Publisert: 20.09.2024
Endret: 25.09.2024
Pleie og omsorg
Beregnet utgiftsbehov til pleie og omsorg
Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg.
Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2023 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,4 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo og Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 20,8 og 19,8 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 1,3 prosent over landsgjennomsnittet.
Figur 1 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00
Vi ser at fra 2022 til 2023 var indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger om lag uendret for ASSS-kommunene.
Netto driftsutgifter
Figur 2 Pleie og omsorg (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger
Figuren over viser at i 2023 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Drammen.
I 2023 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 280 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Tre ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens ni ASSS-kommuner hadde lavere.
Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk
Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.
Figur 3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk. Avvik fra landgjennomsnittet. Indeks 2023
Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur over viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.
Figuren over viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.
Figur 4 Pleie og omsorg (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov Kr per innbygger
Figuren over viser at i 2023 var det Tromsø som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Oslo.
I 2023 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 470 kroner mindre på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner brukte mindre.
Produksjon og effektivitet i 2023
Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2023.
Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.
Figur 5 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2023
Figuren over viser at i 2023 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Stavanger. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Stavangers produksjon var 6,5 prosent lavere.
Figuren viser videre at i 2023 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Stavanger hadde minst effektiv produksjon.
Effektiviteten i Drammen var 14,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet og brutto driftsutgifter var 16,4 prosent lavere.
Endring i produksjon og effektivitet fra 2022 til 2023
I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 2022 til 2023. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.
Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.
Tabell 1 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2022-2023
For ASSS-kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet. I gjennomsnitt økte behovet mer enn produksjonen. I gjennomsnitt økte ressurbruken med 1,7 prosent fra 2022 til 2023 for ASSS-kommunene. I gjennomsnitt gikk effektiviteten i produksjonen noe opp for ASSS-kommunene samlet.