Publisert: 09.03.2023

Endret: 11.10.2023

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere. 

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. 

Lillestrøm samferdsel

Trykk på pilen for å lese om tallene. OBS: som ny deltaker i nettverket har ikke Lillestrøm fulle tidsserier for sammenlignbare tall.

  • Om samferdsel i Lillestrøm

    Dekningsgrader

     

    ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​

     

    Lillestrøm har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 41,5 til 40,0 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende steg fra 8,6 til 9,1 km/10 000 innbyggere.  I nettverket sank veilengden fra 30,5 til 30,0 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på omtrent 6,4 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.

     

    Produktivitet/enhetskostnader

     

    Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​

     

    Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Lillestrøm hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 178 781 til 248 653 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 294 680 til 353 323 kr/km.

    Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.

    Lillestrøm hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 340,6 til 643,1 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 851 til 1 078,1 kr/lyspunkt.

    Kommunens utgifter til drenering/overvann var 3,8 kr/meter vei i 2022. I nettverket sank kostnaden fra 15,2 til 10,3 kr/meter.

    Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Lillestrøm brukte 4,1 kr/meter vei i 2022. I nettverket sank ressursbruken fra 46,4 til 42,3 kr/meter.

    Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Lillestrøm var ressursbruken 28,9 kr/meter siste år. I nettverket sank innsatsen fra 50,3 til 46,0 kr/m.

    Veinettet skal holdes reint og ryddig. Lillestrøm brukte 1,6 kr/m siste år til renhold. I nettverket sank ressursbruken fra 37,6 til 31,1 kr/m.

    Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2022 var laveste kostnad 20,2 og høyeste 192,9 kr/m. Gjennomsnittet er stigende. Lillestrøm brukte 38,4 kr/m siste år.

    Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdsinnsats fra driftsbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Asker hadde 26,1 kr/m siste år. I nettverket sank investeringsnivået fra 76,9 til 62,1 kr/m.

    Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer

     

    De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.​

    Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard.  Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Denne tilstandsvurderingen oppdateres ikke hvert år, og siste kartlegging blir stående for hvert år fram til ny kartlegging. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – ligger jevnt på omkring 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand ligget jevnt på 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.

    Lillestrøm har, som ny deltaker i nettverket, ikke data for dette ennå.

Tabell 1. Nøkkeltall samferdsel

Figur 1. Tjenesteprofil samferdsel