Figuren ovenfor viser at i 2022 var ressursbruken innenfor helsetjeneste lavest i Sandnes og Bergen og høyest i Tromsø og Fredrikstad.

I 2022 var ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor helsetjenester i gjennomsnitt 200 kroner høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. Sju ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Kristiansand hadde driftsutgifter om lag på samme nivå som landsgjennomsnittet.

Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til helsetjeneste ned med om lag 400 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Driftsutgiftene falt fra året før sammenliknet med landsgjennomsnittet i fem av kommunene. Nedgangen var særlig sterk i Oslo. Det kan ses i sammenheng med at Oslo har hatt høyere koronarelaterte kostnader innen helse enn resten av landet.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor helsetjenester måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter helsetjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer helsetjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler.   Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren over viser at i 2021 var det Drammen og Fredrikstad som brukte størst andel av inntektene på helsetjeneste, mens andelen var lavest i Bergen og Stavanger.

I 2022 brukte ASSS-kommunene samlet sett 160 kroner mer på helsetjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Ni av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på helsetjeneste enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mindre. Fra 2021 til 2022 var det en nedgang i andelen av inntektene som ASSS- kommunene brukte på helsetjenester. Nedgangen var særlig sterk i Oslo noe som må ses i sammenheng med at Oslo i 2021 prioritert økte ressurser til helsetjenester som følge av koronapandemien.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figuren nedenfor viser tall for helsetjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2022 var produksjonen innenfor helsetjeneste størst i Tromsø og Trondheim og lavest i Lillestrøm. Tromsøs og Trondheims produksjon innenfor helsetjeneste var henholdsvis 21,1 og 19,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Lillestrøms produksjon var 13,3 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2022 var det Bergen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor helsetjeneste, mens Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Bergen var 13,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Bergen var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,2 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor helsetjeneste fra 2020 til 2021. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2021 til 2022 på grunn av håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til vaksinering, smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene.  Tilbakevending til normal aktivitet i 2022 vil kunne trekke opp produksjonen igjen.  

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflatering av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor helsetjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS-kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet. Stavanger og Fredrikstad hadde den største økningen i produksjonen. Fra 2021 til 2022 var det en nedgang i ressursbruken noe som skyldes at innsatsen i kommunene i forbindelse med koronapandemien ble redusert. Siden denne aktiviteten ikke ble fanget opp i kommunenes ordinære aktivitet som inngår i produksjonsindeksen, vises det i disse beregningene som en kraftig økning i effektivitet.

I gjennomsnitt falt ressursbruken med 17,2 prosent fra 2021 til 2022 for ASSS-kommunene. Oslo hadde den største nedgangen i ressursinnsatsen med 26,2 prosent.