Netto driftsutgifter:  

Driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.  

Kommunens eiendomsforvaltning: Kostrafunksjoner knyttet opp mot fagområdet, se nærmere forklaring i punktet for «Utvalg».

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Data hentes fra innrapporterte tall fra kommunen, samt befolkningsdata fra SSB. 

På overordnet nivå bør fokuset innenfor eiendomsforvaltning i kommunen være å ha godt tilpasset lokaler i forhold til behov og vedtatte mål, som driftes, vedlikeholdes og utvikles på en kostnadseffektiv og fremtidsrettet måte. 

Med måling opp mot netto driftsutgifter vil blant annet nivået på den generelle økonomien til kommunen påvirke tallene. Den forteller ikke noe i forhold til om kommunen har relativt mye areal eller kostnad pr. m2. Tallet bør derfor som minimum vurderes opp mot samlet areal (pr. innbygger/formål) og generell økonomi i kommunen.  

Arealet som brukes er bruttoarealet (areal inkludert yttervegger og summeres for alle plan i bygningen). 

KOSTRA-tabell 11907. 

F221 Barnehagelokaler og skyss

Arealet som brukes er bruttoarealet (areal inkludert yttervegger og summeres for alle plan i bygningen). 

KOSTRA-tabell 11907. 

F222 Skolelokaler

Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(F), Drift (D) og vedlikehold (V), pluss mva-utgift (429) og avskrivninger (art 590). Artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (mva-kompensasjon) trekkes ut av begrepene «Korrigerte brutto driftsutgifter». 

Kapitlet omfatter følgende funksjoner:  

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 
• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehager og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler 
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg  

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg 

Avskrivning indikerer tidligere satsninger på investeringer, nybygg og rehabilitering. Denne indikatoren er avhengig av avskrivningsgrunnlaget. Kan hende at kommunen hadde stor investering for noen år tilbake, mens lite investering årene etter. Man inkluderer i denne indikatoren både driftsrelaterte indikatorer (FDV) sammen med tidl. satsning på investering.  

Avskrivningene føres opp i regnskapets driftsdel, men påvirker ikke kommunens resultat, og omfattes ikke av balansekravet til driften. Hensikten med disse avskrivningene er primært å synliggjøre verdiforringelsen av de varige driftsmidlene.  

Investeringssats og FDV varierer mellom kommunene avhengig av økonomisk situasjon. Noen kommuner bruker mer midler på FDV enn de andre.

Denne indikatoren viser ressursbruk til forvaltning/drift/vedlikehold per arealenhet.

Formel: ((A - B)/C) *1000 
 
A: Beløp (1000 kr), art AGD4 korrigerte driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, SSB tabell 12559. 
 
B: Ba + Bb 

Ba: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, art A190 leie av lokaler og grunn. SSB tabell 12559. 

Bb: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune, art A590 Avskrivninger (D). SSB tabell 12559. 
 
C: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906. 

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene: 

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Denne indikatoren viser ressursbruk til forvaltning/drift/vedlikehold per arealenhet. Det er et mål å drive med lavt ressursbruk, men dette må være forsvarlig i forhold til eksempelvis opplevd standard for bruker av bygget og verdibevarende drift/vedlikehold.               

Eide bygg

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene:

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Indikatoren måler kommunens utgifter til renhold i kommunale formålsbygg, målt i kroner per kvadratmeter. 

Formel: (A * 1000)/B 

A: Beløp (1000 kr), funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune, art AGD38 utgifter til renholdsaktiviteter. SSB Tabell 12905. 

B: Areal (m2), eid areal, funksjonsgruppe FGK6 formålsbygg kommune. SSB tabell 11906.

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Kommunene er ulikt organisert med tanke på hvordan renhold i kommunale formålsbygg utføres. Renholdet kan utføres av egne ansatte eller ved kjøp av eksterne tjenester. Ofte vil det være en kombinasjon av disse når en ser alle formålsbyggene under ett. Tallene for den enkelte kommune må derfor vurderes ut fra hvordan kommunen organiserer sitt renhold og hvordan det bokføres. Det er store variasjoner mellom kommunene for enkelte av formålsbyggene som gir utslag når en ser på renholdsutgifter samlet for alle formålsbygg.  

Måloppnåelse må sees i sammenheng med renholdsstandarden som kommunen har vedtatt. 

Indikatoren fordeler forvaltningskostnaden per arealenhet.

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene:

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

Ressursbruken til eiendomsforvaltning er nødvendig, men indikatoren peker på om enkeltkommuner ligger særlig lavt eller særlig høyt.

Drift brukes på to nivå om eiendomsforvaltning: 

1. a) Drift som fellesbegrep for FDV (forvaltning – drift – vedlikehold) 
2. b) Driftsaktivitet– der særlig renhold og energi er hoveddeler. 

