet-gruppen, etterfulgt av sosialistisk og borgerlig, mens sentrumsordførerne er de som legger minst vekt på dette. Når det gjelder brukerundersøkelser legger de borgerlige og annet-gruppen mer vekt på dette enn de andre gjør. 60 Tabell 6.5 Vurdering av viktigheten av kvalitetsfaktorer blant ordførere med forskjellig partitilhørighet. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk annet 2.71 2.72 2.75 1.95 3.00 2.59 Partitilhørighet sentrum sosialistisk 3.24 2.14 2.56 Total 3.00 2.08 2.72 signifikante kvalitetsfaktorer), n=132. borgerlig 3.00 2.00 3.00 Faktor lovverket (*) statlig tilsyn og veiledning (*) brukerundersøkelser (*) Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. For utvalgslederne finner vi statistisk signifikant variasjon etter politisk tilhørighet for 4 av faktorene (se Tabell 6.6). Når det gjelder statlige rammer for kommuneøkonomien og statlig tilsyn og veiledning vektlegges dette mest av de sosialistiske utvalgslederne. De borgerlige er de som legger minst vekt på statlige rammer for kommuneøkonomien, mens annet-gruppen sammen med sentrum er de som legger minst vekt på statlig tilsyn og veiledning. Når det gjelder kommunens økonomiske planlegging og styring vektlegges dette mest av annet, etterfulgt av de sosialistiske og sentrum og med de borgerlige som de som legger minst vekt på dette. De borgerlige og de sosialistiske utvalgslederne er de som har mest tro på brukerundersøkelser. Tabell 6.6 Vurdering av viktigheten av kvalitetsfaktorer blant utvalgsledere med forskjellig partitilhørighet. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk annet 3.57 2.00 3.71 2.29 Partitilhørighet borgerlig sosialistisk sentrum 3.81 3.88 2.10 2.54 3.55 3.68 2.39 2.89 Total 3.75 2.32 3.54 2.74 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05 Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. signifikante kvalitetsfaktorer), n=135. 3.56 2.23 3.30 2.90 Faktor statlige rammer for kommuneøkonomien (**) statlig tilsyn og veiledning (*) kommunens økonomiske planlegging og styring (*) brukerundersøkelser (**) 6.2 HVEM ER PÅDRIVERNE? For å få satt et tema eller spørsmål på den politiske dagsordenen, er det ofte behov for en eller flere pådrivere; aktører som har tatt på seg rollen som 61 vaktbikkje og som ”maser” på det politiske systemet. Vi spurte respondentene om hvor viktige ulike aktører med tilknytning til skoleverket er med hensyn på å være en pådriver for kvalitetsutvikling i skolen. 6.2.1 Pådrivere i kommunene Tabell 6.7 viser de kommunale toppledernes respons på spørsmål om viktigheten av ulike faktorer knyttet til å drive fram kvalitetsutvikling. Tabellen viser at rektorer anses som den viktigste faktoren når det gjelder å drive fram kvalitetsutvikling i skolen. Mer enn 80 % av de spurte har oppgitt rektorer som svært viktig. Lærerne anses også som en viktig faktor, og nærmere 70 % har svart at lærerne er svært viktige. Tabellen viser også at det politiske nivået i kommunene anses som den minst viktige faktoren av disse. Mindre enn en firedel anser dette som svært viktig. kommune?" Prosent. Tabell 6.7 De kommunale toppledernes respons på spørsmålet "Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din ikke viktig vet ikke svært viktig 28.5 0.2 0.5 0.8 1.9 27.3 0.3 0.2 69.8 0.0 0.0 82.7 0.0 4.0 22.6 0.2 1.2 42.9 Viktighet litt viktig 17.4 ganske viktig 53.4 18.9 51.2 2.0 27.6 2.5 14.8 23.6 49.7 11.2 44.6 Total n 597 594 597 596 593 599 Faktor foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer politisk nivå i kommunen administrativt nivå i kommunen Vi har videre undersøkt hvorvidt og på hvilken måte dette varierer mellom de forskjellige stillingskategoriene blant den kommunale toppledelsen (se Tabell 6.8). 62 Tabell 6.8 Vektlegging av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i kommunene blant ulike stillingskategorier blant den 3.18 3.16 3.71 3.64 3.09 3.18 kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=597. ordfører 3.00 3.21 (*) 2.98 3.12 3.71 3.63 3.93 3.66 (***) 2.84 3.07 (***) 3.49 3.10 Stilling rådmann skolesjef utvalgsleder 3.08 3.04 3.65 3.92 2.67 3.32 Faktor foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer politisk nivå i kommunen adm. nivå i kommunen (***) Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. Tabell 6.8 viser en analyse av gjennomsnittlig vektlegging av viktigheten av foreldreengasjement, elevengasjement, lærere, rektorer, politisk nivå i kommunen og administrativt nivå i kommunen når det gjelder å drive fram kvalitetsutvikling i skolen for ulike kategorier innenfor den kommunale toppledelsen. Tabellen viser at foreldreengasjement vektlegges mest av politikerne og minst av de administrative topplederne. Forskjellene her er imidlertid små. Når det gjelder elevengasjement og lærere er det ingen signifikante forskjeller mellom de ulike stillingskategoriene. Rektorenes rolle vektlegges som allerede nevnt sterkt av alle, men sterkest av det administrative nivået. Den administrative toppledelsen anser med andre ord det administrative nivået i kommunen som relativt viktig for å drive fram kvalitetsutvikling i skolen og som viktigere enn det politiske nivået. Den politiske toppledelsen anser, kanskje noe overraskende, det politiske nivået i kommunen som mindre viktig og det administrative nivået som mer viktig enn den administrative toppledelsen gjør. Tabellen viser også at alle typer av toppledere i gjennomsnitt legger størst vekt på rektorer og lærere og minst vekt på politisk nivå i kommunen. 6.2.2 Pådrivere i fylkeskommunene De fylkeskommunale topplederne ble også spurt om hvor viktig de mener at ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i de videregående skolene i sine fylkeskommuner. Tabell 6.9 viser deres respons på spørsmål om viktigheten av ulike faktorer knyttet til å drive fram kvalitetsutvikling. Tabellen viser at rektorer også her anses som den viktigste faktoren når det gjelder å drive fram kvalitetsutvikling. 82.6 % av de spurte har oppgitt rektorer som svært viktig. 63 Lærerne betraktes også som viktige pådrivere, og 78.3 % har svart at lærerne er svært viktig. Tabellen viser også at foreldreengasjement anses som den minst viktige faktoren av disse. Faktor foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer politisk nivå i fylkeskomm. adm. nivå i fylkeskommunen Tabell 6.9 De fylkeskommunale toppledernes vurdering av viktigheten av ulike faktorer for å drive fram kvalitetsutvikling. Prosent. ikke viktig 6.5 svært viktig 2.2 0.0 4.3 45.7 0.0 0.0 78.3 0.0 0.0 82.6 0.0 10.9 23.9 0.0 0.0 50.0 Viktighet ganske viktig litt viktig 43.5 47.8 50.0 21.7 17.4 65.2 50.0 Total n 46 46 46 46 46 46 Vi har videre undersøkt hvorvidt og på hvilken måte dette varierer mellom de forskjellige stillingskategoriene blant den fylkeskommunale toppledelsen (se Tabell 6.10). Tabell 6.10 viser at det er signifikante forskjeller mellom fylkesordførere, fylkesrådmenn, fylkesskolesjefer og utvalgsledere når det gjelder viktighet av rektorer og politisk nivå i fylkeskommunene, men at forskjellene er relativt små. Når det gjelder rektorer anser fylkesskolesjefene denne faktoren som noe viktigere enn de andre, og har en gjennomsnittlig score på maksimumsverdien 4.00. Deretter følger fylkesrådmenn, utvalgsledere og fylkesordførere. Når det gjelder politisk nivå i fylkeskommunen anser utvalgslederne denne faktoren som noe viktigere enn de andre. Deretter følger fylkesordførere, fylkesrådmenn og fylkesskolesjefer. Fylkesskolesjefene er den eneste gruppen som har en gjennomsnittsscore på denne faktoren under 3.00. 64 Tabell 6.10 Vurdering av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale utvalgsleder Total 2.43 2.33 3.41 3.44 3.80 4.00 3.82 3.78 3.14 3.44 3.50 3.44 toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=46. fylkesordfører 2.67 fylkesrådmann 2.70 Stilling utdanningssjef 2.19 3.50 3.40 3.22 3.88 3.60 3.67 4.00 3.80 3.56 2.81 3.20 3.33 3.62 3.40 3.44 Faktor foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer (*) pol. nivå i fylkeskomm (*) adm. nivå i fylkeskomm. Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. 6.2.3 Variasjon etter politisk tilhørighet For kommunene har vi også undersøkt om de folkevalgtes vurdering av dette varierer med politisk tilhørighet. For ordførerne finner vi ingen signifikante sammenhenger mellom vurdering av disse faktorene og politisk tilhørighet. For utvalgslederne finner vi signifikant variasjon mellom politisk tilhørighet og vurdering av viktigheten av det politiske nivået i kommunen, samt for viktigheten av det administrative nivået i kommunen (se Tabell 6.11). De sosialistiske utvalgslederne anser disse elementene som noe viktigere for å drive fram kvalitetsutvikling i skolen enn de andre gjør. Sentrum er den gruppen som legger minst vekt på disse elementene. Tabell 6.11 Vurdering av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling blant utvalgslederne med forskjellig partitilhørighet. ANOVAanalyse av gjennomsnittsverdier (statistisk signifikante kvalitetsfaktorer), n=134. Parti foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer pol. nivå i komm. adm. nivå i komm. (*) (*) Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. Skala fra 1 til 4, hvor 1=”ikke viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. 3.10 3.22 3.20 3.20 3.77 3.54 3.60 3.63 2.86 2.97 2.90 2.95 Faktor borgerlig sosialistisk sentrum 3.21 3.13 3.79 3.67 3.33 3.45 annet Total. 3.19 3.29 3.17 3.14 3.71 3.86 3.65 3.86 3.11 3.14 3.17 3.29 65 Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komite for skole/utdanningsspørsmål møter med den enkelte skole prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i 6.3 AKSJONER OG MEDIEOPPMERKSOMHET SOM PÅDRIVERE Det er en kjent sak at lokale aksjoner og fokus på en sak i media, skaper økt oppmerksomhet. I undersøkelsen var vi interessert i å se om slik aktivitet har noen betydning for de kommunale toppledernes oppmerksomhet. Det mest konkrete målet på deres oppmerksomhet i denne undersøkelsen, er deres deltakelse i ulike formelle og uformelle fora. Særlig ser dette ut til å gi utslag på de uformelle kontaktene, både med enkeltpersoner i skoleverket og med elever og foreldre. Tabell 6.12 og Tabell 6.13 viser oversikter over hvordan deltakelsen varierer med hvorvidt det har vært medieoppmerksomhet. Begge tabellene viser klart at deltakelsen varierer positivt med aksjoner og medieoppmerksomhet. Særlig ser dette ut til å gi utslag på de uformelle kontaktene, både med enkeltpersoner i skoleverket og med elever eller foreldre. av gjennomsnittverdier. Tabell 6.12 Hyppighet når det gjelder deltagelse og kontakt blant den kommunale toppledelsen etter hvorvidt det har vært aksjoner. ANOVA-analyse (*) (*) (***) (*) (*) (**) (**) (***) Total n 2.80 2.47 2.16 1.85 2.12 3.79 3.00 2.42 skoleverket skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. 