Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene.

I beregningene er det korrigert for at kommunene i utgangspunktet har ulikt utgiftsbehov blant annet som følge av forskjellig befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster.

Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Indikatoren er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 

Netto driftsutgifter er driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra.

Kommunenes utgiftsbehov varierer avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor de såkalte nasjonale velferdsoppgaver slik som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

For kommune x beregnes ressursbruksindikatoren (barnehage) slik:

Det tas utgangspunkt i landsgjennomsnittet for netto driftsutgifter (utenom avskrivinger) per innbygger barnehage.

• Først korrigeres det for at kommune x har høyere eller lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet ved å bruke kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
• Det korrigeres for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift i kommune x sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Dette gir da et korrigert utgiftsbehov for kommune x

• Det korrigerte utgiftsbehovet måles opp mot kommunens faktiske netto driftsutgifter per innbygger.

Dette gir en ressursbruksindikator målt mot landsgjennomsnittet

Ressursbruksindikatoren beregnes deretter som forholdet mellom ressursbruksindikatoren målt mot landsgjennomsnittet for kommune x og tilsvarende indikator for ASSS-snittet.

Netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner er inkludert i beregning av ressursbruksindikatoren:

201 Barnehage

211 Styrket tilbud til førskolebarn

221 Barnehagelokaler og skyss

Formel: (A/B) * 1000

A: Beløp (1000 kr), netto driftsutgifter på funksjonene 201 Barnehage, 211 Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Barnehagelokaler og skyss. SSB tabell 12367.

B: Antall innbyggere 1-5 år. SSB tabell 11805.

Indikatoren sier noe om hvor mye kommunen bruker på barnehage, sett i forhold til den primære målgruppen. Antallet viser ikke de som faktisk går i barnehage, men kostnadene ses i forhold til barnebefolkningen.

Kostnaden må derfor ses i forhold til hvor stor andel av barna som går i barnehage, og bør også ses i sammenheng med utgifter per oppholdstime.

Formel: (A/B)

A: Antall barn i barnehage 1-2 år, alle barnehager, alle oppholdskategorier. SSB tabell 12056.

B: Antall innbyggere 1-2 år. SSB tabell 11805.

Formel: (A/B)

A: Antall barn i barnehage 3-5 år, alle barnehager, alle oppholdskategorier. SSB tabell 12056.

B: Antall innbyggere 3-5 år. SSB tabell 11805.

Minoritetsspråklige barn i barnehage er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Barn med innvandrerbakgrunn, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand.

Omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Formel: (A/B)

A: Antall minoritetsspråklige barn i barnehage 1-5 år. SSB tabell 12272.

B: Antall innvandrerbarn 1-5 år. SSB tabell 12272.

En endring i tallet betyr at kommunen har økt eller redusert barnehagedekningen. Høy barnehagedekning kan i seg selv være et kvalitetstegn da barnepopulasjonen i kommunen da får tilnærmet like oppvekst- og opplæringsmiljøer.

Like høy dekningsgrad av minoritetsspråklige barn som alle barn vil indikere god måloppnåelse. Indikatoren henger sammen med mange andre forhold og kan si noe om barnehagen som integreringsarena og belyser viktige sammenhenger som yrkesdeltagelse for kvinner i disse gruppene.

Korrigert oppholdstime: Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall 3-6 åringer vektes med 1.

Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6 timer, 9-16 timer vektes med 13 timer, 17-24 timer vektes med 21 timer, 25-32 timer vektes med 29 timer, 33-40 timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Dette ganges så med 48 uker. Funksjon 201 inneholder driftsutgifter til ordinær barnehagedrift.

Indikatoren gir et godt bilde av hvor kostnadseffektive kommunale barnehager er i drift. Indikatoren eliminerer bort ulik dekningsgrad jf. indikator Netto driftsutgifter barnehager per innbygger 1-5 år, der dekningsgraden påvirker utgiftene. En økning i utgiftene ut over lønns- og prisvekst (normalt ca. 2,5 prosent) det aktuelle året betyr mindre effektiv drift.

Indikatoren blir også påvirket nye normer/innføring av reformer som medfører økte utgifter/økt bemanning. Derfor vil det noen år være mest interessant å sammenligne endringen mot endringer i sammenlignbare kommuner fremfor å se på utviklingen i kostnadene i egen kommune.

Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barnegruppen. Det er stillingskategoriene pedagogisk leder og annen grunnbemanning som utgjør grunnbemanningen.

Antall barn er korrigert for forskjeller i alder og oppholdstid. Ett barn under tre år er regnet som to barn over tre år. Det gjør at tallet er sammenlignbart for barnehager med ulik alderssammensetning.

Indikatoren er hentet fra Utdanningsdirektoratet og er ferdig beregnet. Antall barn, korrigert for alder og oppholdstid / antall årsverk i grunnbemanningen. Utdanningsdirektoratet baserer tallene på barnehagenes årsmeldinger per 15.12.

Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.

Tallene inkluderer ikke familiebarnehager og åpne barnehager og er per 15.12. Det er kun grunnbemanningen som tas med dvs. kun pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Følgende stillinger tas ikke med: Styrer, personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn, personale som utfører arbeid knyttet til barn/barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats, administrativt/merkantilt personale, vaktmester, rengjøring og kokk samt lærlinger.

Ifølge barnehageloven skal barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Indikatoren viser om kommunen i gjennomsnitt oppfyller bemanningsnormen, og om kommunen har økt bemanningen utover lovkravet.

En endring i tallet fra ett år til et annet betyr at kommunen har økt eller redusert bemanningstettheten i barnehagene. Færre per barn per ansatt vil normalt medføre økte korrigerte brutto driftsutgifter per oppholdstime.

