Figur over viser at i 2022 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og Bærum. Det var bare Oslo som hadde høyere ressursbruk enn landsgjennomsnittet.

I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 27 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 120 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Det skyldes blant annet oppgang i Stavanger og Kristiansand, mens Lillestrøm og Bærum hadde størst nedgang.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viser avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser.

Figuren overfor viser at i 2022 var det Bærum, Asker og Tromsø som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo.

I 2022 brukte ASSS-kommunene samlet sett om lag 120 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Ni av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og tre ASSS-kommune brukte en større andel enn landsgjennomsnittet.

Samlet sett har ASSS-kommunene en oppgang på om lag 240 kroner per innbygger når det gjelder prioritering av grunnskole sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figur nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figur over viser at i 2022 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Oslo og Bærum og lavest i Kristiansand. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjon i Kristiansand var 2,4 prosent lavere enn snittet for ASSS- kommunene.

Figuren over viser videre at i 2022 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 11,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 15,1 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2021 til 2022 på grunn av håndteringen av koronapandemien begge årene.  Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil ikke fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i grunnskole.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS- kommunene var det i snitt en oppgang i produksjonen. Samtidig var det også en oppgang i behovet.  Sandnes og Bergen hadde den største økningen i produksjonen. Disse kommunene hadde også økt elevtall. I gjennomsnitt økte ressursbruken med 2,2 prosent fra 2021 til 2022 for ASSS-kommunene. Stavanger hadde den største økningen i ressursinnsatsen.