Stavanger: Samferdsel

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere. 

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB. 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. Indikatorbeskrivelsene ligger her. 

Les mer om prioriteringer, dekningsgrader og kvalitet i teksten nederst på denne siden, under tabellen og figuren. De tendenser som beskrives er knyttet til data fra treårsperioden 2021-2023. Kronebeløp er ikke indeksregulert.

Tabell 1. Nøkkeltall samferdsel

* Uvektet gjennomsnitt. Les mer om beregningen her. 

Tabell 2. Nøkkeltall samferdsel tilstand

* Uvektet gjennomsnitt. Les mer om beregningen her. 

Figur 1. Tjenesteprofil samferdsel

Figur 2. Tjenesteprofil samferdsel tilstand - 2024-tall

De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2021-2023. Kronebeløp er ikke indeksregulert.

Prioriteringer

Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.​

Brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger viser hvordan kommunen prioriteter veiforvaltningen. Stavanger har hatt stigende investeringsnivå i treårsperioden, fra 850 til 1134 kr/innbygger.  I nettverket har gjennomsnittstallet økt fra 1248 til 1449 kr/innbygger.

Dekningsgrader

ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​

Stavanger har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 49,3 til 47,8 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende sank fra 9,3 til 9,1 km/10 000 innbyggere.  Kommunen har hatt en prosess med klassifisering av veinettet der man etablerer tydeligere skille mellom det private og det kommunale veinettet. I nettverket sank veilengden fra 30,3 til 29,6 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på omtrent 6,4 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.

Produktivitet/enhetskostnader

Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​

Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Stavanger hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 146 567 til 205 940 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 306 219 til 404 631 kr/km.

Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.

Stavanger hadde synkende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 589 til 587 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 956,2 til 1003,7 kr/lyspunkt. En medvirkende årsak er at Stavanger har skiftet alle gatelys til led.

Kommunen hadde utgifter til drenering/overvann synkende fra 5,0 til 4,8 kr/meter vei i 2023. I nettverket steg kostnaden fra 9,3 til 12,6 kr/meter.

Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Stavanger hadde stigende ressursbruk fra 17,8 til 29,6 kr/meter vei. I nettverket steg ressursbruken fra 33,7 til 42,9 kr/meter.

Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Stavanger var ressursbruken stigende fra 24,8 til 27,2 kr/meter. I nettverket steg innsatsen fra 36,6 til 52,3 kr/m.

Veinettet skal holdes reint og ryddig. Stavanger hadde stigende ressursbruk fra kr 7,4 til 15,5 pr meter vei til renhold. I nettverket sank ressursbruken fra 33,8 til 32,8 kr/m.

Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2023 var laveste kostnad 29,3 og høyeste 271,0 kr/m. Gjennomsnittet er stigende, fra 105,7 til 137,9. Stavanger hadde stigende ressursbruk fra 38,1 til 49,5 kr/m. Dette er særlig knyttet til utfordrende vintervær og høyere prioritering av flere veier.

Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdsinnsats fra driftsbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Stavanger hadde synkende investeringsnivå fra 71,3 til 63,8 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 62,5 til 59,4 kr/m.

Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer

De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.​

Tilstandskartlegging kommunale veier

ASSS Samferdsel følger tilstandsutviklingen i veinettet gjennom regelmessig kartlegging. Dette har vi nå gjennomført i 2015, 2018, 2021 og 2024. Tilstanden kartlegges lokalt og samles og analyseres med bistand fra Multiconsult. Vi vurderer tilstanden på adkomst/gang- og sykkelvei, og på gate/samlevei. Vi aggregerer også vedlikeholdsetterslep som kr/meter vei. Kommunene har også gjennomført tilstandskartlegging av bruer. Detaljene publiseres ikke her, men er en del av det samlete kostnadsanslaget. NB: Vedlikeholdsestimatet er summert totalt for vei, GS og bru - unntatt for 2021 der bruene er holdt utenfor. Dette vil evt bli justert ved senere publiseringer. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.

Kartleggingen bygger på Norsk Standard for tilstandsvurdering av realkapital. Det er definert fire tilstandsnivåer (fra TG0/som nytt til TG3/må totalt rehabiliteres). For gang- og sykkelsti er akseptabelt nivå definert som intervallet TG0 – TG2. For gate/samlevei er akseptabelt nivå definert som intervallet TG0 – TG1. Merk at anslått vedlikeholdsetterslep er ment som kostnad for kun å løfte veinettet til laveste akseptable standard.

Tilstanden på gang- og sykkelsti har falt i nettverket i perioden mellom 2015 og 2024. Akseptabel andel har falt fra 94% til 90%. Det er stor variasjon mellom kommunene. For Stavanger har andelen akseptabel tilstand sunket 99 til 88 %. Tilstanden på gater har falt litt i nettverket i perioden 2015 til 2024. I 2015 var andelen akseptabel tilstand 64 %, i 2024 er den 63 %. For Stavanger har andelen akseptabel tilstand falt fra 79 % til 63 %.

Vedlikeholdsetterslepet – stipulert som kr/meter vei – har for hele nettverket økt i perioden fra 2015. I 2015 var estimatet gjennomsnittlig 867 kr/m for samlet nettverk, i 2024 1442 kr/m. For Stavanger ligger den nå på 3100 kr/m. For nettverket samlet er det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet anslått til 12,5 milliarder kroner. For Stavanger er det anslåtte vedlikeholdsetterslepet omkring 2 613 millioner kroner.