Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten.(2)

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende. Tjenester gitt i sykehjem, barneboliger, avlastningsboliger og andre kommunale institusjoner er ikke inkludert. Hjemmetjenester består av Praktisk bistand daglige gjøremål, Praktisk bistand opplæring, Brukerstyrt personlig assistent og Helsetjenester i hjemmet.

KOSTRA-funksjoner
Funksjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. (3)

Endring i resultat skyldes en endring i forholdet mellom antall innbyggere i aldersgruppen (nevner), antall tjenestemottakere i aldersgruppen (teller) og antall timer tjenestemottakere i aldersgruppen mottar (teller).

Befolkningsendring per år (nevner) er antatt å utgjøre en marginal påvirkning i beregning. Endring i indikator gjenspeiler derfor i langt større grad kommunens prioritering av frie midler til tjenestene, og antall timer gitt til aldersgruppen (teller).

En økning/reduksjon kan bety at kommunen har prioritert opp/ned bruken av frie midler til tjenesten, eller prioritert en økt/redusert andel av timeinnsatsen til aldersgruppen.

Uendret indikator indikerer at prioritering av midler følger befolkningsutviklingen i kommunen, og at prioritering av timebruk til tjenestemottakere over og under 67 år er stabil.

For denne indikatoren vil det være særlig relevant å se på indikatoren «Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre», når tallene skal fortolkes.

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende. Tjenester gitt i sykehjem, aldershjem og andre kommunale institusjoner er ikke inkludert.

Hjemmetjenester består av Praktisk bistand daglige gjøremål, Praktisk bistand opplæring, Brukerstyrt personlig assistent og Helsetjenester i hjemmet.

Indikatoren forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger i aldergruppen.

Indikatoren vil dermed være påvirket av hvor stor andel av innbyggerne i aldersgruppen som har behov for tjenester, og hvor stort behov disse har.

For denne indikatoren vil det være særlig relevant å se på hvor stor andel av innbyggerne i aldersgruppen som bor i institusjon, når tallene skal fortolkes.

Bistandsbehov oppgis som; noe/avgrenset, middels og omfattende (SSB tabell 12292). Felles for alle gruppene er at tjenestemottaker har vedtak om minst 1 hjemmetjeneste (KOSTRA funksjon 254 – Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende).

Det er IPLOS-samlemål som er grunnlaget for inndelingen i de tre kategoriene.(1)

Økende bistandsbehov er en indikasjon på økende ressursbehov for de som mottar helse og omsorgstjenester i hjemmet.

Resultatet sier ikke noe om hvor mange som mottar tjenester, men om et gjennomsnittlig bistandsbehov for de som har vedtak om minst 1 hjemmetjeneste.

Når kommuner skal sammenlignes er det viktig å være oppmerksom på antallet tjenestemottakere, og fordeling av disse i de tre bistandskategoriene, i de kommunene som sammenlignes.

Eksempelvis vil et relativt sett høyt antall mottakere med noe/avgrenset behov gi et «bedre» (lavere) resultat, men kommunen kan ha høyere utgifter og mindre effektiv ressursbruk fordi «unødvendig» mange får tjenester.

Bistandsbehov oppgis som; noe/avgrenset, middels og omfattende (SSB tabell 12292). Felles for alle gruppene er at tjenestemottaker har vedtak om minst 1 hjemmetjeneste (KOSTRA funksjon 254 – Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende).

Det er IPLOS-samlemål som er grunnlaget for inndelingen i de tre kategoriene.(1)

Økende bistandsbehov er en indikasjon på økende ressursbehov for de som mottar helse og omsorgstjenester i hjemmet.

Resultatet sier ikke noe om hvor mange som mottar tjenester, men om et gjennomsnittlig bistandsbehov for de som har vedtak om minst 1 hjemmetjeneste.

Når kommuner skal sammenlignes er det viktig å være oppmerksom på antallet tjenestemottakere, og fordeling av disse i de tre bistandskategoriene, i de kommunene som sammenlignes.