1=”aldri”, 2=”1-4 ganger”, 3=”5-9 ganger”, 4=”10-20 ganger”, 5=mer enn 20 ganger” 2.07 ja vet ikke 2.35 2.94 1.92 2.53 1.87 2.25 1.46 2.03 1.52 2.11 3.29 3.94 2.39 3.22 1.65 2.55 1.39 2.29 Respons nei 2.77 2.48 2.15 1.81 2.15 3.77 2.96 2.42 2.03 66 Tabell 6.13 Hyppighet når det gjelder deltagelse og kontakt blant den kommunale toppledelsen etter hvorvidt det har vært medieoppmerksomhet. Total 3.21 3.53 3.83 4.16 3.89 2.21 2.99 3.59 3.93 Signifikansnivåer: *** p<0.001, ** p<0.01, * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av variansanalyse. 1=”aldri”, 2=”1-4 ganger”, 3=”5-9 ganger”, 4=”10-20 ganger”, 5=mer enn 20 ganger” ja 3.12 3.45 3.68 4.03 3.76 2.02 2.80 3.37 3.75 Respons nei 3.30 3.63 4.02 4.31 4.04 2.44 3.22 3.84 4.15 vet ikke 3.65 3.82 4.19 4.50 4.29 2.76 3.50 4.25 4.44 ANOVA-analyse av gjennomsnittverdier. Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komite for (*) skole/utdanningsspørsmål møter med den enkelte skole (*) prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse (***) med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter (***) samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller (***) mellom skole(r) og andre aktører uformelle samtaler med enkeltpersoner i (***) skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner (***) blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i (***) skoleverket skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner (***) blant elevene eller foreldrene 6.4 OPPSUMMERING Generelt kan en si at de faktorene som respondentene betrakter som de viktigste for å fremme kvalitet i skolen, befinner innenfor skolen, nemlig rektorene og lærerne. Både i kommuner og fylkeskommuner er disse regnet blant de tre viktigste. De økonomiske rammene kommer også høyt opp. Blant politikerne finner vi en viss variasjon i vektlegging, etter partitilhørighet, på noen få områder. Det gjelder ikke for de faktorene som er høyest rangert generelt. I undersøkelsen står rektorene også fram som de viktigste pådriverne for utviklingsarbeidet i skolen, når topplederne blir bedt om å vurdere forholdene i egen kommune eller fylkeskommune. Lærerne følger hakk i hel. Blant de kommunale topplederne betraktes politikerne som desidert minst viktige som pådrivere, mens de regnes som noe viktigere i fylkeskommunene. De fylkeskommunale topplederne regner foreldrene som de minst viktige pådriverne, mens foreldrene kommer relativt høyt opp i kommunene. Ofte er det foreldrene som står bak aksjoner for kommunale prioriteringer i skolen. Det er derfor sannsynlig at det er en sammenheng mellom den relativt høye vurderingen av foreldreengasjement som pådriver, og det at toppledere i kommuner der det har 67 vært aksjonsvirksomhet og medieoppmerksomhet om skolen, også har en høyere frekvens når det gjelder deltakelse i ulike skolerelaterte fora, særlig de uformelle. 68 7 HVA MENER DE TILLITSVALGTE? Hoveddelen av datainnsamlingen i dette prosjektet er gjort blant de kommunale og fylkeskommunale topplederne. Som vi har sett i kapittel 5, mener de gjennomgående at deres eget engasjement i spørsmål som har med kvalitet og innhold i skole og utdanning er ganske stort, samt at det har økt de siste årene. Det er ikke sikkert at denne oppfatningen harmonerer med de oppfatninger vi finner blant de som arbeider i skoleverket. Vi har ikke hatt anledning til å gjøre en like omfattende undersøkelse av deres oppfatninger som av toppledernes. De hovedtillitsvalgte for undervisning representerer imidlertid mange ansatte og har en vaktbikkjefunksjon overfor kommunen. Deres syn på en del av de samme spørsmålene som topplederne har fått, tjener som en illustrasjon på hvorvidt det er samsvar mellom toppen og grunnplanet i kommuneorganisasjonen. 7.1 HVEM ER VIKTIGE PÅDRIVERE For det første ble de bedt om å svar på hvor viktig de mener at forskjellige faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i deres respektive kommuner (se Tabell 7.1). Tabell 7.1 viser at av de faktorene vi har trukket fram anser de tillitsvalget rektorene for å være den viktigste faktoren for å drive fram kvalitetsutvikling. Mer enn 80 % mener at rektorene er svært viktige. Lærerne er også en viktig faktor slik de tillitsvalgte ser det. Alle de tillitsvalgte vurderer rektorer og lærere som ganske eller svært viktig for å drive fram kvalitetsutvikling i skolen. I overkant av halvparten av de tillitsvalgte vurderer det administrative nivået i kommunen som en svært viktig pådriver. Det politiske nivået i kommunen anses som langt mindre viktig enn det administrative. Omtrent en tredel av de spurte anser det politiske nivået i kommunen for å være svært viktig, mens så mye som 15 % mener at dette ikke er viktig i det hele tatt. Elevengasjement er den faktoren som anses som minst viktig av de tillitsvalgte. Vurderingene fra de tillitsvalgte når det gjelder hvem som er viktige pådrivere i kommunen, samsvarer langt på vei med de svarene vi tidligere har sett fra topplederne (kap.6). Begge rangerer rektorene på topp, med lærerne som en god nummer to. Administrativt nivå er noenlunde likt vurdert av de to gruppene, mens politikerne kommer bedre ut blant de tillitsvalgte enn de gjør blant topplederne. 69 Tabell 7.1 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din kommune?" ikke viktig 0.0 6.1 0.0 0.0 15.2 svært viktig 18.2 15.2 72.7 81.8 36.4 0.0 15.2 51.5 Viktighet 57.6 54.5 27.3 18.2 ganske viktig litt viktig 24.2 24.2 0.0 0.0 18.2 30.3 33.3 Total n 33 33 33 33 33 33 Prosent. Faktor foreldreengasjement elevengasjement lærere rektorer politisk nivå i kommunen administrativt nivå i kommunen 7.2 HVEM GJØR BEST INNSATS FOR SKOLEUTVIKLING? De tillitsvalgte ble spurt om hvor fornøyd de er med forskjellige aktører sin innsats for skoleutvikling i sine respektive kommuner i 2003 (se Tabell 7.2). Når det gjelder politikerne generelt er de tillitsvalgte forholdsvis dårlig fornøyd med deres innsats for skoleutvikling. Mer enn halvparten av de tillitsvalgte oppgir at de ikke er fornøyd med deres innsats og ingen av de tillitsvalgte oppgir at de er svært fornøyd. Dette gjenspeiler seg i deres vurdering av både ordfører og lederen for politisk komité. Cirka 42 % oppgir at de ikke er fornøyd med disse aktørene, og dårligst ut blant de to politikerne, kommer ordføreren. Når det gjelder de administrative aktørene i kommunen; rådmann, etatsleder og øvrige ansatte i samme etat, er de tillitsvalgte noe mer positive i sin vurdering bortsett fra for rådmannen som blir vurdert på linje med ordfører. Cirka 40 % av de spurte oppgir at de er ganske eller svært fornøyd med etatsleder, mens de er noe mindre fornøyd med de øvrige ansatte i etaten. Foreldrene kommer relativt godt ut av de tillitsvalgtes vurdering, mens lærerne er de som vurderes mest positivt. 88 % av de spurte oppgir at de er ganske fornøyd eller svært fornøyd med lærerne sin innsats for skoleutvikling. I følge de hovedtillitsvalgte har med andre ord topplederne et stort potensial for egen utvikling dersom de skal nå en standard der lærernes representanter er fornøyde. På den annen side må det vel sies å være en del av de tillitsvalgtes oppgaver å være misfornøyd, i den forstand at de forventes å være en vaktbikkje for slike spørsmål. 70 Aktør politikerne generelt ordføreren komitelederen rådmannen etatslederen øvrige ansatte i samme etat foreldrene lærerne Tabell 7.2 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Er du fornøyd med følgende aktører sin innsats for skoleutvikling i din kommune i 2003?" Prosent. svært fornøyd 0.0 3.0 6.3 6.3 9.1 9.7 3.0 15.2 Fornøydhet litt fornøyd 27.3 ganske fornøyd 18.2 36.4 15.2 21.9 21.9 50.0 3.1 33.3 30.3 38.7 22.6 36.4 36.4 9.1 72.7 Noe av forklaringen på misnøyen kan ligge i at over halvparten av de tillitsvalgte mener at kommunens innsats på skoleområdet ikke skjer der behovet er størst (se Tabell 7.3). Bare vel en tredel mener at kommunens innsats skjer der behovet er størst. Total 33 33 32 32 33 31 33 33 vet ikke 0.0 ikke fornøyd 54.5 3.0 42.4 6.3 43.8 0.0 40.6 0.0 27.3 16.1 12.9 0.0 24.2 0.0 3.0 Tabell 7.3 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Mener du at kommunens innsats på skoleområdet skjer der behovet er størst?" Prosent. antall 12 18 3 33 respons ja nei vet ikke Total prosent 36.4 54.5 100.0 Oppfatningen blant de hovedtillitsvalgte er med andre ord ikke bare at innsatsen fra toppledernes side når det gjelder skoleutvikling, ikke bare er for svak. Mer enn halvparten mener også at den ikke skjer der behovet er størst. Undersøkelsen er imidlertid ikke så omfattende at vi kan trenge dypere inn i hvilke områder de tillitsvalgte mener burde vært høyere prioritert, og hvilke områder dette eventuelt burde gå på bekostning av. 9.1 7.3 VURDERING AV UTVIKLINGSTREKK De tillitsvalgte ble også bedt om å vurdere en rekke påstander i forhold til hvor godt de passer på forholdene i egen kommune. Tabell 7.4 gir en oversikt over minimumsverdier, maksimumsverdier, gjennomsnittsverdier og standardavvik 71 for disse påstandene. Tabellen er sortert etter gjennomsnittsverdier hvor høyeste gjennomsnittsverdi kommer først. Tabell 7.4 Deskriptiv statistikk for de tillitsvalgtes vurdering av påstander, vurderingsskala fra 1 til 5, hvor 1=passer ikke og 5=passer meget godt. Påstand Om skolen prioriteres, er mer avhengig av person enn av organisasjon Det er stor forskjell på det administrative nivået og det politiske nivået i kommunen når det gjelder