Netto driftsutgifter til administrasjon 

Figuren viser at i 2022 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Bærum og lavest i Trondheim. I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt knapt 340 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var sju ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter til administrasjon som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Kristiansand hadde sterkest nedgang i driftsutgiftene til administrasjon, mens Fredrikstad hadde størst økning fra 2020 til 2021. Mens figuren over viser summen av alle funksjonene som går inn under administrasjon[1], ser vi i figuren nedenfor kun på funksjon 120 Administrasjon.

[1] F100 Politisk styring, F110 Kontroll og revisjon, F120 Administrasjon, F121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, F130 Administrasjonslokaler, F180 Diverse fellesutgifter og F190 Diverse serviceenheter

Profilen mellom kommunene i de to figurene er om lag den samme. For de fleste kommunene er avvikene fra beregnet utgiftsbehov lavere regnet i kroner per innbygger figuren der en bare ser på funksjon 120. Dette er naturlig i og med at vi ser på en mindre del av utgiftene. Bærum har klart lavere netto utgifter når vi bare ser på funksjon 120. De er det Fredrikstad som kommer ut med høyest netto driftsutgifter, mens Kristiansand har de laveste.

Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet 

I figuren under ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter.  

Figuren overfor viser at i 2022 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet minst i Sandnes og høyest i Oslo. I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet i gjennomsnitt 800 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere. Drammen hadde utgifter om lag som landsgjennomsnittet. Det var Oslo som hadde størst økning fra året før, mens Sandnes hadde størst nedgang.

Netto renteutgifter og avdrag 

Figuren over viser at i 2022 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Asker og lavest i Stavanger. I 2022 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 810 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Sju ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde lavere. Sandnes hadde sterkest økning i renteutgifter og avdrag, mens Oslo hadde sterkest nedgang fra året før.

Netto driftsresultat 

Figuren viser at i 2022 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Stavanger og lavest i Asker og Kristiansand. I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt 460 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde lavere. Kristiansand og Asker hadde størst nedgang fra året før, mens det var størst økning i Oslo.  

Forskjeller i produksjon og effektivitet i 2022

I figuren under viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter[1] og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet[2] i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel vaksinering, testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage har kommunene hatt øke kostnader til smittevern i 2021 som ikke fanges opp i produksjonsindeksen.   Sum tjenester består av sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenestetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager.

[1] Når vi ser på effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter, mens vi i analysen foran har brukt netto driftsutgifter.

[2] Når vi måler forskjeller i produksjon og effektivitet ser vi på avvik fra ASSS-gjennomsnittet, mens vi i analysen foran har sett på avvik fra landsgjennomsnittet (beregnet utgiftsbehov).

Figur over viser at produksjonen av sum tjenester i 2022 var størst i Tromsø og lavest i Lillestrøm. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 11,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonene i Lillestrøm var 3,3 prosent lavere. De fleste kommunene avviker lite fra gjennomsnittet.

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa. Figuren over viser at i 2022 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 10,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,4 prosent lavere.  Effektiviteten i Oslo var 5,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet.

I figur ovenfor har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive.

Tabellen nedenfor viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 2022 hadde Trondheim, Oslo , Sandnes og Kristiansand lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet.

Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 9,0 prosent over ASSS-snittet. Det er Oslo som hadde lavest effektivitet. Den lå 4,7 prosent under ASSS-snittet.

Endringer i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosialtjeneste og administrasjon) fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2021 til 2022.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene innenfor hver sektor. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer.

Samlet sett gikk produksjonen i ASSS-kommunene opp med 0,5 prosent. Produksjonen økte mest i Kristiansand, Det var også en betydelig vekst i produksjonen i Asker. Alle ASSS-kommunene hadde økning i utgiftsbehovet. Produksjonen økte mer enn utgiftsbehovet i sju av ASSS-kommunene, men i gjennomsnitt økte produksjonen i ASSS-kommunene mindre enn utgiftsbehovet.

Ressursbruken falt i gjennomsnitt med 0,9 prosent i ASSS- kommunene. Nedgangen var størst i Drammen. Nedgangen i ressursbruken samtidig som produksjonen økte gir en mer effektiv produksjon av tjenestene. Samtidig har måling av endring i effektivitet vært særlig utfordrende de siste årene på grunn av håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til vaksinering, smittevern, testing og smittesporing.  Dersom denne ekstraordinære innsatsen i kommunene har fortrengt annen aktivitet kan det også gi seg utslag i lavere produksjon målt med indeksen. Dersom det for eksempel er blitt gjennomført færre ordinære kontroller på helsestasjonen, vil det gi lavere produksjonsindeks for kommunene. Mer normal drift gjennom 2022 kan dermed ha gitt økt produksjon slik den måles av produksjonsindeksen.