Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune

Samlet sett har Trondheim et utgiftsbehov per innbygger som ligger klart under landsgjennomsnittet. I 2023 var utgiftsbehovet i Trondheim 9,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Trondheim har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes hovedsakelig at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte.

Trondheim har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester og grunnskole. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere 67 år og over, relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 202024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1. 

Trondheim forventes å få høyere befolkningsvekst frem mot 2030 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst på 3,6 prosent, mens veksten i Trondheim er anslått til 5,4 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,9 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 900 personer per år.

I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år. Også i denne perioden hadde Trondheim høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt siden 2018. Antallet ventes nå å fortsette å falle noen år før antallet øker igjen mot slutten av perioden. Antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år ventes å falle etter å ha vært om lag uendret fra 2018 til 2024.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17,9 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 620 personer per år frem mot 2030. Det er noe høyere enn i årene 2018 til 2024.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,4 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 500 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 1,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 250 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes å øke svakt de første årene før veksten tiltar.

Frem til 2030 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Trondheim at brutto driftsutgifter må gå opp med 6,8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2024. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 17,6 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole forventes å avta med 6,8 prosent fram til 2030.

I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2024-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 186 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Innen pleie og omsorg anslås det en vekst på 182 mill. kroner, mens utgiftsbehovet innen grunnskole anslås å avta med 48 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Trondheim har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Trondheim anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Trondheim har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Trondheim 1 610 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en mindreinntekt på om lag 340 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Trondheim lavest på netto driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Trondheim over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Trondheim med 310 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var nedgang i netto rente og avdrag mens netto driftsresultat gikk opp.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag 65 400 kroner per innbygger i 2023. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 3 200 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 690 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Trondheim har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor helsetjenester.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Trondheims utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 200 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. Motsatt var det nedgang innenfor sosialtjenester og helsetjenester. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2022 til 2023 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). I alle årene i figuren vil håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Trondheims ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2023.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Trondheims utgifter var om lag 750 kroner høyere per innbygger enn dette.

Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næring, VAR og bolig trekker utgiftene opp, mens Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innen samferdsel og brann- og ulykkesvern.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 460 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Nedgangen kom særlig innenfor næring etter en økning i næring fra 2021 til 2022.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Trondheim prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Trondheims ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Trondheim anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Trondheim skiller seg fra landsgjennomsnittet i 2023 gjennom relativt lave netto driftsutgifter til administrasjon, pleie og omsorg og grunnskole og lave utgifter til renter og avdrag. Dette har sitt motstykke i relativt netto driftsresultat og driftsutgifter til andre sektorer utenfor inntektssystemet.  Dersom Trondheim i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgiftene til administrasjon vært 220 mill. kroner høyere, og netto driftsresultat vært 190 mill. kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artiklene om produksjonsindeksen ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Trondheim av disse tjenestene 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor helsetjenester som var 16,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor pleie og omsorg som lå 9,2 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 1,7 prosent lavere i Trondheim enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Trondheim 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Trondheim mest effektiv i produksjonen av helsetjenester og sosialtjenester som begge lå 11,1 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor pleie og omsorg som lå 5,8 prosent under ASSS-snittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor.

Tabellen over viser at produksjonen i Trondheim økte med 0,5 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg og gikk ned innenfor barnevern.

Beregnet utgiftsbehov i Trondheim økte med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim gikk ned med 1,0 prosent når det tas hensyn til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Trondheim økte med 0,5 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] reelt sett opp med 2,9 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet på 2,4 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor barnevern og opp innen helsetjenester.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheimfor hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,0 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.