Regnskapsanalyse

Driftsinntekter

Avsnittet om driftsinntekter er konsentrert om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De frie inntektene er i liten grad påvirket av kommunens egne aktiviteter, regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Alt dette gir data som er lettere å sammenlikne.

For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning). Rammetilskuddet bidrar slik til at det er mindre forskjell i de samlede frie inntektene enn i skatteinntektene isolert sett. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen, og distriktstilskudd for Nord-Norge som gis til Tromsø kommune.

Inntektssammensetning

Figuren viser sammensetning av Fredrikstad kommunes inntekter i 2022, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Andelen frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjorde 70,8 prosent i Fredrikstad i 2022. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 72,6 prosent, mens andelen i resten av landet var 67,9 prosent.

Figur 1. Inntektssammensetning

Fredrikstad kommune hadde en lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere andel enn kommunene i resten av landet. Motsatt hadde Fredrikstad kommune en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, mens andelen var på nivå med kommunene i resten av landet.

Fredrikstad kommune har eiendomsskatt. Eiendomsskatt utgjorde 4,1 prosent av samlede inntekter og 10,3 prosent av samlede skatteinntekter i kommunen. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatt 2,4 prosent av samlede inntekter og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andel for resten av landet var 3,1 prosent og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer også kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Utvikling i frie inntekter

Kommunene er gjerne opptatt av at inntektsveksten må komme som vekst i de frie inntektene, heller enn øremerkede tilskudd og liknende, slik at den enkelte kommune selv kan prioritere mellom viktige tjenesteområder.

Dette avsnittet omtaler veksten i de frie inntektene i Fredrikstad kommune i 2021 og 2022, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt i perioden 2020 til 2022.

Figur 2. Nominell utvikling i frie inntekter

Når veksten i frie inntekter i hele perioden ses under ett, hadde Fredrikstad kommune en marginalt lavere vekst i de frie inntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenlignet med kommunene i resten av landet var veksten i Fredrikstad kommune høyere.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad kommune, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2022.

Tabell 1. Frie inntekter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Fredrikstad kommune hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 12,8 prosent fra 2021 til 2022. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 12,9 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst på 10,8 prosent. 

Fredrikstad kommune fikk i 2022 en nedgang på 1,4 prosent i rammetilskuddet. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en nedgang i rammetilskuddet på 7,0 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 2,8 prosent.

Figuren under viser hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad kommune påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer eller kommunesammenslåing. 

Figur 3. Utvikling i frie inntekter korrigert for prisendring og befolkningsutvikling

Fredrikstad kommune hadde en nominell vekst i frie inntekter på 6,5 prosent fra 2021 til 2022. Dersom det korrigeres for prisstigningen vil endringen i frie inntekter være på minus 0,2 prosent. Ved også å hensynta befolkningsveksten i Fredrikstad kommune vil endringen bli ytterligere negativ med en nedgang på minus 0,9 prosent. 

Driftsutgifter

En kommunes driftsutgifter består av lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgifter til kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt utgifter til overføringer og tilskudd til andre (inklusive utlån fra og med 2020).

Utgiftarten «fordelte utgifter» utgikk fra og med 2020, og skal nå være fordelt på de korrekte utgiftartene og funksjonene. Den enkelte kommunes håndtering av denne endringen, kan påvirke hhv. driftsinntektene og driftsutgiftene, men skal ikke påvirke resultatbegrepene.

Utvikling i lønnsutgifter

Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. Det er mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Ved å anta at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene slår ut fra kommune til kommune, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter kunne gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom.

Pensjonsutgiftene gjør imidlertid at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler med folketrygden medførte at kommunenes pensjonskostnader ble redusert fra 2019 til 2020. Netto pensjonskostnader holdt seg om lag uendret fra 2020 til 2021, til tross for økte pensjonspremier som påvirker tjenesteområdene og kommunenes likviditet. Fra 2021 til 2022 økte netto pensjonskostnader noe mer enn lønnsutgiftene og fortsatt er det slik at pensjonspremiene øker enda mer.

Veksten i utgifter til lønn vil også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2020-2022.

