Publisert: 24.09.2024

Endret: 25.09.2024

Barnehage

Beregnet utgiftsbehov til barnehager

Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2023 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 6,1 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 19,2 og 17,5 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 9,6 prosent under landsgjennomsnittet.

Figur 1 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,00

Vi ser at fra 2022 til 2023 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.

Netto driftsutgifter 

Figur 2 Barnehager (”ressursbruk”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kroner per innbygger

Figuren over viser at i 2023 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Asker og høyest i Oslo.

I 2023 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 135 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Bare oslo og Stavanger hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor kommunehelse måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Figur 3 Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet. Indeks  2023

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehage enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 

Figur 4 Barnehager (”prioritering”). Avvik fra korrigert utgiftsbehov. Kr per innbygger 

Figuren over viser at i 2023 var det Drammen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest Asker.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2022 om lag 220 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer.

Produksjon og effektivitet i 2023

Figuren under viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2023.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur 5 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2023

Figuren over viser at i 2023 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Bergen og lavest i Bærum. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 5,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 5,4 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2023 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 11,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 3,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,9 prosent lavere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2022 til 2023 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2022 til 2023. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022- tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tabell 1 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov 2022-2023

For ASSS-kommunene avtok produksjonen innen barnehage i gjennomsnitt med 0,4 prosent, mens behovet økte med 0,1 prosent. Mens produksjonen falt, økte ressursbruken slik at det i gjennomsnitt var en nedgang i effektiviteten fra 2022 til 2023.