Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune

Samlet sett har Stavanger et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet.  I 2023 var utgiftsbehovet i Stavanger 5,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Stavanger har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og sosialtjenester. Stavanger ha en relativt ung befolkning. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Stavanger har relativt høy opphopning av skilte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste er avtagende.

Stavanger har relativt lavt utgiftsbehov til pleie og omsorg, helsetjenester. Det lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 202024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1. 

Stavanger forventes å få om lag samme befolkningsvekst frem mot 2030 som de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2030 på 3,8 prosent, mens veksten i Stavanger er anslått til 3,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 910 personer per år.

I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,9 prosent per år. Også i denne perioden hadde Stavanger om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene.

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har gått ned, og det ventes en svak nedgang fram til 2023 før antallet igjen ventes å øke. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil gå ned fra 2024 til 2030.   

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19,1 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 665 personer per år frem mot 2029. Dette noe sterkere vekst enn i årene 2017 til 2023 da antall personer 67 år og over gikk opp med om lag 590 personer i gjennomsnitt per år.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,1 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 315 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 330 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes først å falle og deretter øke fra 2028 til 2030.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 6,1 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 315 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 2,1 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 330 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes først å falle og deretter øke fra 2028 til 2030.

Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 55 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 102 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 16 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet barnehage vil avta med 10 mill. kroner per år, og utgiftsbehovet til grunnskole vil avta med 47 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Stavanger har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Stavanger anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Stavanger om lag 2 100 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en merinntekt på om lag 310 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger lavest på netto renteutgifter og avdrag. Motsatt ligger Stavanger over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat og driftsutgifter til sektorer utenfor inntektssystemet.  

Sammenliknet med landsgjennomsnittet økte inntektene i Stavanger med vel 500 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Samtidig var det nedgang i netto rente og avdrag sammenliknet med landsgjennomsnittet mens utgiftene til sektorer utenfor inntektssystemet gikk opp.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag 68 200 kroner per innbygger i 2023. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 1 180 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 170 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor administrasjon og sosialtjenester.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 800 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst oppgang innenfor administrasjon og helsetjenester. Motsatt var det nedgang innenfor pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2022 til 2023 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Håndteringen av koronapandemien påvirker resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Stavangers ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Stavangers utgifter var om lag 2 700kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 400 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett og områder som ikke er et kommunalt ansvar som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet særlig innenfor samferdsel og brann og ulykkesvern.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 2 300 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Oppgangen kom særlig innenfor områder utenfor kommunalt ansvar som ble trukket opp av tilbudet om gratis kollektivtransport i første halvår 2023.  

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Stavanger prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Stavangers ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Stavanger anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Stavanger skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt høyt netto driftsresultat. Dette har sitt motstykke i relativt lave netto rente- og avdragsutgifter og relativt lave utgifter til pleie og omsorg og grunnskole. Dersom Stavanger i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto renteutgifter og avdrag vært 690 mill. kroner høyere, og netto driftsresultatet vært om lag 365 mill. kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artikkelen om produksjonsindeksen ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Stavanger av disse tjenestene 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehage som var 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor pleie og omsorg som lå 6,5 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 0,7 prosent høyere i Stavanger enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Stavanger 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Stavanger mest effektiv i produksjonen av grunnskole som lå 2,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor helsetjenester som lå 14,2 prosent under ASSS-snittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,2 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern. Produksjonene mest opp innen pleie og omsorg.

Beregnet utgiftsbehov økte med 1,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger gikk ned med 1,4 prosent når man tar hensyn til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Stavanger gikk opp med 0,2 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] reelt sett opp med 3,0 prosent. Dette gir nedgang i effektivitet på 2,7 prosent. Effektiviteten gikk opp innenfor pleie og omsorg og ned innenfor barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 7,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.