oppmerksomhet om innhold og kvalitet i skolen. Oppmerksomheten om skolen er så god som en kan vente det i kommunens toppledelse, når en ser på alle de saksområdene ledelsen skal kjenne til og være engasjert i. Hvis kommunen var organisert på en annen måte, ville det være enklere å få skolespørsmål på dagsordenen. Toppledelsen i kommunen er blitt mer oppmerksom/aktiv når det gjelder spørsmål om kvalitet og innhold i skolen i de siste par årene. De ansatte i skoleverket vil helst drive utviklingsarbeidet sitt i fred, uten involvering fra kommuneledelsen. Toppledelsen i kommunen er blitt mindre oppmerksom/aktiv når det gjelder spørsmål om kvalitet og innhold i skolen i de siste par årene. I vår kommune er de kommunale topplederne så opptatte av skolen som de bør være. Ny organisasjonsmodell i kommunen har vært viktig for de endringene som har skjedd på dette feltet. N Min 1 33 1 33 33 1 33 33 33 33 1 1 1 1 33 1 33 1 SD 3.58 1.03 3.00 1.17 2.82 1.04 2.79 1.22 2.76 1.12 2.73 1.10 2.55 1.03 2.45 1.20 2.12 1.27 Statistikk Max Mean 5 5 5 5 5 5 5 5 5 Det er ikke mye enighet å spore om påstanden ”I vår kommune er de kommunale topplederne så opptatte av skolen som de burde være. Slik sett bekrefter svarene det som er gjengitt i forrige kapittel. Likevel er det også lyspunkter, sett fra et toppledersynspunkt. Av tabellen kan vi nemlig også se at slik de tillitsvalgte vurderer det, passer påstanden om at toppledelsen blir mer oppmerksom/aktiv når det gjelder spørsmål om kvalitet og innhold i skolen i de siste par årene bedre enn påstanden om det motsatte. Det er med andre ord ikke bare topplederne selv som har en oppfatning om at de er blitt mer engasjert i slike spørsmål. Om en samtidig har en forventning om at de hovedtillitsvalgte i kraft av sin 72 vaktbikkjefunksjon gjerne er mindre fornøyd enn andre, må dette kanskje betraktes som ganske positivt for topplederne. De tillitsvalgte er relativt enige i påstanden ”Om skolen prioriteres, er mer avhengig av person enn av organisasjon”. Sammen med påstanden ”Det er stor forskjell på det administrative nivået og det politiske nivået i kommunen når det gjelder oppmerksomhet om innhold og kvalitet i skolen” er dette den eneste påstanden med gjennomsnittsverdi over eller lik 3. 7.4 OPPSUMMERING På viktige punkter er det et rimelig godt samsvar mellom de oppfatningene som topplederne jevnt over gir uttrykk for, og de tillitsvalgtes oppfatninger. Dette gjelder på vesentlige punkter som at toppledernes engasjement har økt, og om at rektorene er de viktigste pådriverne i skoleutvikling. Det kommer også til uttrykk i en sammenfallende oppfatning om at politikerne generelt ikke er særlig viktige som pådrivere i dette arbeidet. Det er nok likevel et gap mellom de to gruppene når det gjelder oppfatningen om forbedringspotensial. De tillitsvalgte er vesentlig mindre enige i påstanden om at toppledernes engasjement om skolen er så godt som en kan vente det, når en tar i betraktning deres øvrige ansvarsområder. Blant de tillitsvalgte oppnår denne påstanden en verdi på 2.82, mens verdien blant topplederne på den samme påstanden varierer fra 2.91 til 3.06. De tillitsvalgtes sterke oppfatning om at innsatsen på skoleområdet ikke skjer der behovet er størst, kan tolkes som å være i samsvar med det som ble presentert i første del av kapittel 5. Der så vi at topplederne har en oppfatning om at spørsmål som har å gjøre med innhold og kvalitet opptrer langt sjeldnere på sakskartet i kommunestyret enn saker som angår økonomi og bygninger. Samtidig ga de utrykk for en sterk oppfatning om at kvalitet og innhold er de viktigste områdene å satse på. Vi må likevel understreke at siden vi ikke har data som handler spesifikt om hva de tillitsvalgte mener er riktige og gale satsinger, settes denne antakelsen kun fram som en mulighet, ikke som en godt underbygd konklusjon. 73 74 8 KAN ENGASJEMENTET BLANT TOPPLEDERNE ØKES? Formålet med dette prosjektet er å være en del av grunnlaget for å utvikle stimuleringstiltak med sikte på å øke engasjementet omkring de sidene ved skole og utdanning som har med innhold og kvalitet å gjøre. Nå har riktig nok undersøkelsen vist at engasjementet, ifølge toppledernes egne vurderinger, ikke er så aller verst. Likevel, om ambisjonene er å få disse spørsmålene høyere opp, og med større hyppighet enn det som er situasjonen i dag, er formålet fortsatt aktuelt. Det som ligger til grunn for de vurderingene vi gjør i dette kapitlet, er for det første respondentenes egne oppfatninger av hva det er som stimulerer deres eget engasjement for kvalitet og innhold i skolen. For det andre trekker vi på de erfaringene som er gjort innenfor de organisasjonene vi har gjort case-studier i: Nordland fylkeskommune, Røyken kommune og Vågan kommune. 8.1 HVA STIMULERER ENGASJEMENTET? 8.1.1 Hva engasjerer de kommunale topplederne? Spørsmålet om hvilke fora og samhandlingsformer som topplederne selv opplever som stimulerende for eget engasjement omkring kvalitet og innhold i skolen, ble stilt i undersøkelsen, og svarene for den kommunale toppledelsen er gjengitt i Tabell 8.1. Tabellen viser at det er signifikante forskjeller mellom de ulike stillingskategoriene i denne gruppen. For alle gruppene, bortsett fra utvalgslederne, er møter med den enkelte skole det viktigste forum for å stimulere eget engasjement for kvalitet i skolen. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket eller fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene er det alternativet som i minst grad er med på å få opp engasjementet. For utvalgslederne er møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål det viktigste, men det må påpekes at også i denne gruppen rangerer møter med den enkelte skole høyt. Også for dem er skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket eller fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene det minst viktige. Andre møter, med foreldre, flere skoler eller i forbindelse med utviklingstiltak, ser også ut til å bety en del for å utvikle engasjementet. Enkelt sagt kan en vel beskrive det slik at det meste av direkte kontakt med virksomheten i og i tilknytning til skolen, bidrar. 75 Tabell 8.1 Vurdering av hvor viktig ulike fora/samhandlingsformer er for å stimulere eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. Fora/samhandlingsform ordfører 2.75 3.09 2.70 2.84 2.81 2.76 2.72 2.43 2.59 møter i utvalg eller komite for skole/utdanningsspørsmål (***) møter med den enkelte skole (***) prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) (***) møter med foreldrerepresentanter (***) samarbeidsmøter mellom flere skoler. eller mellom skole(r) og andre aktører (***) uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket (**) uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (***) skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket (***) skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (***) Signifikansnivåer: *** p<0.001. ** p<0.01. * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av ANOVA. 1=”ike viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. Selv om trendene i forhold til hva som er viktig og mindre viktig peker i samme retning for de fire stillingskategoriene, varierer gjennomsnittlig vektlegging mellom gruppene. Skolesjefene har gjennomgående høyere gjennomsnittsscore for fora av mer formell art enn de andre gruppene, mens utvalgslederne har høyere gjennomsnittsscore på fora/samhandlingsformer av mer uformell art enn de andre. Rådmennene har laveste gjennomsnittscore på alle fora/samhandlingsformer. Skal det kanskje mer til i det store og hele, for å engasjere rådmennene enn de andre kategoriene av toppledere? 3.45 3.11 3.06 3.57 2.83 2.95 2.96 2.95 2.96 3.25 2.93 2.71 2.80 2.61 2.63 2.43 2.76 2.45 Stilling rådmann skolesjef utv.leder 2.52 3.02 2.51 2.44 2.73 2.56 2.29 2.04 2.06 8.1.2 Hva engasjerer de fylkeskommunale topplederne? Svarene fra den fylkeskommunale toppledelsen på spørsmålene om hvilke fora/samhandlingsformer som de mener er viktige for å stimulere sitt engasjement når det gjelder kvalitet i skolen er gjengitt i Tabell 8.2. Tabellen viser at samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører er det fora som er viktigst for å stimulere de fylkeskommunale toppledernes engasjement når det gjelder kvalitet i skolen. Alle topplederne synes 76 at dette er ganske eller svært viktig. Møter med foreldrerepresentanter er det forum som vurderes som minst viktig. Fora/samhandlingsform møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål møter med den enkelte skole prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) møter med foreldrerepresentanter samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene Tabell 8.2 Den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av viktigheten av ulike fora og samhandlingsformer for å stimulere eget engasjement. Prosent. 4.5 2.3 9.1 14.6 13.3 11.4 Viktighet ikke viktig litt viktig 22.7 4.5 20.5 46.3 0.0 9.3 0.0 24.4 0.0 37.8 48.9 40.9 ganske viktig Det er med andre ord ikke vesentlige forskjeller mellom de kommunale og de fylkeskommunale topplederne i dette spørsmålet. Vi har også undersøkt om det er forskjeller etter stillingskategori blant den fylkeskommunale toppledelsen med hensyn til denne typen vurderinger. Tabell 8.3 viser at det er forskjeller etter stillingskategori både med hensyn på møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål, når det gjelder møter med den enkelte skole, samt skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket. Møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål og skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket vurderes som viktigere blant utvalgslederne enn blant de andre topplederne. Fylkesrådmennene er den gruppen som vurderer dette som minst viktig. Når det gjelder møter med den enkelte skole er fylkesutdanningssjefene på topp, mens fylkesordførerne er på bunnen. viktig Total n 44 27.3 44 56.8 44 25.0 41 4.9 43 37.2 45 22.2 45 24.4 45 2.2 44 4.5 svært 45.5 36.4 45.5 34.1 53.5 53.3 37.8 35.6 43.2 77 Tabell 8.3 Vurdering av hvor viktig ulike fora/samhandlingsformer er for å stimulere eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=43. 