Publisert: 28.09.2024

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger.

  • Nærmere om beregnet utgiftsbehov

    Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er satt sammen av delkostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager, landbruk, administrasjon og miljø. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    Basiskriteriet kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå og fram til 2017 ble det gitt et likt tilskudd til alle kommuner. I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2020 er basert på data i Grønt hefte for 2021 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger (velg kommune under figuren)

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet.  I 2023 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og sosialtjenester. Stavanger ha en relativt ung befolkning. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste er avtagende.

Stavanger har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 202024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1. 

Utvikling i folketall. 2024=1 (velg kommune under figuren)

Stavanger forventes å få om lag samme befolkningsvekst frem mot 2030 som de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2030 på 3,8 prosent, mens veksten i Stavanger er anslått til 3,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 910 personer per år.

I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,9 prosent per år. Også i denne perioden hadde Stavanger om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene.

Figur 3 Utvikling i folketallet i ulike aldersgrupper. 2024=1

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har gått ned, og det ventes en svak nedgang fram til 2023 før antallet igjen ventes å øke. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil gå ned fra 2024 til 2030.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19,1 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 665 personer per år frem mot 2029. Dette noe sterkere vekst enn i årene 2017 til 2023 da antall personer 67 år og over gikk opp med om lag 590 personer i gjennomsnitt per år.

Figur 4 Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene. 2024=1

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,1 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 315 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 330 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes først å falle og deretter øke fra 2028 til 2030.

Merkostnader som følge av endringer i befolkningen

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover hvis kommunen skal videreføre standard og dekningsgrad- forutsatt at kostnadene per innbygger ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet i 2022, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 12 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 461 300 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 20 000 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Figur 5 Merutgifter som følge av befolkningsendringer.  2024 = 1

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,1 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 315 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 330 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes først å falle og deretter øke fra 2028 til 2030.

Figur 6 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2025-2030

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 55 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 102 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 16 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet barnehage vil avta med 10 mill. kroner per år, og utgiftsbehovet til grunnskole vil avta med 47 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Korrigeringer i beregningene av ressursbruk

Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom

inntektssystemets kostnadsnøkler. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i den aktuelle kommunen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Dette er gjort ved å bruke kostnadsnøklene. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom den aktuelle kommunen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum og Trondheim(Klæbu) er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i den aktuelle kommunen og beregnet utgiftsbehov for kommunen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern for å få best mulig grunnlag til å sammenlikn mellom kommuner uavhengig av hvordan kommunen har organisert driften.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Disponible inntekter og ressursbruk

Figur 7 Inntekter og ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Stavanger om lag 2 100 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en merinntekt på om lag 310 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger lavest på netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Stavanger over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet.  

Sammenliknet med landsgjennomsnittet økte inntektene i Stavanger med vel 500 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Samtidig var det nedgang i netto rente og avdrag sammenliknet med landsgjennomsnittet mens utgiftene til sektorer utenfor inntektssystemet gikk opp.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 68 200 kroner per innbygger i 2023. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 1 180 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 170 mill. kroner.

Figur 8 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor administrasjon og sosialtjenester.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 800 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst oppgang innenfor administrasjon og helsetjenester. Motsatt var det nedgang innenfor pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2022 til 2023 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Håndteringen av koronapandemien påvirker resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Figur 9 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Stavangers ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og

Korrigering av sektorer utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Stavangers utgifter var om lag 2 700kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 400 mill. kroner.

Figur 10 Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett og områder som ikke er et kommunalt ansvar som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet særlig innenfor samferdsel og brann og ulykkesvern.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 2 300 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Oppgangen kom særlig innenfor områder utenfor kommunalt ansvar som ble trukket opp av tilbudet om gratis kollektivtransport i første halvår 2023.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Stavanger prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Stavangers ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Stavanger anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Figur 11 Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto rente- og avdragsutgifter og relativt lave utgifter til pleie og omsorg og grunnskole. Dersom Stavanger i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto renteutgifter og avdrag vært 690 mill. kroner høyere, og netto driftsresultatet vært om lag 365 mill. kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artikkelen om produksjonsindeksen ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figur 12 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2023. Indeks- gjennomsnittet for ASSS- kommunene=1

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Stavanger av disse tjenestene 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehage som var 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor pleie og omsorg som lå 6,5 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 0,7 prosent høyere i Stavanger enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Stavanger 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Stavanger mest effektiv i produksjonen av grunnskole som lå 2,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor helsetjenester som lå 14,2 prosent under ASSS-snittet.

Tabell 1 Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,2 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern. Produksjonene mest opp innen pleie og omsorg.

Beregnet utgiftsbehov økte med 1,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger gikk ned med 1,4 prosent når man tar hensyn til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,2 prosent gikk brutto driftsutgifter[1] reelt sett opp med 3,0 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet på 2,7 prosent. Effektiviteten gikk opp innenfor pleie og omsorg og ned innenfor barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 7,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.