Eksempelvis vil et relativt sett høyt antall mottakere med noe/avgrenset behov gi et «bedre» (lavere) resultat, men kommunen kan ha høyere utgifter og mindre effektiv ressursbruk fordi «unødvendig» mange får tjenester.

A/B

A: Antall utviklingshemmede 18 år og eldre (TTU01, manuelt rapporterte tall)
B: Befolkning 18+ (SSB tabell 07459)

Utgifter per utviklingshemmet vil si de samlede utgifter kommunen har til målgruppen inkl. sykelønn/ svangerskap og drift, etter at mottatt refusjon for ressurskrevende brukere kommunen mottar fra Helsedirektoratet er fratrukket målgruppen.

I de samlede utgifter til målgruppen utviklingshemmede inngår bl.a totale kostnader til bolig med heldøgns bemanning, dagaktivitetstilbud, VTA-tilbud, avlastning, barnebolig, tjenester gitt i hjemmet, omsorgsstønad og støttekontakt. Utviklingshemmet vil si brukere med registrert diagnose (P85).

Indikatoren forteller hvor mye hver utviklingshemmet i gjennomsnitt tar ut av kostnader i kommunen, eller hvor mye hver bruker mottar av tjenester i gjennomsnitt.

Indikatoren forteller ikke noe om hvor mange som mottar en tjeneste.

Indikatoren vil være påvirket av hvor mange utviklingshemmde kommuen til enhver tid har regsitrert med diagnose (P85), samt hvor gode registreringssystemer kommunen har for å kunne skille ut kostnadene til denne målgruppen da mye av dette skjer manuelt.

I tillegg vil indikatoren være påvirket av hvor flinke kommunen er til å rapportere ressurskrevende kostnader knyttet til målgruppen til Helsedirektoratet, og som de får refusjon for.

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende.

Tjenester gitt i sykehjem, barneboliger, avlastningsboliger og andre kommunale institusjoner er ikke inkludert.

Hjemmetjenester består av praktisk bistand daglige gjøremål, praktisk bistand opplæring, brukerstyrt personlig assistent og helsetjenester i hjemmet.

Forklaring av begrepene institusjon i følge IPLOS (Individbasert pleie og omsorg statistikk)

Institusjonstjenester:
Tidsbegrenset opphold - utredning/behandling
Tidsbegrenset opphold - habilitering/rehabilitering
Tidsbegrenset opphold - annet
Avlastning i institusjon
Dagsopphold i institusjon
Nattopphold i institusjon
Langtidsopphold i institusjon
Kommunal øyeblikkelig hjelp - døgnopphold

Bolig med heldøgns bemanning:
Fast tilknyttet personell hele døgnet som dekker brukernes behandlings omsorg og assistanse behov døgnet rundt. Beboerne må med hjelp av tilkallingsmuligheter må få kontakt og bistand fra egnet personell med tilsvarende responstid som på sykehjem.

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende.

Tjenester gitt i sykehjem, barneboliger, avlastningsboliger og andre kommunale institusjoner er ikke inkludert.

Hjemmetjenester består av Praktisk bistand daglige gjøremål, Praktisk bistand opplæring, Brukerstyrt personlig assistent og Helsetjenester i hjemmet.

Indikatoren vil dermed være påvirket av hvor stor andel av innbyggerne i aldergruppen som har behov for tjenester, og hvor stort behov disse har.

For denne indikatoren vil det være særlig relevant å se på indikatorene «Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre», og "Utgifter bolig med fast personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) per beboer (TTU)" når tallene skal fortolkes.

Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten.(1)

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende. Tjenester gitt i sykehjem, barneboliger, avlastningsboliger og andre kommunale institusjoner er ikke inkludert. Hjemmetjenester består av Praktisk bistand daglige gjøremål, Praktisk bistand opplæring, Brukerstyrt personlig assistent og Helsetjenester i hjemmet.

KOSTRA-funksjoner
Funksjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.(2)

Målgruppen er utviklingshemmede/brukere diagnostisert med utviklingshemming som har vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, herunder BPA etter § 3-8 eller får omsorg av ein person som er tildelt avlastning eller omsorgsstønad for dette etter § 3-6 nr. 2 eller 3.

