Prioriteringer

De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2020-22. Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.​ Merk at prioritering i prosent vil slå ulikt ut i kronebeløp etter om kommunen har sterkere eller svakere økonomi. Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering.

Dekningsgrader

ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​

Trondheim har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 28,7 til 28,3 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende falt forsiktig fra 9,3 til 9,2 km/10 000 innbyggere.  I nettverket sank veilengden fra 30,5 til 30,0 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på omtrent 6,4 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.

Produktivitet/enhetskostnader

Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​

Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Trondheim hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 428 039 til 484 020 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 294 680 til 353 323 kr/km.

Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.

Trondheim hadde synkende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 1173,9 til 829,5 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 851 til 1 078,1 kr/lyspunkt.

Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 11,2 til 10,2 kr/meter vei. I nettverket sank kostnaden fra 15,2 til 10,3 kr/meter.

Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Trondheim hadde stigende ressursbruk i treårsperioden; fra 57,7 til 71,6 kr/meter vei. I nettverket sank ressursbruken fra 46,4 til 42,3 kr/meter.

Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Trondheim økte kostnadene fra 97,9 til 126,7 kr/meter. I nettverket sank innsatsen fra 50,3 til 46,0 kr/m.

Veinettet skal holdes reint og ryddig. Trondheim hadde stigende ressursbruk til renhold; fra 24,9 til 29,4 kr/m. I nettverket sank ressursbruken fra 37,6 til 31,1 kr/m.

Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2022 var laveste kostnad 20,2 og høyeste 192,9 kr/m. Gjennomsnittet er stigende. Trondheim har stigende tendens i treårsperioden; fra 148,6 til 157,1 kr/m.

Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdsinnsats fra driftsbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Trondheim hadde synkende nivå; fra 27,6 til 11,1 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 76,9 til 62,1 kr/m.

Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer

De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.​

Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard.  Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Denne tilstandsvurderingen oppdateres ikke hvert år, og siste kartlegging blir stående for hvert år fram til ny kartlegging. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – ligger jevnt på omkring 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand ligget jevnt på 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.

For Trondheim ligger andel tilførselsvei/gang- og sykkelsti med akseptabel tilstand på 86 %. Kommunen ligger under snitt i nettverket. For gater og samleveier er andelen med akseptabel tilstand 58 %. Kommunen ligger under snitt i nettverket.