Tabell 2. Lønn og sosiale utgifter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Tabellen viser at utgiftene til lønn ekskl. sosiale utgifter i 2022 økte mindre i Fredrikstad kommune enn både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren ble årslønnsveksten (eksklusive bidrag fra pensjonskostnader) på 2,6 prosent i 2021. For 2022 ble årslønnsveksten 3,7 prosent. Basert på disse forutsetningene viser figuren under en svakere årsverksvekst i Fredrikstad kommune både sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 

Figur 4. Utvikling i lønnsutgifter (eks. sosiale utgifter)

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Kapitlet tar for seg utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat utgjør forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. En nedgang i brutto driftsresultat før avskrivninger skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene og motsatt.

Figuren under viser at Fredrikstad kommune i 2022 hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Dette var tilsvarende også i 2021.

Figur 5. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Figuren viser videre at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk opp både fra 2020 til 2021 og fra 2021 til 2022. I de øvrige ASSS-kommunene gikk brutto driftsresultat ned fra 2021 til 2022 og tilsvarende i kommunene i resten av landet.

Endringen i Fredrikstads brutto driftsresultat fra 2021 til 2022 kan ses i sammenheng med forholdet mellom driftsutgiftene (før avskrivninger) og driftsinntektene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 6,9 prosent, mens driftsutgiftene økte med 5,0 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte driftsinntektene med 4,8 prosent, mens driftsutgiftene økte med 5,9 prosent. I kommunene i resten av landet økte driftsinntektene med 6,0 prosent, mens driftsutgiftene økte med 6,6 prosent.

Renter og avdrag

Kapitlet beskriver utviklingen i netto finansutgifter i kommunen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Finansinntekter omfatter renteinntekter, gevinst på finansielle omløpsmidler og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, tap på finansielle omløpsmidler og avdrag på lån.

Fra 2020 fremstilles utbytte på egen linje i hovedoversikt drift (sammen med renteinntekter til og med 2019), mens gevinst og tap på finansielle omløpsmidler er slått sammen til netto gevinst/tap. Til og med 2019 inngikk også utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån i begrepet netto finansutgifter, mens disse fra og med 2020 inngår i hhv. driftsinntekter (mottatte avdrag) og driftsutgifter (utlån). Disse endringene er hensyntatt i analysen.

Figuren under viser netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene.

Figur 6. Netto finansutgifter

Figuren viser at Fredrikstad kommune hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2022. I 2022 utgjorde Fredrikstads netto finansutgifter minus 6,0 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis minus 4,9 prosent og 4,8 prosent av driftsinntektene. Fredrikstads netto finansutgifter økte fra 2021 til 2022. Det gjordet de også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Tabellen under viser utviklingen i netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter. I tillegg vises også utviklingen i avskrivninger i prosent av driftsinntekter.

Tabell 3. Finansinntekter og finansutgifter i prosent av driftsinntekter

Tabellen viser at Fredrikstad kommune i 2022 mottok lavere utbytte (i prosent av driftsinntektene) enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Renteutgifter i prosent av driftsinntekter var i Fredrikstad kommune lavere enn både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

Netto avdrag i prosent av driftsinntekter i Fredrikstad kommune var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Samlet sett gjorde dette at netto finans fra 2021 til 2022 økte i Fredrikstad kommune, og var høyere enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Tabellen viser også av utgifter til avskrivninger i prosent av driftsinntekter i Fredrikstad kommune i 2022 lå over både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fratrukket renteutgifter og avdrag på lån. Netto driftsresultat viser med andre ord overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan avsettes til fremtidig handlingsrom og finansiering av investeringer.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad kommune, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2020-2022.

Figur 7a. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat etter bundne fond

Flere kommuner (også ASSS-kommuner) vurderer at netto driftsresultat korrigert for netto bundne fondsavsetninger er den beste indikator når man skal belyse økonomisk handlingsrom, dvs. hvor stor andel av driftsinntektene kommunen fritt kan disponere til avsetninger og finansiering av investeringer. En slik korreksjon tar hensyn til disposisjoner kommunen plikter å foreta ved avleggelsen av regnskapet, gjennom periodisering av midler som allerede er inntektsført, men ikke disponert i regnskapet, og som heller ikke kan disponeres fritt senere (og motsatt det året midlene disponeres og det brukes av bundne fond). At bundne fond slik har fellestrekk med kortsiktige forpliktelser/gjeld, men likevel betraktes som egenkapital i det kommunale regnskapet, styrker begrunnelsen for å analysere netto driftsresultat etter bundne fond. En slik korreksjon vil gjøre at netto driftsresultat ikke påvirkes av årlige variasjoner i avsetning til eller bruk av bundne driftsfond.