Bolig med heldøgnstjenester:
Antall brukere (18 år og eldre) som bor i bolig (bokompleks/bofellesskap) hvor tjenesteyter er tilknyttet hele døgnet. Gjelder kommunale, privat-ideelle, og privatinitierte bofellesskap

Definisjon av bolig med heldøgnstjenester:
Boligen (bygningen/bokomplekset/bofellesskapet) oppfyller kravene til å kunne defineres som egen enhet i Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret. Boligen har personell tilknyttet på døgnkontinuerlig basis. Tilknyttet personell kan ha tjenestested både i og utenfor den aktuelle enheten. Omfatter både omsorgsboliger og andre boliger. Beboer har inngått husleiekontrakt og betaler husleie (uavhengig av eierskap, privat/kommune).

(A+B)/(C+D)

A: Totale netto utgifter boliger med heldøgnstjenester (kommunale, privat-ideelle, og privatinitierte bofellesskap) (TTU01, manuelt rapporterte tall)
B: Totale netto utgifter boliger med heldøgnstjenester (kjøpt av private (kommersielle)/andre) (TTU01, manuelt rapporterte tall)
C: Antall brukere som bor i bolig med heldøgnstjenester (kommunale, privat-ideelle, og privatinitierte bofellesskap) (TTU01, manuelt rapporterte tall)
D: Antall brukere som bor i bolig med heldøgnstjenester (kjøpt av private (kommersielle)/andre) (TTU01, manuelt rapporterte tall)

I teller inngår summen av nettokostnader knyttet til drift av boliger med heldøgnsbemanning. Summen inkluderer kjøp av tjenester fra private/ideelle foretak, og nettokostnader til kommunal drift av boligene. Antall utviklingshemmede som er 18 år og eldre, som bor i boliger med heldøgnsbemanning, utgjør nevner. Utregningen gir nettokostnad per beboer i bolig med heldøgnsbemanning.

Sykehjem: inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusivt aldershjem og andre institusjoner hjemlet etter sosialtjenesteloven § 4-2 pkt. d jf. §7-12 med forskrift §7-2.

Legetimer: avtalte gjennomsnittlig antall timer pr. uke i både kommunale og private sykehjem/boformer, og inkluderer også tid til journalføring og telefontid. m.m.

Indikator hentes ferdig beregnet i SSB-tabell 12293.

Beregnes av SSB på følgende måte:
A/B

A: legetimer avtalt for KOSTRA-funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon. (Datakilde: KOSTRA-skjema 1 Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, del 2-1.)
B: Beboere på institusjonsopphold eksklusive avlastning (inkluderer hovedsakelig sykehjem, men også aldershjem og barnebolig). (Datakilde: Helsedirektoratets IPLOS-KPR-register.)

Indikatoren sier noe om grad av tilgjengelighet og fordeling av legetjenester og er en viktig faktor som sier noe om den totale kvaliteten på sykehjemstjenesten. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer.

Dersom to kommuner samarbeider om legetjenester, skal timer fordeles likt på de to kommunene. Det kan likevel forekomme at en av kommunene i statistikken kommer ut med 0 timer legetjenester per. innbygger, mens den kommunen de samarbeider med får et for høy legedekningstall, på grunn av feilrapportering. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet, og gir ikke nødvendigvis et riktig og komplett bilde av tjenesten i kommunen.

Alle kommunene skal ha egne lokale normer for legedekning på sykehjem. Indikatoren for den enkelte kommune er mest interessant sett opp mot denne normen.

Avtalte årsverk inkluderer foreldrepermisjoner og lange sykefravær. Variabelen er beregnet ut fra stillingsprosent i den uka 16. november treffer. 50 prosent stilling gir et halvt årsverk, 100 prosent stilling gir ett årsverk osv. Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.(1)

Fagutdanning er definert som helsefaglig utdanning fra videregående skole, høyskole eller universitet. Alle som ikke har relevant utdanning telles som ufaglærte.

En grunnleggende antakelse for denne indikatoren er at fagutdanning gir økt kompetanse, og bedre tjeneste til tjenestemottakerne.

