Figuren over viser at i 2022 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Lillestrøm og Asker og høyest i Oslo.

I 2022 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt 100 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Ti ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og to ASSS-kommuner hadde høyere.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnehage på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor barnehage måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehage enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur overfor viser avvikene på indeksform, mens forrige figur viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet.

Figur overfor viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren avspeiler prioritering i målt med netto driftsutgifter og det tilsvarer ikke nødvendigvis budsjetterte og bevilgede midler. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 

Figuren over viser at i 2022 var det Drammen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest Bærum.

Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2022 om lag 200 kroner mindre på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer.

Produksjon og effektivitet i 2022

Figuren under viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2022.

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten vil være mindre effektive.

Figuren over viser at i 2022 var produksjonen innenfor barnehager størst i Bergen og Tromsø og lavest i Bærum. Bergens produksjon innenfor barnehager var 5,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Figuren viser videre at i 2022 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Sandnes var 10,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 2,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,8 prosent lavere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2021 til 2022 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2021 til 2022. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2021 til 2022 på grunn av håndteringen av koronapandemien. Indikatorene som produksjonsindeksen er bygget opp av vil i liten grad fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i barnehager. 

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2022-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS-kommunene avtok produksjonen innen barnehage i gjennomsnitt med 0,5 prosent, mens behovet falt med 1,0 prosent. Mens produksjonen økte gikk ressursbruken ned slik at det i gjennomsnitt var økning i effektiviteten fra 2021 til 2022. Produksjonen økte mest i Asker, mens produksjonen gikk mest ned i Tromsø.