Normen tilsier at hver enkelt barnehage må ligge maksimum 6,0 barn per ansatt. Indikatoren er et snitt av kommunens barnehager dvs. at selv om kommunen oppfyller normen i indikatoren kan enkeltbarnehager ligge over normtallet.

Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barnegruppen. Det er stillingskategoriene pedagogisk leder og annen grunnbemanning som utgjør grunnbemanningen.

Antall barn er korrigert for forskjeller i alder og oppholdstid. Ett barn under tre år er regnet som to barn over tre år. Det gjør at tallet er sammenlignbart for barnehager med ulik alderssammensetning.

Indikatoren er hentet fra Utdanningsdirektoratet og er ferdig beregnet. Antall barn, korrigert for alder og oppholdstid/antall årsverk i grunnbemanningen. Utdanningsdirektoratet baserer tallene på barnehagenes årsmeldinger per 15.12.

Merk at gjennomsnittet for ferdig beregnede indikatorer vil skille seg fra øvrige indikatorer på asss.no. Hovedregelen er vektet gjennomsnitt, mens for de ferdig beregnede indikatorene er det gjennomsnitt av resultat.

Tallene inkluderer ikke familiebarnehager og åpne barnehager og er per 15.12. Det er kun grunnbemanningen som tas med dvs. kun pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Følgende stillinger tas ikke med: Styrer, personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn, personale som utfører arbeid knyttet til barn/barnegrupper som krever ekstra ressursinnsats, administrativt/merkantilt personale, vaktmester, rengjøring og kokk samt lærlinger.

Ifølge barnehageloven skal barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Indikatoren viser om kommunen i gjennomsnitt oppfyller bemanningsnormen, og om kommunen har økt bemanningen utover lovkravet. En endring i tallet fra ett år til et annet betyr at kommunen har økt eller redusert bemanningstettheten i barnehagene.

Færre per barn per ansatt vil normalt medføre økte korrigerte brutto driftsutgifter per oppholdstime. Normen tilsier at hver enkelt barnehage må ligge maksimum 6,0 barn per ansatt. Indikatoren er et snitt av kommunens barnehager dvs. at selv om kommunen oppfyller normen i indikatoren kan enkeltbarnehager ligge over normtallet.

Antall barn: barn mellom 1-5 år (skiller mellom barn under 3 år (1-2 år) og barn over 3 år (3-5 år).

Barnehagelærer: årsverk til barnehagelærer eller tilsvarende for stillingene pedagogisk leder og annen grunnbemanning.

Formel: (A*2 + B / C)

A: Barn 0-2 år i kommunalt eide barnehager. SSB tabell 12056.

B: Barn 3-6 år i kommunalt eide barnehager. SSB tabell 12056.

C: Årsverk i kommunale barnehager, grunnbemanning som er barnehagelærer eller med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder. SSB tabell 12436.

Datakilde for antall barn i kommunale barnehager er barnehagenes årsmeldinger i BASIL per 15.12. For ansatte telles årsverk til barnehagelærer eller tilsvarende for stillingene pedagogisk leder og annen grunnbemanning.

Antall barn og ansatte i kommunale barnehager per 15.12. Statistikken for barn per barnehagelærer viser kun tall for ordinære barnehager. Det betyr at familiebarnehager og åpne barnehager ikke er inkludert.

Indikatoren viser om kommunen i gjennomsnitt oppfyller pedagognormen, og om kommunen har økt pedagogtetthet utover lovkravet. En endring i tallet fra ett år til et annet betyr at kommunen har økt eller redusert bemanningstettheten i barnehagene.

Pedagognormen innebærer minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er en viktig kvalitetsfaktor i barnehagene. Indikatoren gir grunnlag for beregning av tilskudd til private barnehager. Indikatoren er også relevant for å kunne sammenlikne kommunale barnehager internt i kommunen, samt mellom kommuner (kvalitetsmål - likeverdig tilbud).

Formel: (A/B)

A: Ansatte med utdanning barnehagelærer eller pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder. Alle barnehager. SSB tabell 09345.

B: Ansatte i alle barnehager, alle stillingstyper. SSB tabell 12129.

Indikator viser antall ansatte med pedagogisk utdanning som tilfredsstiller kravet til pedagogisk leder. En høy andel indikerer god kvalitet, men indikatoren sier ingen ting om antall ansatte totalt eller forholdet til antall barn.

En lav andel kan med andre ord være tilfredsstillende om antall barn per ansatt er lav eller antall barn per barnehagelærer er lav.

Formel: (A/B)

A: Ansatte menn i alle barnehager, med stillingstype styrer, pedagogisk leder eller annen grunnbemanning. SSB tabell 12129.

B: Ansatte i alle barnehager, med stillingstype styrer, pedagogisk leder eller annen grunnbemanning. SSB tabell 12129.

Datakilde er Utdanningsdirektoratet, og indikatoren er gjennomsnittlig foreldretilfredshet slik denne er oppgitt på spørsmålet: Totalt sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med din barnehage.

Gjennomsnittsskåren beregnes ut fra foreldrenes svar på en 5-punktsskala hvor 5 er høyeste tilfredshet.

Det er viktig for kommunen å vite hva foreldre mener om barnehagetilbudet. Kunnskapsgrunnlaget kan brukes til å justere tjenestilbudet. Tilfredsheten foreldre oppgir er formet av hvilke forventninger foreldrene har til barnehagetilbudet.

Foreldreundersøkelsen er som navnet sier foreldrenes tilfredshet og må brukes varsomt i fortolkningen av kvalitet på tjenesten for barna. Barnas egen opplevelse av tilbudet blir målt i denne type brukerundersøkelser.