Regnskapsanalyse

Driftsinntekter

Avsnittet om driftsinntekter er konsentrert om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De frie inntektene er i liten grad påvirket av kommunens egne aktiviteter, regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Alt dette gir data som er lettere å sammenlikne.

For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning). Rammetilskuddet bidrar slik til at det er mindre forskjell i de samlede frie inntektene enn i skatteinntektene isolert sett. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen, og distriktstilskudd for Nord-Norge som gis til Tromsø kommune.

Inntektssammensetning

Figur 1 viser sammensetning av Drammen kommunes inntekter i 2023, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Andelen frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjorde 70,7 prosent i Drammen i 2023. Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 71,3 prosent, mens andelen i resten av landet var 66,2 prosent.

Figur 1. Inntektssammensetning

Drammen kommune hadde en lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og en høyere andel enn kommunene i resten av landet. Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Drammen kommune har ikke eiendomsskatt.

Utvikling i frie inntekter

Kommunene er gjerne opptatt av at inntektsveksten må komme som vekst i de frie inntektene, heller enn øremerkede tilskudd og liknende, slik at den enkelte kommune selv kan prioritere mellom viktige satsingsområder.

Dette avsnittet omtaler veksten i de frie inntektene i Drammen kommune i 2022 og 2023, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 2 viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt i perioden 2021 til 2023.

Figur 2. Nominell utvikling i frie inntekter

Når veksten i frie inntekter i hele perioden ses under ett, hadde Drammen kommune en lavere vekst i de frie inntektene enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen kommune, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2023.

Tabell 1. Frie inntekter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Drammen kommune hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 5,6 prosent fra 2022 til 2023. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 4,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell nedgang på 4,0 prosent. 

Drammen kommune fikk i 2023 en vekst på 12,3 prosent i rammetilskuddet. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en vekst i rammetilskuddet på 16,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 10,0 prosent.

Figur 3 viser hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen kommune påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer eller kommunesammenslåing. 

Figur 3. Utvikling i frie inntekter korrigert for prisendring og befolkningsutvikling

Drammen kommune hadde en nominell vekst i frie inntekter på 2,1 prosent fra 2022 til 2023. Dersom det korrigeres for prisstigningen vil endringen i frie inntekter være på minus 2,3 prosent. Ved også å hensynta befolkningsveksten i Drammen kommune vil endringen bli enda mer negativ med en nedgang på minus 3,4 prosent.

Driftsutgifter

En kommunes driftsutgifter består av lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgifter til kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt utgifter til overføringer og tilskudd til andre (inklusive utlån fra og med 2020).

Utgiftarten «fordelte utgifter» utgikk fra og med 2020, og skal nå være fordelt på de korrekte utgiftartene og funksjonene. Den enkelte kommunes håndtering av denne endringen, kan påvirke hhv. driftsinntektene og driftsutgiftene, men skal ikke påvirke resultatbegrepene.

Utvikling i lønnsutgifter

Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. Det er mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Ved å anta at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene slår ut fra kommune til kommune, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter kunne gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom.

Veksten i utgifter til lønn vil også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabell 2 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2021-2023.

Tabell 2. Lønn og sosiale utgifter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Tabellen viser at utgiftene til lønn ekskl. sosiale utgifter i 2023 økte mindre i Drammen kommune enn både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren ble årslønnsveksten (eksklusive bidrag fra pensjonskostnader) på 3,7 prosent i 2022. For 2023 ble årslønnsveksten på 5,6 prosent. Basert på disse forutsetningene viser figur 4 en svakere årsverksvekst i Drammen kommune sammenlignet med både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet. 

Figur 4. Utvikling i lønnsutgifter (eks. sosiale utgifter)

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Kapitlet tar for seg utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat utgjør forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. En nedgang i brutto driftsresultat før avskrivninger skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene og motsatt.

Figur 5 viser at Drammen kommune i 2023 hadde brutto driftsresultat før avskrivninger på nivå med de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet. Året før var det også på nivå med de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet.

Figur 5. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Figuren viser videre at Drammens brutto driftsresultat gikk ned både fra 2021 til 2022 og fra 2022 til 2023. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet gikk også brutto driftsresultatet ned fra 2022 til 2023.

Endringen i Drammens brutto driftsresultat fra 2022 til 2023 kan ses i sammenheng med forholdet mellom driftsutgiftene (før avskrivninger) og driftsinntektene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 3,7 prosent, mens driftsutgiftene økte med 6,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte driftsinntektene med 4,0 prosent, mens driftsutgiftene økte med 6,9 prosent. I kommunene i resten av landet økte driftsinntektene med 5,9 prosent, mens driftsutgiftene økte med 8,0 prosent.