FGK6 Formålsbygg, kommune, omfatter funksjonene: 

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg 

• 130 Administrasjonslokaler
• 221 Barnehagelokaler og skyss
• 222 Skolelokaler
• 261 Institusjonslokaler
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
• 386 Kommunale kulturbygg

A: Beløp (1000 kr), art AGD2 netto driftsutgifter på funksjonsgruppe FGK6a Eiendomsforvaltning kommune. SSB tabell 12367. 

B: Beløp (1000 kr), Netto driftsutgifter totalt. SSB tabell 12364. 

Kroneverdien omregnes til siste års verdi med basis i SSBs byggekostnadsindeks for boligblokker. 

Indikatoren samler data for de fire siste rapporteringsår. 

FGK6a Eiendomsforvaltning, kommune, omfatter funksjonene:

• 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
• 130 Administrasjonslokaler                                                                                 
• 221 Barnehagelokaler og skyss                                                                           
• 222 Skolelokaler                                                                                                       
• 261 Institusjonslokaler                                                                                         
• 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg                                                 
• 386 Kommunale kulturbygg 

Utdypende tjenesteindikator/kvalitet

Indikatoren viser hvor stor andel av kommunens skolebygg som tilfredsstiller kravene i tilstandsgrad (TG) 0 og 1. Dette gjelder kun teknisk (bygningsmessig) tilstand.

Tilstandsgrad er definert i Norsk standard (NS 3424)

Tilstandsgraden fordeles på fire nivåer fra 0 til 3, der 0 er best. Vi regner TG 0/1 som intervallet fra 0-1,50. Data gjelder eide bygg. Leide bygg er ikke tatt med.

Beskrivelse av tilstandsnivå:

* omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt

Indikatoren viser hvor stor prosent som har tilstandsgrad 1 eller bedre på ASSS-kommunenes skolebygg.

Vektet tilstand per bygningsdel:

A: Tilstandsgrader fylles ut for hver bygningsdel.

B: Vektet tilstandsgrad per bygg beregnes etter følgende intervaller:

C: Tilstandsgradene vektes etter areal per utvalg.

D: Andel med tilstandsgrad 0 og 1 beregnes.

• Andel skolebygg med tilstandsgrad 1 eller bedre.
• Areal eide skolebygg.

Fordelen med indikatoren er bl.a.:

• Denne indikatoren måler tilstanden for skolebyggene
• Strategisk fokus/oppmerksomhet mot sammenhengen mellom ressursbruk og tilstandsendring på formålsbygg - både lokalt og nasjonalt
• Bidrag til god kommunikasjon mellom administrasjon og politikk og mot lokalsamfunnet
• Bidrag til systematisk og helhetlig eiendomsforvaltning

Ulempe med denne indikatoren:

• Denne indikatoren tar ikke hensyn til funksjonalitet og egnethet, dvs. om bygget er tilrettelagt for den virksomhet som er i bygget nå.

Utdypende tjenesteindikator/kvalitet

Indikatoren viser hvor stor andel av kommunens institusjonslokaler som tilfredsstiller kravene i tilstandsgrad (TG) 0 og 1. 

Tilstandsgrad er definert i Norsk standard (NS 3424) 

Tilstandsgraden fordeles på fire nivåer fra 0 til 3, der 0 er best. Vi regner TG 0/1 som intervallet fra 0-1,50. Data gjelder eide bygg. Leide bygg er ikke tatt med. 

Beskrivelse av tilstandsnivå: 

* omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt

Indikatoren viser hvor stor prosent som har tilstandsgrad 1 eller bedre på ASSS-kommunenes institusjonslokaler. 

Vektet tilstand per bygningsdel:

Kilde: Rambøll og Multiconsult 

A: Tilstandsgrader fylles ut for hver bygningsdel.

B: Vektet tilstandsgrad per bygg beregnes etter følgende intervaller:

C: Tilstandsgradene vektes etter areal per utvalg.

D: Andel med tilstandsgrad 0 og 1 beregnes.

• Andel institusjonslokaler med tilstandsgrad 1 eller bedre.
• Areal eide institusjonslokaler (F261).

Fordelen med indikatoren er bl.a.: 

• Denne indikatoren måler tilstanden institusjonslokaler 
• Strategisk fokus/oppmerksomhet mot sammenhengen mellom ressursbruk og tilstandsendring på formålsbygg - både lokalt og nasjonalt 
• Bidrag til god kommunikasjon mellom administrasjon og politikk og mot lokalsamfunnet 
• Bidrag til systematisk og helhetlig eiendomsforvaltning 

 Ulempe med indikatoren: 

• Denne indikatoren tar ikke hensyn til funksjonalitet og egnethet, dvs. om bygget er tilrettelagt for den virksomhet som er i bygget nå.