2.57 2.86 2.57 3.00 2.86 3.13 2.88 2.75 2.57 Stilling 2.30 3.30 2.80 2.00 3.30 2.50 2.50 1.70 1.90 Fora/samhandlingsform fylkesordfører fylkesrådmann utdanningssjef utvalgsleder møter i utvalg eller komite for skole/utd.spørsmål (***) møter med den enkelte skole (**) prosjektmøter el.l. møter med foreldrerep. (**) samarbeidsmøter mellom flere skoler uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket (**) skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene (*) Signifikansnivåer: *** p<0.001. ** p<0.01. * p<0.05. Signifikanstest ved hjelp av ANOVA. 1=”ike viktig”, 2=”litt viktig”, 3=”ganske viktig” og 4=”svært viktig”. Tabellen viser også at for fylkesordførerne er det de uformelle samtalene som skaper mest engasjement. Møter med skolene er også viktige, mens møter i utvalg eller komité for skole/utdanningsspørsmål og skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene er det minst viktige. Blant fylkesrådmennene er møter med den enkelte skole og samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører de viktigste fora, mens skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket eller fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene det minst viktige. Når det gjelder utdanningssjefene er møter med den enkelte skole det viktigste, mens møter med foreldrerepresentanter er det minst viktige. For utvalgslederne er møter i utvalg eller komite for skole/utdanningsspørsmål det viktigste, mens prosjektmøter el.l. (eller arr. i forbindelse med prosjekter) er det minst viktige. Fellesnevneren blant de fylkeskommunale topplederne som blant de kommunal, er at det er i møtet med skolene engasjementet oppstår. I begge de to 3.00 3.78 3.88 3.44 2.56 3.06 2.33 2.00 3.38 3.50 3.00 3.11 2.88 3.00 2.19 2.56 2.31 3.00 78 kommunetypene finner utvalgslederne sterkest engasjement gjennom å delta i utvalgsmøter. 8.2 ERFARINGER FRA CASE-STUDIENE I kap. 5.5 så vi at tre ulike mekanismer gjorde at innhold og kvalitet i skole og utdanning ble satt på dagsordenen. I det ene tilfellet skjedde det i forbindelse med et prosjekt, i det andre som et resultat av en kommunal utrednings- og planprosess mens det i det tredje tilfellet er snakk om en lang tradisjon. På bakgrunn av de erfaringene som vi kan trekke ut fra case-studiene, kan vi på et mer generelt nivå identifisere tre begreper som trer fram som særlig viktige elementer: Kunnskap, konflikt og kontinuitet. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvert av dem 8.2.1 Kunnskap Kunnskap om skolesektoren, og i særdeleshet om de aspektene ved den som handler om innholdssiden, ser ut til å være helt sentralt for å få ”nye” aktører på banen i debatten om dette temaet. I Røyken har det vært satset på alminnelig opplæring av politikere, i Vågan har denne kunnskapen blitt distribuert gjennom ”oversetterkompetanse” i politiske fora. I begge kommunene arbeides det aktivt med å øke kunnskapstilfanget om skolesektoren og om de enkelte skolene. Røyken har f eks gjennomført en brukerundersøkelse, og politikerne har vært rundt og besøkt alle skolene i kommunen. Erfaringene med dette betraktes som så gode at en ønsker å arbeide målrettet med å vedlikeholde og oppdatere kunnskapen om skolesektoren blant beslutningstakerne i kommunen. I Vågan kommune har en fått en sterkere bevissthet om hvor mangelfullt kunnskapsgrunnlaget i skolesektoren er. Det gjelder i særdeleshet historiske tall for de enkelte skolene, som kan utgjøre et sammenligningsgrunnlag for utvikling av virksomheten innenfor skolesektoren. For eksempel dreier det seg om tall over timebruk, timefordeling og bemanning. Slike tall har ikke vært samlet inn systematisk fra de enkelte skolene, og i mange tilfeller befinner slike oversikter seg i hodet på den enkelte rektor. Det arbeides nå med å få til et eget fakta-ark for hver skole, som en utvidet årsmelding. Dette fakta-arket er tenkt som et grunnlag for sammenligning mellom skolene, og selvsagt også for å følge utviklingen fra år til år. Hvilken kunnskap som er viktig på dette området innenfor den enkelte kommune og fylkeskommune, vil sannsynligvis variere. Nasjonale Kostra-tall er viktig for sammenligninger mellom kommuner, og forteller hvordan kommunen kommer ut 79 i forhold til andre kommuner. Det er imidlertid også viktig å utvikle et kunnskapsgrunnlag som fanger opp utviklingen innenfor bestemte områder som det satses på, eller er mye diskusjon om innenfor eget ansvarsområde. F eks er de tallene som viser god gjennomføringsrate og gode karakterer blant de elevene som benytter seg av det nettbaserte tilbudet i Nordland, svært viktig i vurderingen av om dette tilbudet skal videreføres selv om det koster mye. Jevn oppbygging av et kunnskapsgrunnlag for å vurdere innhold i skole og utdanning vil slik sett være et viktig redskap for både å skape og å vedlikeholde interesse for dette temaet. Ved å synliggjøre kunnskapen på skoleområdet, styrker man også skolen som policy-område. 8.2.2 Konflikt I Vågan kommune var det konfliktstoffet i en utredning som utløste den politiske debatten om skolen, ikke minst via oppmerksomhet fra media. Det er ikke noe nytt i det at konflikt utløser debatt og hjelper til med å sette spørsmål på sakskartet. At det spørsmålet som utgjorde hovedkonflikten ble parkert og at andre aspekt ved grunnskolen trådte fram i den videre diskusjonen, må tilskrives en kombinasjon av godt politisk og administrativt håndverk. Det kan være vanskelig å planlegge en politisk konflikt, og det er ofte grunn til å unngå dem. De kan være ødeleggende for det politiske miljøet i kommunen, og de kan ikke minst skade en god utvikling innenfor et politikkområde. Likevel kan det være grunn til å spille på dette som et grunnelement i framstillingen av saker som handler om innhold og kvalitet i skolen. Vi har ikke i dagsordenanalysen gått inn på hvordan de enkelte typer av saker framstilles, men når topplederne oppgir at en såpass stor andel av sakene innenfor skole og utdanning som det vi her har sett, handler om penger eller om skolebygninger, kan det ikke da tenkes at den innholdsmessige dimensjonen ikke er tydeliggjort? Tydeliggjøring av hvilke konflikter eller dilemmaer en står overfor i skole- og utdanningsspørsmål, med utgangspunkt i innholds- og kvalitetsdimensjonen, kan være et viktig bidrag til å øke engasjementet. Vi har sett at det skjedde i Vågan. Da skolestrukturspørsmålet ble parkert, ble likevel debatten videreført i form av en diskusjon om verdier og innhold i en lokalsamfunnsorientert skole. Denne typen vedlikehold av et nylig oppblusset engasjement er også en måte å øke engasjementet på. 8.2.3 Kontinuitet Kontinuitetsaspektet kommer til syne på flere måter i eksemplene. I Nordland fylkeskommune blir det påpekt at stabile aktører og enkeltpersoner har vært 80 svært viktige i utviklingen av et skoletilbud som de regionale skolemyndighetene og næringslivet i fylket samarbeider om. Kontinuiteten i personsammensetningen har vært svært viktig for å kunne samarbeide om en langsiktig utvikling og under skiftende politiske forhold og signaler. Spørsmålet om kontinuitet har også vært aktualisert i begge de to kommunene, Røyken og Vågan, men på en annen måte. Begge kommunene har nylig gått over fra en tradisjonell styringsmodell, med etatssjefer og hovedutvalg, til en tonivåmodell. I denne er etatene fjernet og skolene er resultatenheter som sorterer direkte under rådmannen og hans stab. Skolesjef-funksjonen er fjernet i begge kommunene. Både i Vågan og i Røyken blir det påpekt at dette oppleves som problematisk. Skolesjefen har vært kommunens fremste kontaktledd overfor skolene, og som tallene fra spørreundersøkelsen har bekreftet i de foregående kapitlene, er det så definitivt skolesjefene som har de hyppigste kontaktene og er de flittigste informasjonssøkerne innenfor skole og utdanning. Det er selvsagt ikke noen overraskelse, men det ser ut som om den nye situasjonen har kommet litt overraskende på de to kommunene. I begge to er den tidligere skolesjefen gått inn i en ny funksjon i kommuneadministrasjonen, en funksjon som på ulike måter er knyttet til konkrete utviklingsoppgaver innenfor skoleområdet. I Vågan skjedde dette med et nødskrik sommeren 2003, da det gikk opp for ledelsen at tidligere skolesjef, som på det tidspunktet var fristilt, var i ferd med å takke ja til en ny stilling i en annen kommune. I hui og hast ble det gjennomført en prosess for å etablere en stabsfunksjon med et faglig ansvar for oppgaver innenfor skole- og oppvekstområdet. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen, verken i det politiske miljø eller i lokalpressen. Begrunnelsen fra kommuneledelsen var at kommunen ikke hadde råd til å slippe fra seg så mye oppsamlet kunnskap innenfor skoleområdet, når den var inne i en krevende omstillingsfase. I begge kommunene er det bekymring i toppledelsen med hensyn til om politikerne, som nå har ansvar for å fremme saker, har nok kunnskap til å ivareta skolen på en god nok måte. Deres bekymring er i tråd med det som påpekes i en rapport fra Nordlandsforskning, om at politikerne innenfor en ny styringsmodell ikke har funnet sin rolle i forhold til feltet enda (Kleivan 2002). Den forklaringen som Kleivan kommer fram til i sin undersøkelse, er nettopp mangel på kunnskap og informasjon om skolefeltet. Det blir også påpekt fra den ene av kommunene i vår undersøkelse at signalene fra skoledirektøren går direkte til skolene, og at informasjon derved kan gå kommunene hus forbi. Dersom kommunene er dyktige nok til å bygge opp informasjons-, initiativ- og beslutningsstrukturer innenfor skoleområdet, kan bortfallet av funksjonen som 81 skolesjef sannsynligvis kompenseres. Spørsmålet er hvor lang tid denne prosessen tar, og hvilke andre mekanismer som trer i funksjon i mellomtida. Oppstår det et brudd i, eller en langvarig svekkelse av kontinuiteten, kan andre politikkområder få større oppmerksomhet på bekostning av skolen. Det at kommunene likevel satser på å beholde de tidligere skolesjefene i organisasjonene, kan tyde på at det nye innflytelseskonstellasjoner etableres. Dette vet vi likevel ikke mer om enn det de to eksemplene forteller. Vi har f eks ikke data over hvilke arbeidsområder eller funksjoner tidligere skolesjefer har inntatt i kommuner som har innført nye styringsmodeller. 