Figuren over viser at i 2022 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Drammen og Kristiansand.

I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 30 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens seks ASSS-kommuner hadde lavere.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til pleie og omsorg enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur over viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figuren over viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med . Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler.   Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2022 var det Tromsø og Asker som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Drammen og Oslo.

I 2022 brukte ASSS-kommunene samlet sett 200 kroner mindre på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Sju av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2022 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Stavanger. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 17,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Stavangers produksjon var 7,6 prosent lavere.

Figuren viser videre at i 2022 var det Drammen og Lillestrøm som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Stavanger hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 12,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 5,5 prosent lavere enn ASSS-snittet og brutto driftsutgifter var 16,1 prosent lavere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2021 til 2022 på grunn av håndteringen av koronapandemien begge årene. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil ikke fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i pleie og omsorg.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS-kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet.  Kristiansand hadde størst oppgang. I gjennomsnitt økte behovet mer enn produksjonen. I gjennomsnitt økte ressursbruken med 1,7 prosent fra 2021 til 2022 for ASSS-kommunene. Kristiansand hadde den største økningen i ressursinnsatsen. I gjennomsnitt gikk effektiviteten i produksjonen noe ned for ASSS-kommunene samlet.