Publisert: 02.10.2024
Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger.
-
Nærmere om beregnet utgiftsbehov
Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.
Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er satt sammen av delkostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager, landbruk, administrasjon og miljø. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.
Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.
Basiskriteriet kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå og fram til 2017 ble det gitt et likt tilskudd til alle kommuner. I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.
Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2020 er basert på data i Grønt hefte for 2021 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før.
Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.
Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune
Beregnet utgiftsbehov per innbygger (velg kommune under figuren)
Samlet sett har Trondheim et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2023 var utgiftsbehovet i Trondheim 9,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet
Trondheim har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte.
Trondheim har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og grunnskole. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.
Utgiftsbehovet fremover
Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.
Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 202024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1.
Utvikling i folketall. 2024=1 (velg kommune under figuren)
Trondheim forventes å få høyere befolkningsvekst frem mot 2030 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst på 3,6 prosent, mens veksten i Trondheim er anslått til 5,4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,9 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 900 personer per år.
I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år. Også i denne perioden hadde Trondheim høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.
Figur 3 Utvikling i folketallet i ulike aldersgrupper. 2024=1
Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt siden 2018. Antallet ventes nå å fortsette å falle noen år før antallet øker igjen mot slutten av perioden. Antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år ventes å falle etter å ha vært om lag uendret fra 2018 til 2024.
Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17,9 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 620 personer per år frem mot 2030. Det er noe høyere enn i årene 2018 til 2024.
Figur 4 Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene. 2024=1
Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,4 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 500 personer per år.
Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 1,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 250 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes å øke svakt de første årene før veksten tiltar.
Merkostnader som følge av endringer i befolkningen
Figur 5 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2024 = 1
Frem til 2030 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Trondheim at brutto driftsutgifter må gå opp med 6,8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2024. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 17,6 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole forventes å avta med 6,8 prosent fram til 2030.
I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2024-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.
Figur 6 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2025-2030
Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 186 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Innen pleie og omsorg anslås det en vekst på 182 mill. kroner, mens utgiftsbehovet innen grunnskole anslås å avta med 48 mill. kroner.
Ressursbruk
Nedenfor ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Trondheim har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Trondheim anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.
I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.
Korrigeringer i beregningene av ressursbruk
Disponible inntekter og ressursbruk
Figur 7 Inntekter og ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.
Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Trondheim har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Trondheim 1 610 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en mindreinntekt på om lag 340 mill. kroner.
De øvrige søylene viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.
Målt i kroner per innbygger ligger Trondheim lavest på netto driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Trondheim over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Trondheim med 310 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var nedgang i netto rente og avdrag mens netto driftsresultat gikk opp.
Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet
Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag 65 400 kroner per innbygger i 2023. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 3 200 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 690 mill. kroner.
Figur 8 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.
Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor helsetjenester.
Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Trondheims utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 200 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. Motsatt var det nedgang innenfor sosialtjenester og helsetjenester. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2022 til 2023 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). I alle årene i figuren vil håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.
I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.
Figur 9 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.
Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet
Nedenfor ser vi på Trondheims ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2023.
Korrigering av sektorer utenfor inntektssystemet
For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Trondheims utgifter var om lag 750 kroner høyere per innbygger enn dette.
Figur 10 Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.
Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næring, VAR og bolig trekker utgiftene opp, mens Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innen samferdsel og brann- og ulykkesvern.
Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 460 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Nedgangen kom særlig innenfor næring etter en økning i næring fra 2021 til 2022.
Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser
Til nå har vi sett på hvordan Trondheim prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.
For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.
Nedenfor sammenlignes Trondheims ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Trondheim anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.
Figur 11 Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger
Trondheim skiller seg fra landsgjennomsnittet i 2023 gjennom relativt lave netto driftsutgifter til administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole og lave utgifter til renter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt netto driftsresultat og driftsutgifter til andre sektorer utenfor inntektssystemet. Dersom Trondheim i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgiftene til administrasjon vært 220 mill. kroner høyere, og netto driftsresultat vært 190 mill. kroner lavere.
Produksjon og effektivitet
Nedenfor ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artiklene om produksjonsindeksen ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.
Figur 12 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2023. Indeks- gjennomsnittet for ASSS- kommunene=1
Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Trondheim av disse tjenestene 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor helsetjenester som var 16,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor pleie og omsorg som lå 9,2 prosent under ASSS-snittet.
Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.
I 2023 var brutto driftsutgifter 1,7 prosent lavere i Trondheim enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Trondheim 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.
Relativt sett var Trondheim mest effektiv i produksjonen av helsetjenester og sosialtjenester som begge lå 11,1 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor pleie og omsorg som lå 5,8 prosent under ASSS-snittet.
Tabell 1 Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet
I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor.
Tabellen over viser at produksjonen i Trondheim økte med 0,5 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg og gikk ned innenfor barnevern.
Beregnet utgiftsbehov i Trondheim økte med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim gikk ned med 1,0 prosent når det tas hensyn til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.
Mens produksjonen i Trondheim økte med 0,5 prosent gikk brutto driftsutgifter[1] reelt sett opp med 2,9 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet på 2,4 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor barnevern og opp innen helsetjenester. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.
[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheimfor hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,0 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.