8.3 DEN KOMMUNALE TOPPLEDELSEN OG REKTORENE I forlengelsen av det som forrige kapittel avslutter med, finner vi rektorene. Vi har tidligere sett at topplederne betrakter rektorene som nøkkelfunksjoner når det gjelder skoleutvikling. Dette inntrykket bekreftes i høy grad gjennom casestudiene. Så vel på politisk og administrativt nivå, som blant de rektorene som er intervjuet, framstår rektorene som svært viktige å satse på i det framtidige arbeidet med kvalitet og innhold i skolene. Det gjelder også innenfor fylkeskommunal virksomhet. Gjennom det som kommer fram i intervjuene, ser vi samtidig konturene av et dilemma, og dels av kryssende forventninger til rektorene. I avslutningen av kapittel 5 har vi sett at det å ha en pådriver er viktig for å sette skolerelaterte saker på dagsordenen, og vi har videre sett at rektorene regnes blant de sterkeste pådriverne i dette arbeidet. Videre viser case-studiene at både i Røyken kommune og Vågan kommune synes det å være enighet om at rektorene er en sterk gruppe blant de kommunale lederne. De er for det første den antallsmessig største ledergruppen, og for det andre blir det pekt på at de har høy kompetanse og kan argumentere godt for sine krav og synspunkter. I tillegg til dette er det en viss bekymring for at rektorene gjennom å fylle det tomrommet som oppstår etter at funksjonen som skolesjef er fjernet, får betydelig større innflytelse over skoleområdet enn de har hatt tidligere. Verken i Vågan eller Røyken ser en dette som et udelt gode, idet rektorene i stor grad oppfattes å befinne seg i en tradisjon der de først og fremst får sine faglige styringssignaler fra statlig hold, og i mindre grad identifiserer seg med rollen som kommunal leder og en lojal iverksetter av kommunens politiske vedtak. Vi har ikke mange nok intervjuer med rektorene til å trekke konklusjoner om dem som gruppe i dette spørsmålet. De vi har intervjuet, både i kommuner og i fylkeskommuner, uttrykker en viss forståelse for dilemmaet. De mener likevel 82 ikke at dette er et problem som i særlig grad gjør seg gjeldende i deres kommune, med andre ord opplever de ikke seg selv som spesielt innflytelsesrike når det gjelder skole- og utdanningspolitikken. Dette kan helt klart representere et dilemma for kommunene, og blir også oppfattet som et i de to undersøkte kommunene. På den ene siden er rektorene bæresøylen i arbeidet med kvalitetsutvikling, og dermed et svært viktig redskap for kommunen i dette arbeidet. På den andre siden oppfattes de i stor grad både som faglig autonome og samtidig som en gruppe som har store muligheter for å få gjennomslag for egne synspunkter med hensyn til hvordan skoleutvikling skal drives. Problemene vil melde seg dersom rektorene og den kommunale ledelsen har ulike oppfatninger i disse spørsmålene. Vellykket kvalitetsutvikling bæres ofte av entusiasme fra de som har ansvaret for å drive dem frem, og en kan neppe forvente at ledere skal vise entusiasme for tiltak som de i utgangspunktet er faglig uenige i. Kommunens dilemma kan på den bakgrunn komme til å ligge i en avveining med hensyn til om de skal drive dette utviklingsarbeidet på rektorenes premisser, eller om de skal finne andre veier og dermed risikere å svekke rektorenes posisjon som pådriver og ressurs. Vi vil understreke at når det gjelder spørsmålet om forholdet mellom kommunene og rektorene innenfor nye organisasjonsmodeller, gir ikke vårt materiale grunnlag for konklusjoner som er sterkere enn de generelle vurderingene som er presentert i det foregående. Dette er et sammensatt spørsmål som krever kunnskap om organisasjonsløsninger, kontaktformer og eventuelle konfliktlinjer i et vesentlig større utvalg av kommuner enn de vi har blant våre case. 8.4 OPPSUMMERING Når vi ser resultatene fra spørreundersøkelsen og fra case-studiene i sammenheng, trer det fram et bilde der direkte møter med skolene, med konkrete utviklingsprosjekter og møter i utvalg eller komité for skole/utdanning, samt kunnskap, konflikt og kontinuitet, alle sammen er viktige ingredienser i et økt engasjement for kvalitet og innhold i skole og utdanning. Til dette kommer også betydningen av å ha pådrivere, aksjonsvirksomhet og oppmerksomhet fra media, som er påpekt tidligere. På den ene siden er dette litt nedslående som forskningsresultat betraktet. Det hadde vært langt mer hardtslående å kunne peke på en enkelt nøkkelfaktor som 83 alle kommuner og fylkeskommuner med ambisjoner om økt engasjement kunne satse på. Det er samtidig en svært urealistisk forventning. Enhver som har arbeidet med å sette saker på den politiske dagsordenen vet at det ofte dreier seg om et møysommelig arbeid over lang tid, både for å sette en sak på kartet, og for å holde den der. Virkeligheten er ikke annerledes for skole og utdanning. På den andre siden ligger det en del muligheter i de faktorene som er listet opp ovenfor, muligheter som åpnes gjennom å prøve dem ut i ulike kombinasjoner. Avslutningvis vil vi peke på to faktorer som ut fra vårt materiale peker seg ut som særlig viktige. Den første er kunnskap og den andre er kontakt med de enkelte skoler; gjennom regelmessige møter, i forbindelse med prosjekt og andre utviklingstiltak, eller på andre måter. Disse to faktorene i seg selv kan tenkes utformet og kombinert på en rekke måter, og er sannsynligvis også de mest hensiktsmessige å gripe fatt i. I denne sammenheng er det topplederne vi har vært opptatt av, men vi ville bli forundret dersom ikke disse to også er de vesentligste for både politikerne og administrasjonen generelt. 84 REFERANSER Dearing, J.W. og E.M. Rogers (1996): Agenda-Setting, Communication Concepts 6, Thousand Oaks: Sage Granheim, K. og W. Hustad (1999): Verktøy for utvikling av kvalitetsindikatorer i kommunene, Agenda utvikling og utredning/Vestlandsforskning Hjern B. and D.O. Porter (1983): Implementation Structures: A New Unit of Administrative Analysis, i Holz B. et al. (ed.): Realizing Social Science Knowledge, Wien: Physica Verlag Kjellberg, F. (1980): Den kommunale virksomhet, Oslo: Universitetsforlaget Kleivan, B. (2002): Kommunal skolepolitikk i ulike styringsmodeller, HBOrapport 13/2002, Høgskolen i Bodø Madsen, E. L. (2000): Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen, NF-rapport nr. 5. Bodø: Nordlandsforskning Mathisen, V. (2002): Evaluering av prosjektet ”Sammen om den gode skole” i Buskerud, Underveisnotat, ØF-Notat nr.04/2002, Lillehammer: Østlandsforskning Misztal, B.A. (2000): Informality, London: Routledge Olsvik, V.M. (2003): Evaluering av prosjektet ”Sammen om den gode skole”, ØF-rapport 19/2003, Lillehammer: Østlandsforskning Stinchcombe, A.L. (2001): When Formality Works, Chicago: Chicago Univ. Press. Planer og dokumenter: Framtidas skoleanlegg i Nordland, Nordland fylkeskommune 2003 Plan for grunnskolen i Vågan 2004- 2007 Prosjekt “Sammen om den gode skole”, prosjektplan utarbeidet av KS Buskerud og Statens Utdanningskontor i Buskerud. Strategisk plan for kompetanseutvikling av pedagogisk personale – videregående opplæring, Nordland fylkeskommune 2002 Utdanningspolitiske prinsipper i Røyken kommune 85 OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 5.1 Oversikt over saker som omhandler kvalitet/innhold i skole/utdanning, teknisk sektor og pleie- og omsorgssektoren i første halvår 2003 i 50 utvalgte kommuner. ..................................................................................... 19 Tabell 5.2 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Hvor mange ganger har følgende typer saker vært på dagsorden?” Prosent.................... 19 Tabell 5.3 Fylkesrådmennenes respons på spørsmålet "Hvor mange ganger har følgende typer saker vært på dagsorden?" Prosent...................................... 20 hvilke av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din Tabell 5.4 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Innenfor fylkeskommune?" Etter stillingskategori, prosent....................................... 23 Tabell 5.5 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Hvor viktig mener du at det er å arbeide med følgende faktorer i din kommune?" Prosent.......................................................................................................... 23 Tabell 5.6 Viktighet av å jobbe med ulike faktorer innenfor egen kommune blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=602. ...................................................................... 24 Tabell 5.7 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "Hvor viktig mener du at det er å arbeide med følgende faktorer i din kommune?" Prosent.......................................................................................................... 25 Tabell 5.8 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende fora?" Etter Tabell 5.9 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”I løpet av stillingskategori, prosent.............................................................................. 27 det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende fora?” Prosent. ... 28 stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse Tabell 5.10 Hyppighet når det gjelder deltakelse i ulike fora blant ulike av gjennomsnittsverdier, n=43..................................................................... 29 Tabell 5.11 De folkevalgte i kommunenes respons på spørsmålet "Hvor stor andel av disse møtene har foregått i forbindelse med valgkampen?" Etter stillingskategori, prosent.............................................................................. 30 Tabell 5.12 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende samhandlingsformer?" Etter stillingskategori, prosent. .................................................................... 32 Tabell 5.13 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende samhandlingsformer?” Prosent. ................................................................... 