Publisert: 15.09.2023

Endret: 21.09.2023

Hva er en produksjonsindeks?

En produksjonsindeks er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer og sier noe om nivået på produksjonen i forhold til størrelsen på målgruppen for tjenestene. Indeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper.

Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene

I produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Beregningen av korrigert innbyggertall som indikatorene i produksjonsindeksen måles opp mot, tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen.

Produksjonsindeksen og koronapandemien

Aktiviteten i kommunesektoren ble i 2021 og i noen grad også 2022 påvirket av koronapandemien. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til vaksinering, smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene.  

Produksjonsindeks grunnskole

Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene

Figur nedenfor viser Bærums score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Skolebidragsindikatorene på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning slik disse måles ved nasjonale prøver. Indikatorer over null tilsier et skolebidrag over landsgjennomsnittet. I produksjonsindeksen er skolebidragsindikatorene teknisk innarbeidet slik at kommunens resultat er landgjennomsnittet +/- kommunens skolebidrag. Vanligvis brukes skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn også som indikator. Skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn er et mål på skolens bidrag til elevenes læring i det skriftlige eksamensfaget eleven kommer opp i på 10. trinn. Siden det i 2021 og 2022 ikke ble gjennomført eksamen finnes det ikke oppdatert skolebidragsindikator for ungdomskolen for disse årene. Vi har derfor valgt å innarbeide en indikator for grunnskolepoeng i indeksen. Denne indeksen er korrigert for forskjeller mellom kommunene i sosioøkonomiske forhold.  Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent.

Produksjonsindeks grunnskole

I 2022 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren læringsmiljø som lå 0,1 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren elever med plass i SFO om lå 8,3 prosent over ASSS-snittet.

Tabellen nedenfor viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for skolebidragsindikatoren og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen.

Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 0,1 prosent, mens veksten i ASSS området var på 0,8 prosent. Produksjonen i Bærum ble trukket ned av dårligere resultatet i læringsmiljøundersøkelsen og lavere elevtall. Produksjonen ble trukket opp av høyere grunnskolepoeng. 

Prosentvis endring i produksjon grunnskole fra 2021 til 2022

Produksjonsindeks barnehage

Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene.

Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager.

Produksjonsindeks barnehager 2022

I 2022 var Bærums produksjon innenfor barnehager 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 11,9 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 3,1 prosent under ASSS-snittet.

Tabellen nedenfor viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2021 til 2022. Endringen i produksjon innenfor barnehage beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene.  Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 0,4 prosent, men det var en nedgang på 0,5 prosent for ASSS-kommunene samlet. For Bærum var det størst nedgang i antall ansatte med banehagelærerutdanning.

Endring i produksjon barnehager fra 2021 til 2022

Produksjonsindeks barnevern

Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene

Produksjonsindeks barnevern

Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern.

Produksjonsindeks barnevern 2022

I 2022 var Bærums produksjon innenfor barnevern 26,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren tiltak for barn med utarbeidet plan som lå 2,5 prosent over ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren tiltak for barn som er plassert av barnevernet som lå 48,2 prosent under ASSS-snittet. Bærum er blant de kommunene med laveste dekningsgradene i landet og blant ASSS kommunene. Hovedårsaken til lave dekningsgrader er få meldinger.

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2021 til 2022 Endringen i produksjon innenfor barnevern beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene (basert på fjorårets vekter). Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 8,3 prosent, mens det var en nedgang på 7,6 prosent for ASSS-kommunene samlet. Andel barn som er plassert av barnevernet er redusert siden 2018, og det er i samsvar med ønsket tiltaksprofil. Redusert andel barn som er plassert innebærer færre institusjonsplasseringer, og færre akutte plasseringer og at flere barn får hjelp gjennom spesialiserte og skreddersydde hjelpetiltak. 

Endring i produksjon barnevern fra 2021 til 2022

Produksjonsindeks kommunehelse

Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene.

Produksjonsindeks kommunehelse

Figuren nedenfor viser Bærum score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste.

Produksjonsindeks kommunehelse 2022

I 2022 var Bærums produksjon innenfor kommunehelse 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren helseundersøkelser 1. skoletrinn som lå 16,4 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på indikatoren årsverk ergoterapeut som lå 23,3 prosent under ASSS-snittet.

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2021 til 2022. Endringen i produksjon innenfor helsetjenester beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 0,5 prosent, mens det var en økning 2,1 prosent for ASSS-kommunene samlet. Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel testing og smittesporing (TISK) og vaksinering.

Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2021 til 2022

Produksjonsindeks pleie og omsorg

Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene.

Produksjonsindeks pleie og omsorg

Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg.

Produksjonsindeks pleie og omsorg 2022

I 2022 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg på samme nivå som ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 80,3 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på timer dagsenter som lå 52,4 prosent under ASSS-snittet.  

Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2021 til 2022. Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 2,2 prosent, mens det var en økning 1,1 prosent for ASSS-kommunene samlet.

Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2021 til 2022

Produksjonsindeks sosiale tjenester

Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene.

Produksjonsindeks sosiale tjenester

 Figuren under viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester.

Produksjonsindeks sosiale tjenester 2022

I 2022 var Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester 5,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 42,1 prosent over ASSS-snittet. Både indikatorene sosialhjelpsmottakere 18-24 år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mnd.  har negativ effekt på produksjonen. Det betyr at høy score på indikatoren mottakere av sosialhjelp under 25 år viser at Bærum hadde relativt få unge sosialhjelpsmottakere, og høy score på indikatoren mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i over 6 måneder viser at Bærum har relativ få langvarige sosialhjelpsmottakere.