I årets regnskapsanalyse er begge variantene av netto driftsresultat inkludert. Kommentarene nedenfor knytter seg i hovedsak til netto driftsresultat etter bundne fond.

Figur 7b. Netto driftsresultat etter bundne fond

Den generelle resultatforbedringen på makro-nivå fra 2020 til 2021 må sees i sammenheng med sterk skattevekst i 2021. Lavere renteutgifter og økt avkastning på finansielle omløpsmidler bidro også til å trekke opp resultatet. Betydelig økning i utgifter til energi, medisinsk og annet forbruksmateriell, samt kjøp av andre tjenester kan på den annen side trekke resultatet i motsatt retning. Fra 2021 til 2022 er det en nedgang i netto driftsresultat på makro-nivå, til tross for en enda sterkere skattevekst i 2022. Dette må sees i sammenheng med høy generell prisvekst og spesielt på energi. I tillegg til økte netto finansutgifter, hovedsakelig som følge av økte netto renteutgifter og lavere avkastning på finansielle investeringer.

Skatteinngangen i 2022 ble hele 35,5 mrd. kroner eller 17,3 % høyere enn det opprinnelige anslaget fra Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22). Endrede regler for beskatning av utbytteinntekter og høyere lønns- og sysselsettingsvekst enn opprinnelig anslått er viktige forklaringer til merskatteveksten. I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble 9,1 mrd. kroner av merskatteveksten trukket inn gjennom en reduksjon i kommunenes rammetilskudd, og netto effekten for kommunenes inntekter ble dermed på 26,4 mrd. kroner. Dette er engangsmidler som kun kom kommunene til gode i 2022.

Ikke alle ASSS-kommunene hadde en positiv netto avsetning til bundne driftsfond i 2022, slik at netto driftsresultat etter bundne fond er for noen lavere enn netto driftsresultat, samt for andre høyere (i figur 7a).

Figuren viser at Fredrikstad kommune hadde netto driftsresultat etter bundne fond tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i 2022. Dette var lavere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Fredrikstad kommunes netto driftsresultat etter bundne fond økte ellers med 0,3 prosentenheter fra 2021 til 2022, mens de øvrige ASSS-kommunene sank med 2,3 prosentenheter, og resten av landet sank med 0,8 prosentenheter.  

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. I tillegg til å være påvirket av om kommunen må avsette eller bruke midler på bundne fond (se foran), vil kommunens handlefrihet også være påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

Det kan dessuten hevdes å være en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Innstramning av regelverket knyttet til minimumsavdrag har imidlertid bidratt til å redusere denne svakheten. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper.

I tabellen under er kommunens handlingsrom definert som det kommunen sitter igjen med etter at også netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd er trukket ut.  I tillegg er handlingsrommet justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, som gir et bedre mål på kapitalkostnadene.

Tabell 4. Handlingsrom i mill. kroner

Tabellen over viser spesifisering av de ulike elementene som utgjør handlingsrommet. Beløpene er i mill. kroner.

Figuren under viser handlingsrommet i prosent av driftsinntektene.

Figur 8. Handlingsrom (justert netto driftsresultat)

Figuren viser ser at Fredrikstad kommune hadde et handlingsrom på minus 0,4 prosent av driftsinntekter i 2022, en bedring fra både 2021 og 2020.

Fredrikstad kommune hadde i 2022 et handlingsrom i prosent av driftsinntekter som lå under både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Figuren viser at handlingsrommet i Fredrikstad kommune økte fra 2021 til 2022. Både i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet gikk handlingsrommet ned fra 2021 til 2022.

Investering og finansiering

Kapitlet tar for seg nivået på investeringsutgiftene, hvordan investeringene fordeler seg på sektorene og deretter utviklingen når det gjelder hvordan investeringene er finansiert.

Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad kommune, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2020 til 2022.