33 Tabell 5.14 Hyppighet når det gjelder deltakelse i ulike fora blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdi, n=46........................................................................ 34 86 Tabell 5.15 De kommunale folkevalgtes respons på spørsmålet "Hvor stor andel av disse kontaktene har foregått i forbindelse med valgkampen?" Etter stillingskategori, prosent. ............................................................................. 34 Tabell 5.16 De kommunale toppledernes respons på spørsmålet "I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre måter?" Etter stillingskategori, prosent.............................................. 36 Tabell 5.17 De fylkeskommunale toppledernes respons på spørsmålet ”I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre måter?” Prosent. ............................................................................ 37 Tabell 5.18 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet "I tillegg til det som er nevnt ovenfor, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre måter?" Etter stillingskategori, prosent. ........................................ 38 Tabell 5.19 Vurdering av påstander om eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. ..................................... 40 Tabell 5.20 Deskriptive statistsikker for den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av påstander om eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen, n=49. ................................................................................................ 41 Tabell 5.21 Vurdering av hvor viktig egen deltakelse i ulike fora/ samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. ..................................... 42 Tabell 5.22 Den fylkeskommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Hvor viktig vil du si at DIN deltakelse i disse fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene i din fylkeskommune?” Prosent.......................................................................................................... 44 Tabell 5.23 Vurdering av hvor viktig egen deltakelse i ulike fora/ samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=42. ....................................... 45 Tabell 6.1 Vurdering av viktigheten av ulike faktorene for å fremme kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. ..................................... 54 Tabell 6.2 Score på kvalitetsfaktorer blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittlig faktorscore, n=536............................................................................................................ 57 Tabell 6.3 Deskriptiv statistikk for den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av 28 kvalitetsfaktorer, rangert etter viktigste faktor, n=46........ 59 Tabell 6.4 Vurdering av kvalitetsfaktorer blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk signifikante faktorer), n=46. ........................................................ 60 87 Tabell 6.5 Vurdering av viktigheten av kvalitetsfaktorer blant ordførere med forskjellig partitilhørighet. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk signifikante kvalitetsfaktorer), n=132. ........................................ 61 Tabell 6.6 Vurdering av viktigheten av kvalitetsfaktorer blant utvalgsledere med forskjellig partitilhørighet. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk signifikante kvalitetsfaktorer), n=135. ........................................ 61 Tabell 6.7 De kommunale toppledernes respons på spørsmålet "Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din kommune?" Prosent. .............................................................................. 62 Tabell 6.8 Vektlegging av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i kommunene blant ulike stillingskategorier blant den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=597. ...................................................................... 63 Tabell 6.9 De fylkeskommunale toppledernes vurdering av viktigheten av ulike faktorer for å drive fram kvalitetsutvikling. Prosent. .................................. 64 Tabell 6.10 Vurdering av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=46.................. 65 Tabell 6.11 Vurdering av hvor viktig ulike faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling blant utvalgslederne med forskjellig partitilhørighet. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier (statistisk signifikante kvalitetsfaktorer), n=134.............................................................................. 65 Tabell 6.12 Hyppighet når det gjelder deltagelse og kontakt blant den kommunale toppledelsen etter hvorvidt det har vært aksjoner. ANOVAanalyse av gjennomsnittverdier. .................................................................. 66 Tabell 6.13 Hyppighet når det gjelder deltagelse og kontakt blant den kommunale toppledelsen etter hvorvidt det har vært medieoppmerksomhet. ANOVA-analyse av gjennomsnittverdier.................................................... 67 Tabell 7.1 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din kommune?" Prosent. .................................................................................... 70 Tabell 7.2 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Er du fornøyd med følgende aktører sin innsats for skoleutvikling i din kommune i 2003?" Prosent...... 71 Tabell 7.3 De tillitsvalgtes respons på spørsmålet "Mener du at kommunens innsats på skoleområdet skjer der behovet er størst?" Prosent. ................... 71 Tabell 7.4 Deskriptiv statistikk for de tillitsvalgtes vurdering av påstander, vurderingsskala fra 1 til 5, hvor 1=passer ikke og 5=passer meget godt..... 72 Tabell 8.1 Vurdering av hvor viktig ulike fora/samhandlingsformer er for å stimulere eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den kommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=595. ...................................................................... 76 88 Tabell 8.2 Den fylkeskommunale toppledelsens vurdering av viktigheten av ulike fora og samhandlingsformer for å stimulere eget engasjement. Prosent. .... 77 Tabell 8.3 Vurdering av hvor viktig ulike fora/samhandlingsformer er for å stimulere eget engasjement når det gjelder kvalitet i skolen blant ulike stillingskategorier i den fylkeskommunale toppledelsen. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier, n=43..................................................................... 78 89 OVERSIKT OVER FIGURER Figur 5.1 Den kommunale toppledelsens respons på spørsmålet ”Innenfor hvilke av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din kommune?” Prosent, n=554......................................................................... 22 Figur 5.2 Prosentvis andel møter som har foregått i forbindelse med valgkampen, fylkespolitikere, n=18 .................................................................................. 30 Figur 5.3 Hvor stor andel av disse kontaktene har foregått i forbindelse med valgkampen? Fylkespolitikere, prosent, n=18. ............................................ 35 90 APPENDIX. Tabell 1 Innenfor hvilken av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din kommune? Prosent, etter stillingskategori. Stilling ordfører rådmann skolesjef utvalgsleder Total n Chi=13.836; df=6; p=0.032. Sektor frekvens prosent pleie- og omsorg 30 23.6 42 32.3 34 20.2 frekvens prosent frekvens prosent frekvens prosent 47 36.4 153 teknisk sektor 30 23.6 33 25.4 39 23.2 27 20.9 129 Total skole 127 100.0 130 100.0 67 52.8 55 42.3 168 100.0 129 100.0 95 56.5 55 42.6 554 272 91 Tabell 2 Oppsummering av enheter of faktor-ladinger for principal component analysis ved bruk av Varimax-rotasjon med Kaiser-normalisering for spørsmålet ”Hvor viktig synes du at hver av disse faktorene er for å fremme kvalitet i skolen?” (n=). Rotert komponent matrise. ENHET FAKTORER 1 2 3 4 5 6 Kommunalitet .11 .07 -.02 .22 .26 -.14 lovverket .72 .11 -.10 læreplanverket .68 .04 .04 statlige rammer for .14 .15 .03 kommuneøkonomien statlig tilsyn og veiledning .62 .03 .12 utdanningen av lærerne .12 .02 .31 pedagogisk kompetanse i .58 -.06 .34 kommuneadministrasjonen avtaleverket .61 .19 .12 overordnet planlegging i .32 .28 .42 kommunen kommunal oppfølging av .21 .05 .74 kvalitetsarbeid/skolevurdering tilbud om kompetanseutvikling .15 -.10 .47 for skoleansatte kommunens økonomiske .15 .27 .22 planlegging og styring tilgang på læremidler og utstyr fysiske forhold/bygg- og anlegg rektors ledelseskompetanse .26 .27 .16 lærernes faglige kompetanse .10 .06 .02 lærernes pedagogiske -.10 .07 -.03 kompetanse utviklingsprosjekter/utviklingsarb -.04 .26 .59 eid ved den enkelte skole kollegabasert veiledning .03 .36 .32 skole/hjem-samarbeid .15 .55 .29 brukerundersøkelser .07 .25 .57 personalorganisering og ,39 ,43 ,17 personalsamarbeid individuelt tilpasset opplæring ,23 ,11 ,07 samarbeidet mellom lærer og ,07 ,58 ,10 elev samarbeidet mellom elevene ,12 ,69 ,12 skole/nærmiljø-samarbeid ,01 ,69 ,12 kvaliteten på skolebibliotekene ,31 ,32 ,18 IKT i skolen ,07 ,29 ,32 Elevvurdering ,32 ,33 ,36 Uthevet skrift indikerer høyeste faktor-lading. .16 -.02 .12 .12 .15 .09 .12 .02 .68 .20 -.11 -.01 .51 .42 -.01 -.02 .21 .06 .10 .11 -.08 .17 -.03 .20 -.05 .19 .10 .38 .49 .04 .25 .05 .63 .69 .16 .21 .52 -.03 .20 .14 .14 -.49 .59 .39 -.18 .09 .60 -.03 .05 .05 .07 .06 .03 .04 .18 -.05 -.07 .09 -.02 -.20 -,07 ,35 -,09 ,03 ,46 ,02 ,11 ,42 ,13 ,11 ,32 ,08 ,18 -,05 ,15 ,50 ,03 -,01 ,54 -,13 ,06 ,27 -,08 -,27 .58 .51 .52 .45 .55 .50 .45 .42 .63 .64 .60 .56 .44 .44 .55 .38 .43 .24 .45 .44 ,50 ,28 ,55 ,63 ,54 ,48 ,50 ,50 92 REF.NR. Vet SPØRRESKJEMA OM SKOLEKVALITET TIL KOMMUNAL TOPPLEDELSE Ikke Svært Ganske Litt viktig viktig ikke viktig viktig Svært Ganske Litt viktig viktig ikke Vet Ikke viktig viktig Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig OPPFATNINGER OM KVALITET I SKOLEN. 1 Nedenfor har vi listet opp ulike faktorer som kan ha betydning for kvalitet i skolen/utdanning. Hvor viktig synes du at hver av disse faktorene er for å fremme kvalitet i skolen? Eksterne forhold/ytre rammebetingelser: 1. Lovverket dvs. kommuneloven/grunnskoleloven/opplæringsloven 2. