Figuren ovenfor viser at i 2023 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Lillestrøm og høyest i Tromsø.

I 2023 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjeneste i gjennomsnitt 70 kroner lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste ned med om lag 270 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var særlig sterk i Oslo og Tromsø. Nedgangen I Oslo kan ses i sammenheng med de koronarelaterte kostnadene har vært høyere der enn resten av landet.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor helsetjenester måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter helsetjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2023 var det Drammen og Sandnes som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Oslo.

I 2023 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 100 kroner mindre på helsetjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre. Fra 2022 til 2023 var det en nedgang i andelen av inntektene som ASSS- kommunene brukte på helsetjenester. Nedgangen var særlig sterk i Oslo.

Produksjon og effektivitet i 2023

Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2023.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2023 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Lillestrøm. Tromsøs og Trondheims produksjon innenfor helsetjeneste var henholdsvis 29,1 og 16,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Lillestrøms produksjon var 11,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2023 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Stavanger hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Tromsø var 18,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var  29,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,1 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2022 til 2023 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2022 til 2023. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS-kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet. Sandnes hadde den største økningen i produksjonen. Fra 2022 til 2023 var det en nedgang i ressursbruken noe som skyldes at innsatsen i kommunene i forbindelse med koronapandemien ble avviklet. Siden denne aktiviteten ikke ble fanget opp i kommunenes ordinære aktivitet som inngår i produksjonsindeksen, vises det i disse beregningene som en kraftig økning i effektivitet. I gjennomsnitt falt ressurbruken med 7,5 prosent fra 2022 til 2023 for ASSS-kommunene. Tromsø hadde den største nedgangen i ressursinnsatsen med 15,3 prosent.