Trondheim: Eiendomsforvaltning

Les mer om prioriteringer, dekningsgrader og kvalitet i teksten nederst på denne siden, under tabellen og figuren.

Tabell 1. Nøkkeltall eiendomsforvaltning

* Uvektet gjennomsnitt. Les mer om beregningen her. 

Figur 1. Tjenesteprofil eiendomsforvaltning

Generell introduksjon 

De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2021-2023. Kronebeløp er ikke indeksregulert og gjennomsnitt er vektet etter folketall. 

ASSS-nettverket utvikler nøkkeltall og utviklingsperspektiver på den delen av den kommunale eiendomsmassen vi omtaler som formålsbygg. Dette gjelder F130 administrasjonslokaler, F221 Barnehagelokaler, F222 Skolelokaler, F261 Institusjonslokaler, F381 Kommunale idrettsbygg/anlegg, F386 Kommunale kulturbygg. Dette utvalget er likt med SSB/Kostras utvalg i statistikk for kommunal eiendom. I sum omfatter dette anslagsvis 60-90 % av kommunens samlete eiendomsmasse. Eksempelvis er ikke bolig eller næring med i dette utvalget. 

Prioriteringer 

Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.​ 

Trondheim har hatt synkende prioritering i treårsperioden 2021-23, fra 9,0 til 8,4 %. I nettverket har gjennomsnittet steget fra 9,6 til 10,1 % i samme periode. Merk at prioritering i prosent vil slå ulikt ut i kronebeløp etter om kommunen har sterkere eller svakere økonomi. 

For å følge kommunens investeringstakt samles data fra de siste fire årene. Tallene presenteres som årlig gjennomsnitt for kommunen. For Trondheim er tendensen nå økende, til 6301 kr/innbygger i 2023. I nettverket er tendensen stigende fra 6 591 til 6 737 kr/innbygger i treårsperioden. 

Dekningsgrader 

ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​ 

Fra publisering høsten 2023 har nettverket brukt arealdata fordelt pr bruker av barnehage og grunnskole. For Trondheim har areal pr bruker i barnehage steget fra 15,00 til 16,60 m2/bruker i treårsperioden. I nettverket har snittet steget fra 14,03 til 14,65 m2/bruker i treårsperioden. For Trondheim har arealet pr bruker i grunnskolen økt fra 18,61 til 19,92 m2/bruker i treårsperioden. Trondheim har flere utviklingstiltak knyttet til arealeffektivisering, og det er eksempelvis etablert flere nye skoler som erstatter enda flere eldre bygg. I nettverket steg snittet fra 18,12 til 18,67 m2/bruker i samme periode.  

Produktivitet/enhetskostnader 

Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​ 

I et overordnet blikk følges ressursbruken til eiendomsforvaltningen gjennom indikatoren «Korrigerte brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger per kvadratmeter eiet bygg». For Trondheim steg denne innsatsen fra 868 til 870 kr/m2. I nettverket økte innsatsen fra 1114,0 til 1318,9 kr/m2 i perioden. Kostnadsutviklingen må også delvis sees i lys av forhold påvirket av pandemien og av krigen i Ukraina. 

Den samlete ressursbruk til eiendomsforvaltning fordeles gjerne på forvaltning – drift – vedlikehold (FDV). Driftsdelen inkluderer blant annet renhold og energi. 

Forvaltning innbefatter blant annet utgifter til ledelse og forsikring. For Trondheim sank den fra 90 til 82 kr/m2 i treårsperioden. I nettverket steg den fra 108,4 til 117,1 kr/m2 i perioden.  

Drift innbefatter blant annet utgifter til renhold og varme/energi. For Trondheim økte den samlede kostnaden fra 577,9 til 641,8 kr/m2 i treårsperioden. I nettverket steg ressursbruken fra 774,4 til 887,0 kr/m2 i samme periode. 

Renholdsarbeidet har stor verdi for brukerne av bygget og har også betydning for den verdibevarende innsatsen. For Trondheim sank kostnaden fra 185,2 til 176,9 kr/m2 i treårsperioden. I nettverket steg ressursbruken fra 166,0 til 173,0 kr/m2. Det må bemerkes at denne indikatoren ikke gir presis sammenlikning mellom internt og eksternt organisert renhold. 

Energibruk følges gjennom en indikator som observerer kwh pr m2. Forbruket påvirkes av flere forhold, eksempelvis målrettet drift og av vær og klima. For Trondheim sank forbruket fra 134,3 til 117,2 kwh/m2 i perioden. I nettverket sank snittforbruket fra 143,5 til 135,4 kwh/m2 i samme periode.  

Jevnt vedlikehold er viktig for god forvaltning av kommunens realkapital. I eiendomsbransjen pekes det på at en innsats på minst 170 kr/m2 er nødvendig for å holde på verdien. Dette kan naturligvis også påvirkes av kommunens investeringstakt. For Trondheim sank innsatsen fra 194,4 til 140,0 kr/m2 i perioden. I nettverket økte innsatsen fra 222,7 til 305,7 kr/m2, men snitt-tallet påvirkes sterkt av Oslos særlig høye tall. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med kommunenes vurdering av byggenes tilstand over tid. 

Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer 

De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.​ 

Eiendomsnettverket har etablert en strategisk indikator som viser kommunens vurdering av formålsbyggenes tilstand. Vurderingene bygger på relativt enkle avklarte forutsetninger. Til nå er vurderingen begrenset til tekniske forhold, som da bygget var nytt. Vi spør hvor stor andel av kommunens grunnskolebygg og pleie/omsorgsbygg som tilfredsstiller de to beste tilstandsnivåene; 0 og 1. Trondheim har 68 % for grunnskolebygg og 87 % for pleie/omsorgsbygg. 

I nettverket er gjennomsnittlig andel på tilstand 0/1 i 2023 72 % for grunnskolebygg og 75 % for pleie/omsorgsbygg. I nettverket er tilstandsutviklingen vurdert til å være stabil for grunnskolebygg - omkring 72 %, og stigende for pleie/omsorg fra 69 til 75% treårsperioden. Denne indikatoren oppdateres ikke nødvendigvis hvert år for hver kommune, og vi bruker sist oppdaterte tall inntil nye foreligger.