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 3. Statlige rammer for kommuneøkonomien 4. Statlig tilsyn og veiledning 5. Utdanningen av lærerne Kommunale forhold: 6. Pedagogisk kompetanse i kommuneadministrasjonen 7. Avtaleverket (mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiver) 8. Overordnet planlegging i kommunen 9. Kommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering 10. Tilbud om kompetanseutvikling for de ansatte i skolen 11. Kommunens økonomiske planlegging og styring 12. Tilgang på læremidler og utstyr Forhold ved den enkelte skole: 13. Fysiske forhold/bygg- og anlegg 14. Rektors ledelseskompetanse 15. Lærernes faglige kompetanse 16. Lærernes pedagogiske kompetanse 17. Utviklingsprosjekter/utviklingsarbeid ved den enkelte skole 18. Kollegabasert veiledning 19. Skole/hjem-samarbeid 20. Brukerundersøkelser (elevundersøkelser, evt foreldreundersøkelser) 21. Personalorganisering og personalsamarbeid 22. Individuelt tilpasset opplæring 23. Samarbeidet mellom lærer og elev 24. Samarbeidet mellom elevene 25. Skole/nærmiljø-samarbeid 26. Kvaliteten på skolebibliotekene 27. IKT i skole (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) 28. Elevvurdering 93 2 A. Hvilke 3 faktorer i listen i spørsmål 1 mener du er de 3 viktigste faktorene for å sikre kvalitet i skolen? De viktigste faktorene er nr.__, nr. __ og nr. __ Vet ikke B. Ranger viktigheten av disse faktorene, med 1 som den viktigste faktor, 2 som den nest viktigste faktor osv. Den viktigste faktoren er……………… nr. __ Den nest viktigste faktoren er………… nr. __ Den tredje viktigste faktoren er……….. nr. __ Vet ikke 3 Hvem har det overordnede ansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling i din kommune? Sett kun ett kryss. Særskilt utpekt person i skoleadministrasjonen Særskilt utpekt person i kommuneadministrasjonen for øvrig Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig Andre Ingen Vet ikke 4 Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din kommune? a. Foreldreengasjement b. Elevengasjement c. Lærere d. Rektorer e. Politisk nivå i kommunen f. Administrativt nivå i kommunen 5 A. Har det i løpet av det siste året forekommet aksjoner blant elever og/eller foreldre som har vært rettet inn mot å bedre kvaliteten i skolen? B. 6 Ja Nei Vet ikke Hvis ja, har aksjonene vært rettet mot kommunen eller mot enkeltskoler? kommunen enkeltskoler Har det vært medieoppmerksomhet om spørsmål knyttet til kvalitet i skolen i din kommune det siste året? Ja, 1 gang Ja, flere ganger Nei Vet ikke 94 DAGSORDEN. 7 Hvor mange ganger i løpet av 2003 har følgende typer saker som angår skolen vært oppe på dagsorden i kommunestyremøter? a. Innholdet i skolen (faglig innhold, undervisningsformer og lignende) b. Skolebygninger og lignende c. Driftsmidler/økonomi 8 0 ganger 1 gang 2-4 ganger 5-10 ganger mer enn 10 ganger vet ikke/deltar ikke 9 0 ganger 1 gang 2-4 ganger 5-10 ganger mer enn 10 ganger vet ikke/deltar ikke EGET ENGASJEMENT. 10 Pleie- og omsorg Teknisk sektor Skole 11 Hvor mange ganger i løpet av 2003 har saker som angår kvalitet i pleie- og omsorgsektoren vært oppe på dagsorden i kommunestyremøter? Hvor mange ganger i løpet av 2003 har saker som angår kvalitet i teknisk sektor vært oppe på dagsorden i kommunestyremøter? Innenfor hvilken av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din kommune? Sett kun ett kryss. Ikke Vet viktig viktig ikke Hvor viktig mener du det er å arbeide med følgende faktorer i din kommune? a. Innholdet i skolen (faglig innhold, undervisningsformer, elevenes resultater osv.) b. Intern organisering/intern styring av skolen c. Driftsmidler til skolen (læremidler, utstyr) d. Skolebygg/fysisk tilrettelegging e. Kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen 95 Mer Vet enn 10 ikke/deltar 5-10 2-4 1 0 ikke Svært Ganske Litt viktig viktig 12 A. 13 A. B. Dette spørsmålet skal bare besvares dersom du er ordfører eller utvalgsleder: Hvor stor andel av disse møtene vil du anslå har foregått i forbindelse med valgkampen? alle eller nesten alle cirka halvparten cirka en tredel svært få B. Dette spørsmålet skal bare besvares dersom du er ordfører eller utvalgsleder: Hvor stor andel av disse kontaktene vil du anslå har foregått i forbindelse med valgkampen? alle eller nesten alle cirka halvparten cirka en tredel svært få ingen vet ikke I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende samhandlingsformer? a. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket 96 I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende fora? 10-20 5-9 1-4 aldri Mer enn 20 a. Møter i utvalg eller komitè for skole/utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Mer enn 20 10-20 5-9 1-4 aldri b. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene c. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket d. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene ingen vet ikke 14 15 16 97 I tillegg til det som er nevnt i spørsmål 12 og 13, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre måter? Ett eller flere kryss. Ja, fra faglitteratur om norske forhold Ja, fra faglitteratur om internasjonale forhold Ja, følger med i den politiske mediedebatten Ja, søker informasjon på internett Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig g. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene h. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket Hvilke av følgende fora og samhandlingsformer mener du er viktig for å stimulere ditt engasjement når det gjelder kvalitet i skolen? Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig i. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig Nei Hvor viktig vil du si at DIN deltagelse i disse fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor skolene i din kommune? Møter: a. Møter i utvalg eller komitè for skole/utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter Annen kontakt: f. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket Møter: a. Møter i utvalg eller komitè for skole/utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole Annen kontakt: f. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket g. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene h. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket i. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene 17 18 BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 18 Stilling: 19 Kjønn ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ____________________ Ordfører Rådmann Skolesjef eller tilsvarende Leder for politisk utvalg/komitè for skolespørsmål Kvinne 20 Hvor lang tid har du hatt dette vervet/stillingen? Antall år: ______ 21 Dette spørsmålet skal besvares kun av folkevalgte: Hvilket politisk parti representerer du? Mann _________ 98 På en skala fra 1-5, hvor 1 er ”passer ikke” og 5 er ”passer meget godt”, hvor godt passer følgende påstander på ditt engasjement når det gjelder kvalitet i skolen? ikke Passer Passer meget godt 1 2 3 4 5 Det er så godt som en kan vente det, når en tenker på alle de saksområdene jeg skal kjenne til og være engasjert i. Mitt engasjement på dette området er betydelig. Jeg burde vært mer engasjert, men tiden strekker ikke til. Dette er ikke det temaet jeg interesserer meg mest for. I vår kommune er det andre spørsmål som er viktige å engasjere seg i. Det er vanskelig å få satt temaet på dagsordenen når det politiske miljøet rundt meg er lite interessert. Jeg er mer opptatt av kvalitet i skolen nå, enn jeg var tidligere. Dette er først og fremst et spørsmål som de som jobber i skolesektoren bør engasjere seg i. Hva skal til for at du skal bli mer interessert i spørsmål om kvalitet i skolen enn du er nå? Dersom du har behov for mer plass, benytt gjerne eget ark. TAKK FOR HJELPEN! REF.NR. 1 Vet Vet Ikke Svært Ganske Litt viktig viktig ikke viktig viktig Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig SPØRRESKJEMA OM SKOLEKVALITET FOR FYLKESKOMMUNEN OPPFATNINGER OM KVALITET I VIDEREGÅENDE UTDANNING. Nedenfor har vi listet opp ulike faktorer som kan ha betydning for kvalitet i skolen/utdanning. Hvor viktig synes du at hver av disse faktorene er for å fremme kvalitet i skolen? Ikke Svært Ganske Litt viktig viktig ikke viktig viktig Eksterne forhold/ytre rammebetingelser: 1. Lovverket dvs. kommuneloven/grunnskoleloven/opplæringsloven 2. Læreplanverket for videregående utdanning 3. Statlige rammer for den fylkeskommunale økonomien 4. Statlig tilsyn og veiledning 5. Utdanningen av lærerne Fylkeskommunale forhold: 6. Pedagogisk kompetanse i den fylkeskommunale administrasjonen 7. Avtaleverket (mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiver) 8. Overordnet fylkeskommunal planlegging 9. Fylkeskommunal oppfølging av kvalitetsarbeid/skolevurdering 10. Tilbud om kompetanseutvikling for de ansatte i videregående skole 11. Fylkeskommunens økonomiske planlegging og styring 12. Tilgang på læremidler og utstyr Forhold ved den enkelte skole: 13. Fysiske forhold/bygg- og anlegg 14. Rektors ledelseskompetanse 15. Lærernes faglige kompetanse 16. Lærernes pedagogiske kompetanse 17. Utviklingsprosjekter/utviklingsarbeid ved den enkelte skole 18. Kollegabasert veiledning 19. Skole/hjem-samarbeid 20. Brukerundersøkelser (elevundersøkelser, evt foreldreundersøkelser) 21. Personalorganisering og personalsamarbeid 22. Individuelt tilpasset opplæring 23. Samarbeidet mellom lærer og elev 24. Samarbeidet mellom elevene 25. Skole/nærmiljø-samarbeid 26. Kvaliteten på skolebibliotekene 27. IKT i skole (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) 28. Elevvurdering 99 2 A. Hvilke 3 faktorer i listen i spørsmål 1 mener du er de 3 viktigste faktorene for å sikre kvalitet i den videregående utdanningen? De viktigste faktorene er nr.