Figur 9. Investeringsutgifter

Figuren viser at investeringsutgiftene i prosent av driftsinntektene sank marginalt i Fredrikstad kommune siste år. I de øvrige ASSS-kommunene økte investeringsutgiftene fra 2021 til 2022, mens de sank for resten av landet.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad kommune, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Nedenfor er det også tatt med en figur som viser det samme for alle ASSS-kommunene i 2022.

Figur 10a. Investeringsutgifter per sektor

Figur 10b. Investeringsutgifter per sektor ASSS 

De største andelene av investeringsutgiftene i Fredrikstad kommune i 2022 gikk til sektorene VAR, Helse og omsorg og samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene gikk de største andelene av investeringsutgiftene i 2022 til sektorene VAR, grunnskole og bolig. I resten av landet gikk de største andelene av investeringsutgiftene til sektorene VAR, grunnskole og samferdsel.

VAR = Vann, avløp, renovasjon og avfall.

Netto bruk av lån

Figuren under viser netto bruk av lån i finansieringen av investeringene i prosent av driftsinntektene.

Figuren under viser netto bruk av lån i finansieringen av investeringene.

Figuren viser at Fredrikstad kommune hadde en marginal økning i netto bruk av lån fra 2021 til 2022, og at Fredrikstad i 2022 hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Fredrikstad kommune også høyere bruk av lån i 2022.

Figur 11a. Netto bruk av lån

Ved å se på netto bruk av lån (SSB-/KOSTRA definisjonen) i forhold til investeringsutgiftene, synliggjøres hvor store deler av investeringene som er lånefinansiert. Dess lavere netto bruk av lån er i forhold til investeringsutgiftene, jo mer av investeringene er finansiert gjennom kompensasjon for merverdiavgift, overføringer fra driftsregnskapet, refusjons- og overføringsinntekter og andre inntekter som salg av driftsmidler og fast eiendom o.l.

Gjeld og disposisjonsfond (balansen)

Avslutningsvis i regnskapsanalysen presenteres utvalgte figurer som indikerer utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter, og anses for å være sentrale indikatorer for å vurdere kommunenes økonomiske stilling.

Gjeld

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra.

Figuren under viser at Fredrikstad kommune i 2022 hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde en økning i lånegjelden i 2022 sammenlignet med året før. I de øvrige ASSS-kommunene økte også netto lånegjeld i 2022, mens i resten av landet viste indikatoren netto lånegjeld en marginal nedgang.

Figur 12. Netto lånegjeld

Ved ytterligere å korrigere netto lånegjeld for udekket i investeringsregnskapet og for midler avsatt til ubundne investeringsfond, gis et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene. Når Fredrikstads netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2022 ned. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2022 for både de øvrige ASSS-kommunene og for kommunene i resten av landet også går ned. Se figuren nedenfor.

Figur 13. Korrigert netto lånegjeld

De økonomiske konsekvensene av lånegjelden for kommunens renteutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. SSB beregner et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten.

I 2022 hadde Fredrikstad kommune lavere andel renteeksponert gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene, og også lavere andel renteeksponert gjeld enn i resten av landet. Figuren nedenfor viser utviklingen i renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser.

Figur 14. Renteeksponert lånegjeld 

Disposisjonsfond

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver bl.a. til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer- eller mindreforbruk i driftsregnskapet (kun merforbruk fra og med 2020) lagt til, da dette henholdsvis reduserer eller øker disposisjonsfondet.

Figuren nedenfor viser at disposisjonsfondet i Fredrikstad kommune økte i 2022. I de øvrige ASSS-kommunene var disposisjonsfondet i 2022 på samme nivå som i 2021, mens i resten av landet økte det i samme periode.

Fredrikstad kommune har i 2022 et disposisjonsfond som er mindre enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet målt i prosent av driftsinntekter.

Figur 15. Disposisjonsfond korrigert for netto merforbruk

Avslutning

ASSS-kommunenes regnskapsresultat er også i 2022 delvis påvirket av koronasituasjonen, men likevel i mindre grad enn de foregående to årene. Samtidig er resultatene, både tallene for 2021 og 2022, preget av ekstraordinær høy skatteinngang, samtidig som høyere finansutgifter og høy generell inflasjon trekker i motsatt retning. Mange kommuner har benyttet de gode resultatene til å bygge opp sine disposisjonsfond i perioden.