Figuren overfor viser at i 2022 var ressursbruken innenfor sosialtjeneste høyest i Bergen og lavest i Lillestrøm.

I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste i gjennomsnitt 360 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSS-kommuner hadde lavere.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjeneste ned med om lag 210 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Driftsutgiftene avtok fra året før i sju av kommunene.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosialtjenester på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosialtjenester måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosialtjenester enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figur 3 viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 2. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler.   Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren viser at i 2022 var det Oslo og Fredrikstad som brukte størst andel av inntektene på sosialtjeneste, mens andelen var lavest i Bergen og Stavanger.

I 2022 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 160 kroner mer på sosialtjeneste per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Ni av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosialtjeneste enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figuren under viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifterog hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022. For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren overfor viser at i 2022 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Tromsø og lavest i Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 11,1 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2022 var det Asker som hadde mest effektiv produksjon av sosialtjeneste, mens Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Tromsø var 23,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Tromsø var 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.