Publisert: 28.09.2024

Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger.

  • Nærmere om beregnet utgiftsbehov

    Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er satt sammen av delkostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager, landbruk, administrasjon og miljø. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    Basiskriteriet kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå og fram til 2017 ble det gitt et likt tilskudd til alle kommuner. I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2020 er basert på data i Grønt hefte for 2021 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før.

    Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune

Beregnet utgiftsbehov per innbygger (velg kommune under figuren)

Samlet sett har Kristiansand et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2023 var utgiftsbehovet i Kristiansand 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Kristiansand har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativ stor opphopning av skilte og arbeidsledige.

Kristiansand har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere og korte reiseavstander og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 202024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1. 

Utvikling i folketall. 2024=1 (velg kommune under figuren)

Kristiansand forventes å få høyere befolkningsvekst frem mot 2030 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst på 3,76 prosent, mens veksten i Kristiansand er anslått til 5,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 1,0 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 100 personer per år.

I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,1 prosent per år. Også i denne perioden hadde Kristiansand noe høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Figur 3 Utvikling i folketallet i ulike aldersgrupper. 2024=1

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt noe siden 2018, men ventes nå å stige noe fram mot 2030. Antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år ventes å falle etter en svak vekst fra 2018 til 2024.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16,2 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,5 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 470 personer per år frem mot 2030. Det er noe om lag samme vekst som i årene 2018 til 2024.

Figur 4 Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene. 2024=1

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 5,2 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 240 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 1,7 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 220 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes å øke med i gjennomsnitt 1,3 prosent hvert år fra 2024 til 2030.

Merkostnader som følge av endringer i befolkningen

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover hvis kommunen skal videreføre standard og dekningsgrad- forutsatt at kostnadene per innbygger ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet i 2022, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 12 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 461 300 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 20 000 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Figur 5 Merutgifter som følge av befolkningsendringer.  2024 = 1

Frem til 2030 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Kristiansand at brutto driftsutgifter må gå opp med 5,2 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2024. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 15,2 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole forventes å avta med 6,7 prosent.

I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2024-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern

Figur 6 Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr. 2025-2030

Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med vel 84 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt med 90 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 16 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet til barnehage i gjennomsnitt vil øke med 7 mill. kroner. Innen grunnskole er det ventet at utgiftsbehovet vil falle med 29 mill. kroner.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Kristiansand har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Kristiansand anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Korrigeringer i beregningene av ressursbruk

Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom

inntektssystemets kostnadsnøkler. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i den aktuelle kommunen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Dette er gjort ved å bruke kostnadsnøklene. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom den aktuelle kommunen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum og Trondheim(Klæbu) er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. 

Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i den aktuelle kommunen og beregnet utgiftsbehov for kommunen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern for å få best mulig grunnlag til å sammenlikn mellom kommuner uavhengig av hvordan kommunen har organisert driften.

Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Disponible inntekter og ressursbruk

Figur 7 Inntekter og ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Kristiansand har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Kristiansand 4 300 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en mindreinntekt på om lag 490 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Kristiansand lavest på netto driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet falt inntektene i Kristiansand med 900 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Samtidig var det nedgang i driftsutgifter både innenfor og utenfor inntektssystemet samt fall i rente og avdrag, mens netto driftsresultatet økte.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag 68 200 kroner per innbygger i 2023. Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 5 200 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 600 mill. kroner.

Figur 8 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kr per innb.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor pleie og omsorg, grunnskole og administrasjon.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Kristiansands utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 2 900 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg og grunnskole. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2022 til 2023 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Håndteringen av koronapandemien vil påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Figur 9 Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Kristiansands ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2023.

Korrigering av sektorer utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Kristiansands utgifter var om lag 170 kroner per innbygger lavere enn dette.

Figur 10 Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent.

Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Næring og VAR trekker utgiftene opp, mens Kristiansand har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innen fysisk planlegging, samferdsel og brann- og ulykkesvern.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 720 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Nedgangen kom særlig innenfor samferdsel og kultur og idrett, mens bolig trakk i motsatt retning.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Kristiansand prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Kristiansands ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Kristiansand anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Figur 11 Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger

Kristiansand skiller seg fra landsgjennomsnittet i 2023 gjennom relativt høyt netto driftsresultat. Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsutgifter til administrasjon og lave renter og avdrag. Dersom Kristiansand i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultatet vært 142 mill. kroner lavere, og driftsutgiftene til administrasjon 77 mill. kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artikkelen om produksjonsindeksen ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figur 12 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2023. Indeks- gjennomsnittet for ASSS- kommunene=1

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Kristiansand av disse tjenestene 0,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 5,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor barnevern som lå 10,9 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 6,1 prosent lavere i Kristiansand enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Kristiansand 6,5 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Kristiansand mest effektiv innen pleie og omsorg som lå 14,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor sosialtjenester som lå 11,7 prosent under ASSS-snittet.

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Kristiansand av disse tjenestene 0,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 5,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor barnevern som lå 10,9 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 6,1 prosent lavere i Kristiansand enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Kristiansand 6,5 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Kristiansand mest effektiv innen pleie og omsorg som lå 14,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor sosialtjenester som lå 11,7 prosent under ASSS-snittet.

Tabell 1 Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Kristiansand gikk opp med 1,2 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg og mest ned innen barnevern.

 Beregnet utgiftsbehov økte med 1,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand gikk ned med 0,3 prosent når man tar hensyn til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Kristiansand økte med 1,2 prosent gikk brutto driftsutgifter[1] også reelt sett ned med 0,7 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten på 1,8 prosent. Effektiviteten gikk opp innenfor pleie og omsorg, grunnskole og helsetjenester og ned innenfor barnehager og barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,0 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.