Det er ikke et definert måltall for andel med fagutdanning, men en endring i andel kan være en indikasjon på endring i kvalitet i tjenesten.

En økning i andel med fagutdanning antas å henge sammen med økt kompetanse og bedre tjeneste. Det motsatte antas ved en tydelig reduksjon i andel med fagutdanning.

En grunnleggende antakelse for denne indikatoren er at fagutdanning gir økt kompetanse, og bedre tjeneste til tjenestemottakerne.

Det er ikke et definert måltall for andel med fagutdanning, men en endring i andel kan være en indikasjon på endring i kvalitet i tjenesten.

En økning i andel med fagutdanning antas å henge sammen med økt kompetanse og bedre tjeneste. Det motsatte antas ved en tydelig reduksjon i andel med fagutdanning.

Indikatoren måler ikke realkompetanse, og kan ikke gi informasjon om faktisk kvalitet i tjenesten som leveres. Det er kommunene som rapporterer som avgjør hva som anses som relevant utdanning. Ulik oppfatning av utdanningers relevans kan være årsak til forskjell mellom kommuner.

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Kommunenes utgiftsbehov varierer avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor de såkalte nasjonale velferdsoppgaver slik som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren (PLO) slik:

Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger innen pleie og omsorg.
• Først korrigeres det for at kommune x har høyere eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet ved å bruke kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
• Det korrigeres for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift i kommune x sammenliknet med landsgjennomsnittet
• Det korrigeres også for tilskudd til tidligere vertskapskommuner for psykisk utviklingshemmede som ikke fanges opp i inntektssystemet.

Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x
• Det korrigerte utgiftsbehovet måles opp mot kommunens faktiske netto driftsutgifter per innbygger.

Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet

Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet.

Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

A/B

A: Antall utviklingshemmede i alt 18 år og eldre som bor i bolig med heldøgntjenester (TTU01, manuelt rapporterte tall)
B: Antall utviklingshemmede 18 år og over (TTU01, manuelt rapporterte tall)

kommer

Hjemmetjeneste er helse- og omsorgstjenester som gis i brukerens eget hjem. Dette inkluderer tjenester som gis i boformer som bofellesskap, bokollektiv og lignende.

I IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk) hjemmetjenester inngår følgende:
Praktisk bistand - daglige gjøremål
Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål
Praktisk bistand - brukerstyrt personlig assistanse
Dagaktivitetstilbud
Matombringing
Helsetjenester i hjemmet
Avlastning - utenfor institusjon
Støttekontakt
Omsorgsstønad

(A/B)*100

A: Hjemmetjenester – brukere 0-66 år (antall), fra tabell 12292. Gjelder KOSTRA- funksjon 254, det vil si følgende tjenester:
- Praktisk bistand og opplæring
- Brukerstyrt personlig assistent
- Avlastning utenfor institusjon
- Omsorgslønn
- Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste
- Tiltak til rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig(«hjemmeboende») som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand og avlastning.

B: Personer, 0-66 år (antall), fra tabell 11805

Denne indikatoren forteller hvor stor del av vår yngre befolkning som mottar hjemmetjeneste. For å kunne tolke om tallet er godt eller ikke må det ses i sammenheng med følgende indikatorer: "Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år per innbygger".

Beregnet på bakgrunn av data levert av SSB.

Sykefraværet hentes fra NAV, mens antall ansatte hentes fra A-ordningen.

Tallene inkluderer kun legemeldt fravær.

Høyt sykefravær kan påvirke kvalitet i tjenesten. Høyt sykefravær kan være både en indikasjon på, og årsak til, høy arbeidsbelastning og slitasje på de ansatte.

Sykefraværet bør sammenlignes med tidligere års sykefravær, og gjennomsnittlig sykefravær for tjenesten i de øvrige ASSS-kommunene.

Ved høyt sykefravær øker arbeidsbelastning på de øvrige ansatte. Driftsoppgaver må gjøres med færre ansatte, eventuelt ved hjelp av vikarer. Høyt sykefravær kan også medføre økte kostnader, og har dermed sammenheng med indikatorer for brutto og netto driftskostnader.