Renter og avdrag

Kapitlet beskriver utviklingen i netto finansutgifter i kommunen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Finansinntekter omfatter renteinntekter, gevinst på finansielle omløpsmidler og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, tap på finansielle omløpsmidler og avdrag på lån.

Fra 2020 fremstilles utbytte på egen linje i hovedoversikt drift (sammen med renteinntekter til og med 2019), mens gevinst og tap på finansielle omløpsmidler er slått sammen til netto gevinst/tap. Til og med 2019 inngikk også utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån i begrepet netto finansutgifter, mens disse fra og med 2020 inngår i hhv. driftsinntekter (mottatte avdrag) og driftsutgifter (utlån). Disse endringene er hensyntatt i analysen.

Figuren under viser netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene.

Figur 6. Netto finansutgifter

Figuren viser at Drammen kommune hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2023, men lavere enn i kommunene i resten av landet. I 2023 utgjorde Drammens netto finansutgifter 4,4 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 3,4 prosent og 4,7 prosent av driftsinntektene. Drammens netto finansutgifter gikk opp fra 2022 til 2023. I de øvrige ASSS-kommunene gikk netto finansutgifter ned. I kommunene i resten av landet gikk netto finansutgifter også marginalt ned det siste året.

Tabell 3 viser utviklingen i netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter. I tillegg vises også utviklingen i avskrivninger i prosent av driftsinntekter.

Tabell 3. Finansinntekter og finansutgifter i prosent av driftsinntekter

Tabellen viser at Drammen kommune i 2023 mottok høyere utbytte (i prosent av driftsinntektene) enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Renteutgifter i prosent av driftsinntekter var i Drammen kommune lavere enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Netto avdrag i prosent av driftsinntekter i Drammen kommune var lavere enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Samlet sett gjorde dette at netto finansutgiftene fra 2022 til 2023 økte i Drammen kommune, og var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn i resten av landet.

Tabellen viser også av utgifter til avskrivninger i prosent av driftsinntekter i Drammen kommune i 2022 lå over både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fratrukket renteutgifter og avdrag på lån. Netto driftsresultat viser med andre ord overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan avsettes til fremtidig handlingsrom og finansiering av investeringer.

Figur 7a viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen kommune, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2021-2023.

Figur 7a. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat etter bundne fond

Flere kommuner (også ASSS-kommuner) vurderer at netto driftsresultat korrigert for netto bundne fondsavsetninger er den beste indikator når man skal belyse økonomisk handlingsrom, dvs. hvor stor andel av driftsinntektene kommunen fritt kan disponere til avsetninger og finansiering av investeringer. En slik korreksjon tar hensyn til disposisjoner kommunen plikter å foreta ved avleggelsen av regnskapet, gjennom periodisering av midler som allerede er inntektsført, men ikke disponert i regnskapet, og som heller ikke kan disponeres fritt senere (og motsatt det året midlene disponeres og det brukes av bundne fond). At bundne fond slik har fellestrekk med kortsiktige forpliktelser/gjeld, men likevel betraktes som egenkapital i det kommunale regnskapet, styrker begrunnelsen for å analysere netto driftsresultat etter bundne fond. En slik korreksjon vil gjøre at netto driftsresultat ikke påvirkes av årlige variasjoner i avsetning til eller bruk av bundne driftsfond.

I årets regnskapsanalyse er begge variantene av netto driftsresultat inkludert. Kommentarene nedenfor knytter seg i hovedsak til netto driftsresultat etter bundne fond.

Figur 7b. Netto driftsresultat etter bundne fond

Ikke alle ASSS-kommunene hadde en positiv netto avsetning til bundne driftsfond i 2023, slik at netto driftsresultat etter bundne fond er for noen lavere enn netto driftsresultat, samt for andre høyere (i figur 7a).

Figur 7b viser at Drammen kommune hadde netto driftsresultat etter bundne fond tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i 2023. Dette var lavere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Drammen kommunes netto driftsresultat etter bundne fond sank med 3,6 prosentenheter fra 2022 til 2023, mens de øvrige ASSS-kommunene sank med 1,0 prosentenheter, og resten av landet sank med 2,0 prosentenheter.  

Som vist i figuren er det en sterk nedgang i netto driftsresultat etter bundne fond både i ASSS kommunene og i kommunene i resten av landet. For hele landet samlet ble resultatet 2,5 prosentpoeng lavere enn i 2022. Det svake resultatet antas først og fremst å ha sammenheng med høy prisvekst, i tillegg til høye renter kombinert med høyt gjeldsnivå.