__, nr. __ og nr. __ Vet ikke B. Ranger viktigheten av disse faktorene, med 1 som den viktigste faktor, 2 som den nest viktigste faktor osv. Den viktigste faktoren er……………… nr. __ Den nest viktigste faktoren er………… nr. __ Den tredje viktigste faktoren er……….. nr. __ Vet ikke 3 Hvem har det overordnede ansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling i din fylkeskommune? Sett kun ett kryss. Særskilt utpekt person i utdanningsetaten Særskilt utpekt person i den fylkeskommunale administrasjonen for øvrig 4 Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig Andre Ingen Vet ikke Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i de videregående skolene i ditt fylke? a. Foreldreengasjement b. Elevengasjement c. Lærere d. Rektorer e. Politisk nivå i fylkeskommunen f. Administrativt nivå i fylkeskommunen 5 A. Har det i løpet av det siste året forekommet aksjoner blant elever og/eller foreldre som har vært rettet inn mot å bedre kvaliteten i den videregående utdanningen? 6 Ja Nei Vet ikke Hvis ja, har aksjonene vært rettet mot fylkeskommunen eller mot enkeltskoler? fylkeskommunen enkeltskoler Har det vært medieoppmerksomhet om spørsmål knyttet til kvalitet i videregående utdanning i din fylkeskommune det siste året? Ja, 1 gang Ja, flere ganger Nei Vet ikke 100 DAGSORDEN. 7 Hvor mange ganger i løpet av 2003 har følgende typer saker som angår skolen vært oppe på dagsorden i fylkesutvalgsmøter? a. Innholdet i skolen (faglig innhold, undervisningsformer og lignende) b. Skolebygninger og lignende c. Driftsmidler/økonomi Hvor mange ganger i løpet av 2003 har saker som angår kvalitet i helse- og sosialsektoren vært oppe på dagsorden i fylkesutvalgsmøter? Hvor mange ganger i løpet av 2003 har saker som angår kvalitet i samferdselssektoren vært oppe på dagsorden i fylkesutvalgsmøter? Innenfor hvilken av disse sektorene ser du størst behov for å forbedre kvaliteten i din fylkeskommune? Sett kun ett kryss. Ikke Vet viktig viktig ikke Hvor viktig mener du det er å arbeide med følgende faktorer i din fylkeskommune? Svært Ganske Litt viktig viktig a. Innholdet i skolen (faglig innhold, undervisningsformer, elevenes resultater osv.) b. Intern organisering/intern styring av skolen c. Driftsmidler til skolen (læremidler, utstyr) d. Skolebygg/fysisk tilrettelegging e. Kvalitet/kvalitetsutvikling i skolen f. Kontakt mellom skole og næringsliv 8 9 0 ganger 1 gang 2-4 ganger 5-10 ganger mer enn 10 ganger vet ikke/deltar ikke EGET ENGASJEMENT. 10 11 101 Mer Vet enn 10 ikke/deltar 5-10 2-4 1 0 ikke 0 ganger 1 gang 2-4 ganger 5-10 ganger mer enn 10 ganger vet ikke/deltar ikke Helse- og sosial Samferdsel Utdanning 12 A. B. 13 14 A. Dette spørsmålet skal bare besvares dersom du er fylkesordfører eller utvalgsleder: Hvor stor andel av disse møtene vil du anslå har foregått i forbindelse med valgkampen? alle eller nesten alle cirka halvparten cirka en tredel svært få B. Dette spørsmålet skal bare besvares dersom du er fylkesordfører eller utvalgsleder: Hvor stor andel av disse kontaktene vil du anslå har foregått i forbindelse med valgkampen? alle eller nesten alle cirka halvparten cirka en tredel svært få ingen vet ikke I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende samhandlingsformer? a. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket 102 I løpet av det siste året, omtrent hvor ofte har du deltatt i følgende fora? 10-20 5-9 1-4 aldri Mer enn 20 a. Møter i utvalg eller komitè for utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Mer enn 20 10-20 5-9 1-4 aldri b. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene c. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket d. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene ingen vet ikke 15 16 17 103 I tillegg til det som er nevnt i spørsmål 12 og 13, innhenter du informasjon om kvalitet i skolen på andre måter? Ett eller flere kryss. Ja, fra faglitteratur om norske forhold Ja, fra faglitteratur om internasjonale forhold Ja, følger med i den politiske mediedebatten Ja, søker informasjon på internett Vet ikke Ikke viktig viktig viktig Svært Ganske Litt viktig e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Vet ikke Ikke viktig viktig Svært Ganske Litt viktig viktig g. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene h. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket i. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene Hvilke av følgende fora og samhandlingsformer mener du er viktig for å stimulere ditt engasjement når det gjelder kvalitet i skolen? Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter e. Samarbeidsmøter mellom flere skoler, eller mellom skole(r) og andre aktører Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig Nei Hvor viktig vil du si at DIN deltagelse i disse fora og samhandlingsformer er for konkrete kvalitetsutviklingstiltak innenfor videregående utdanning i ditt fylke? Møter: a. Møter i utvalg eller komitè for utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole c. Prosjektmøter eller lignende (eller arrangementer i forbindelse med prosjekter) d. Møter med foreldrerepresentanter Annen kontakt: f. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket Møter: a. Møter i utvalg eller komitè for utdanningsspørsmål b. Møter med den enkelte skole Annen kontakt: f. Uformelle samtaler med enkeltpersoner i skoleverket g. Uformelle samtaler med enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene h. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner i skoleverket i. Skriftlige henvendelser fra enkeltpersoner blant elevene eller foreldrene 18 BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 20 Stilling: 21 Kjønn ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ___________________________________________________________ ____________________ Fylkesordfører Fylkesrådmann Fylkesutdanningssjef eller tilsvarende Leder for hovedutvalg el l. for utdanning Kvinne Antall år: ______ Hva skal til for at du skal bli mer interessert i spørsmål om kvalitet i skolen enn du er nå? Dersom du har behov for mer plass, benytt gjerne eget ark. 19 22 23 104 På en skala fra 1-5, hvor 1 er ”passer ikke” og 5 er ”passer meget godt”, hvor godt passer følgende påstander på ditt engasjement når det gjelder kvalitet i skolen? meget godt Passer Passer ikke 1 2 3 4 5 Det er så godt som en kan vente det, når en tenker på alle de saksområdene jeg skal kjenne til og være engasjert i. Mitt engasjement på dette området er betydelig. Jeg burde vært mer engasjert, men tiden strekker ikke til. Dette er ikke det temaet jeg interesserer meg mest for. I vår fylkeskommune er det andre spørsmål som er viktige å engasjere seg i. Det er vanskelig å få satt temaet på dagsordenen når det politiske miljøet rundt meg er lite interessert. Jeg er mer opptatt av kvalitet i skolen nå, enn jeg var tidligere. Dette er først og fremst et spørsmål som de som jobber i skolesektoren bør engasjere seg i. Mann Hvor lang tid har du hatt dette vervet/stillingen? Dette spørsmålet skal besvares kun av folkevalgte: Hvilket politisk parti representerer du? _________ TAKK FOR HJELPEN! REF.NR. 1 2 A. B. 3 4 e. den etatslederen som har ansvar for skole og SPØRRESKJEMA OM SKOLEKVALITET TIL TILLITSVALGTE OPPFATNINGER OM DEN KOMMUNALE LEDELSEN SIN OPPMERKSOMHET OM INNHOLD OG KVALITET I SKOLEN. Hvor viktig vil du si at følgende faktorer er for å drive fram kvalitetsutvikling i skolene i din kommune? Ikke Vet viktig viktig ikke Svært Ganske Litt viktig viktig a. Foreldreengasjement b. Elevengasjement c. Lærere d. Rektorer e. Politisk nivå i kommunen f. Administrativt nivå i kommunen Har det i løpet av det siste året forekommet aksjoner blant elever og/eller foreldre som har vært rettet inn mot å bedre kvaliteten i skolen? Svært Ganske Litt Ikke Vet fornøyd fornøyd fornøyd fornøyd ikke Ja Nei Vet ikke Hvis ja, har aksjonene vært rettet mot kommunen eller mot enkeltskoler? kommunen enkeltskoler Har det vært medieoppmerksomhet om spørsmål knyttet til kvalitet i skolen i din kommune det siste året? Ja, 1 gang Ja, flere ganger Nei Vet ikke Er du fornøyd med følgende aktører sin innsats for skoleutvikling i din kommune i 2003? a. politikerne generelt b. ordføreren c. lederen for politisk komité eller utvalg med ansvar for skole og undervisning d. rådmannen undervisning f. øvrige ansatte i samme etat g. foreldrene h. lærerne 5 105 Mener du at kommunens innsats på skoleområdet skjer der behovet er størst? A. Ja Nei Vet ikke B. Hvis nei, hva bør endres? Dersom du har behov for mer plass, benytt gjerne eget ark eller baksiden. _________________________________________________________________ _________________________________________________________________ _________________________________________________________________ _________________________________________________________________ _________________________________________________________________ _________________________________________________________________ ____________________________________________________________ 6 På en skala fra 1-5, hvor 1 er ”passer ikke” og 5 er ”passer meget godt”, hvor godt passer følgende påstander på forholdene i din kommune? ikke Passer Passer meget godt 1 2 3 4 5 a. Toppledelsen i kommunen er blitt mer oppmerksom/aktiv når det gjelder spørsmål om kvalitet og innhold i skolen i de siste par årene. b. Toppledelsen i kommunen er blitt mindre oppmerksom/aktiv når det gjelder spørsmål om kvalitet og innhold i skolen i de siste par årene. c. Ny organisasjonsmodell i kommunen har vært viktig for de endringene som har skjedd på dette feltet. d. Det er stor forskjell på det administrative nivået og det politiske nivået i kommunen når det gjelder oppmerksomhet om innhold og kvalitet i skolen. e. Om skolen prioriteres, er mer avhengig av person enn av organisasjon. f. Oppmerksomheten om skolen er så god som en kan vente det i kommunens toppledelse, når en ser på alle de saksområdene ledelsen skal kjenne til og være engasjert i. g. De ansatte i skoleverket vil helst drive utviklingsarbeidet sitt i fred, uten involvering fra kommuneledelsen. h. Hvis kommunen var organisert på en annen måte, ville det være enklere å få skolespørsmål på dagsordenen. i. I vår kommune er de kommunale topplederne så opptatte av skolen som de bør være. Kvinne BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 7 Kjønn Mann 106 8 Alder? 9 10 107 Antall år: ______ Hvor lang tid har du jobbet i skoleverket? Antall år: ______ Hvor lang tid har du hatt vervet som tillitsvalgt? Antall år: ______ TAKK FOR HJELPEN!