Figuren overfor viser at i 2022 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes og Kristiansand og høyest i Fredrikstad.

I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt 260 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Sju ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnevern på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor barnevern måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler.   Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 

Figuren overfor viser at i 2022 var det Bærum, Sandnes og Oslo som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Fredrikstad.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2022 om lag 290 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens sju ASSS-kommuner brukte mindre. Fra 2021 til 2022 var det en nedgang i andelen av inntektene som ASSS- kommunene brukte på barnevern.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figuren under viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2022 var produksjonen innenfor barnevern størst i Drammen og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 24,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 26,8 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2022 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 22,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at mens produksjonen i Sandnes var 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, var brutto driftsutgifter 18,9 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2021 til 2022 på grunn av håndteringen av koronapandemien begge årene. Aktiviteten i barnevernet er trolig påvirket både av koronapandemien, men også barnevernsreformen som ble innført fra 2022 påvirket trolig aktiviteten. Barnevernsreformen oppfordrer til å vri ressurser og aktivitet fra kommunalt barnevern til forebyggende arbeid.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSS-kommune.

Både produksjonen og behovet gikk ned i alle ASSS- kommunene. Produksjonen falt mer enn behovet skulle tilsi, men en slik nedgang er i tråd med intensjonen i barnevernsreformen. Det var imidlertid en økning i ressursbruken slik at effektiviteten i produksjonen slik den måles i produksjonsindeksen falt fra 2021 til 2022.