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. I tillegg til å være påvirket av om kommunen må avsette eller bruke midler på bundne fond (se foran), vil kommunens handlefrihet også være påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

Det kan dessuten hevdes å være en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Innstramning av regelverket knyttet til minimumsavdrag har imidlertid bidratt til å redusere denne svakheten. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper.

I tabell 4 er kommunens handlingsrom definert som det kommunen sitter igjen med etter at også netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd er trukket ut.  I tillegg er handlingsrommet justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, som gir et bedre mål på kapitalkostnadene.

Tabell 4. Handlingsrom i mill. kroner

Tabellen over viser spesifisering av de ulike elementene som utgjør handlingsrommet. Beløpene er i mill. kroner.

Figuren under viser handlingsrommet i prosent av driftsinntektene.

Figur 8. Handlingsrom (justert netto driftsresultat)

Figur 8 viser at handlingsrommet i Drammen kommune sank fra 2022 til 2023. Tilsvarende gjorde det også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

Investering og finansiering

Kapitlet tar for seg nivået på investeringsutgiftene, hvordan investeringene fordeler seg på sektorene og deretter utviklingen når det gjelder hvordan investeringene er finansiert.

Figur 9 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen kommune, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2021 til 2023.

Figur 9. Investeringsutgifter

Figuren viser at investeringsutgiftene sank i Drammen kommune siste år. I de øvrige ASSS-kommunene økte investeringsutgiftene fra 2022 til 2023, mens de holds seg på nivå med 2022 for resten av landet.

Figur 10a viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen kommune, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Nedenfor er det også tatt med en figur som viser det samme for alle ASSS-kommunene i 2023.

Figur 10a. Investeringsutgifter per sektor

Figur 10b. Investeringsutgifter per sektor ASSS 

De største andelene av investeringsutgiftene i Drammen kommune i 2023 gikk til sektorene samferdsel, VAR og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene gikk de største andelene av investeringsutgiftene i 2023 til sektorene VAR, grunnskole og bolig. I resten av landet gikk de største andelene av investeringsutgiftene til sektorene VAR, grunnskole og samferdsel.

VAR = Vann, avløp, renovasjon og avfall.

Netto bruk av lån

Figur 11a. Netto bruk av lån

Figuren ovenfor viser at Drammen kommune hadde en økning i netto bruk av lån fra 2022 til 2023, og at Drammen i 2023 hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Drammen kommune lavere bruk av lån i 2023.

Gjeld og disposisjonsfond (balansen)

Avslutningsvis i regnskapsanalysen presenteres utvalgte figurer som indikerer utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter, og anses for å være sentrale indikatorer for å vurdere kommunenes økonomiske stilling.

Gjeld

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra.

Figur 12 viser at Drammen kommune i 2023 hadde høyere netto lånegjeld enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Drammen hadde en nedgang i lånegjelden i 2023 sammenlignet med året før. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte netto lånegjeld i 2023.

Figur 12. Netto lånegjeld

Ved ytterligere å korrigere netto lånegjeld for udekket i investeringsregnskapet og for midler avsatt til ubundne investeringsfond, gis et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene. Når Drammens netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2023 marginalt opp. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2023 for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet går ned.

Figur 13. Korrigert netto lånegjeld

De økonomiske konsekvensene av lånegjelden for kommunens renteutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. SSB beregner et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten.

I 2023 hadde Drammen kommune lavere andel renteeksponert gjeld enn både de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 14 viser utviklingen i renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser.

Figur 14. Renteeksponert lånegjeld 

Disposisjonsfond

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver bl.a. til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer- eller mindreforbruk i driftsregnskapet (kun merforbruk fra og med 2020) lagt til, da dette henholdsvis reduserer eller øker disposisjonsfondet.

Figur 15 viser at disposisjonsfondet i Drammen kommune sank i 2023. Tilsvarende gjorde det for de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet i samme periode.

Drammen kommune har i 2023 et disposisjonsfond som er mindre enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet målt i prosent av driftsinntekter.

Figur 15. Disposisjonsfond korrigert for netto merforbruk

Avslutning

Både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har en nedgang i korrigert netto driftsresultat i 2023 og for kommunene samlet er dette det svakeste resultatet siden 2008. For landet som helhet er resultatet klart under det anbefalte nivået over tid (1,75 prosent) fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Det er store forskjeller mellom ASSS-kommunenes resultat.

Mange kommuner har, blant annet som følge av store og midlertidige ekstra skatteinntekter de siste årene, bygd opp sine disposisjonsfond. Fra 2022 til 2023 er det en nedgang i disposisjonsfondet både i ASSS-kommunene og i landet ellers.