Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon

Beregnet utgiftsbehov i Asker kommune

Samlet sett har Asker et utgiftsbehov per innbygger som ligger noe under landsgjennomsnittet. I 2023 var utgiftsbehovet i Asker 0,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet

Asker har et relativt høyt utgiftsbehov til grunnskole og til barnehage. Det skyldes at Asker har en relativt ung befolkning, relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Samtidig har Asker et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjenester og pleie og omsorg.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Asker kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2024. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). I denne artikkelen ser på perioden 2018– 2030, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2024. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2024 = 1. 

Asker forventes å få noe lavere befolkningsvekst frem mot 2030 enn de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2030 på 4,3 prosent, mens veksten i Asker er anslått til 3,7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 prosent. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 600 personer per år.

I perioden 2018 til 2024 økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,0 prosent per år. I denne perioden hadde Asker samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene.

Antall personer i aldersgruppen 67 år og over vil fortsatt ha klar vekst frem mot 2030. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt noe siden 2018. Det ventes nedgang de nærmeste årene før antallet antas å øke mot slutten av perioden. Antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år ventes å falle etter å ha vært om lag uendret fra 2018 til 2024.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17,8 prosent frem mot 2030. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på 460 personer per år frem mot 2030.

Det forventes svært sterk vekst i antall innbyggere i aldersgruppene 80-89 år frem til 2030. 

Det er anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil øke med 5,7 prosent i gjennomsnitt per år noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på 250 personer per år. 

Antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år er anslått å øke med 1,5 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 180 personer per år. Befolkningen i aldersgruppen 90 år og over ventes å øke med i gjennomsnitt 4,5 prosent per år.

Frem til 2030 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Asker at brutto driftsutgifter må gå opp med 4,7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2024. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 17,7 prosent. Utgiftsbehovet innenfor grunnskole og barnehage forventes å avta noe fram mot 2030.

I figuren nedenfor har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2024-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Asker de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 66 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2024. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 93 mill. kroner per år, øvrige sektorer er antatt å øke med 7 mill. kroner per år. Det er antatt at utgiftsbehovet barnehage vil avta med 13 mill. kroner per år, mens utgiftsbehovet til grunnskole vil avta med 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år. Dette innebærer at økningen i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg delvis må finansieres gjennom reduserte utgifter til grunnskole og barnehage.

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Asker sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Asker har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Asker anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene i 2021 og 2022 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Asker har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2023 var inntektene i Asker om lag 1 200 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det innebærer en mindreinntekt på om lag 110 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Asker har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Asker lavest driftsutgifter til sektorer innenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Asker over landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Asker med om lag 1 400 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Samtidig var det nedgang i netto driftsinntekter til sektorer innenfor inntektssystemet og lavere netto rente og avdrag, motsatt var det økt netto driftsresultat.  

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Asker utgjorde om lag 71 300 kroner per innbygger i 2023. Asker kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 4 600 kroner lavere per innbygger enn dette. Asker hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på om lag 450 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Asker har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Askers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 4 100 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Det var størst nedgang innenfor pleie og omsorg. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2021 til 2022 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Håndteringen av koronapandemien vil påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Askers ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2023.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 4 300 kroner per innbygger i 2023. Askers utgifter var om lag 1 200 kroner per innbygger høyere enn dette.

Figuren over viser hvordan utgiftene er fordelt på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet i Asker sammenliknet med landsgjennomsnittet. Blant annet trekker kultur og idrett og næring utgiftene opp, mens Asker har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet til områder utenfor kommunalt ansvar og kirker.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Asker en nedgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på 50 kroner per innbygger fra 2022 til 2023. Nedgangen kom særlig innenfor kultur og idrett, samferdsel og næring, mens det var en økning innen VAR.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Asker prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter, og dette har vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes Askers ressursbruk med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Asker anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Asker bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Asker må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Asker og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Asker skiller seg fra landsgjennomsnittet i 2023 gjennom relativt høyt netto driftsresultat og høyt premieavvik.  Dette har sitt motstykke i relativt lavt netto driftsutgifter til grunnskole og barnehage. Dersom Asker i 2023 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 220 mill. kroner lavere, og driftsutgiftene til grunnskole vært om lag 170 mill. kroner høyere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Askers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I artiklene om produksjonsindeksen ser vi på Askers produksjon innenfor hver sektor. I den artikkelen går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2023 var samlet produksjon i Asker av disse tjenestene 4,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosialtjenester som var 22,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Motsatt var produksjonen lavest innenfor barnevern som lå 19,3 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2023 var brutto driftsutgifter 6,4 prosent lavere i Asker enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Asker 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Asker mest effektiv innen grunnskole som lå 14,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var relativt minst effektiv innenfor barnevern som lå 1,5 prosent under ASSS-snittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Tabellen over viser at produksjonen i Asker gikk ned med 0,9 prosent fra 2022 til 2023. Produksjonen gikk mest ned innen barnevern og mest opp innenfor heletjenester.

Beregnet utgiftsbehov økte samlet sett med 1,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Asker gikk ned med 2,7 prosent når man tar hensyn til utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern.

Mens produksjonen i Asker gikk ned med 0,9 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] også reelt sett ned med 3,3 prosent. Dette en økning i effektiviteten på 2,4 prosent. Effektiviteten gikk opp innenfor helsetjenester og ned innenfor barnevern.  Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien. Endring i produksjon innen barnevern kan ha sammenheng med barnevernsreformen der kommunene blir oppfordret til å vri ressursbruken mot forebygging.

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 3,0 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.