Publisert: 09.03.2023
Endret: 11.10.2023
Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere.
Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige
Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden.
Kristiansand samferdsel
Trykk på pilen for å lese om tallene
-
Om samferdsel i Kristiansand
Prioriteringer
De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2020-22. Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål. Merk at prioritering i prosent vil slå ulikt ut i kronebeløp etter om kommunen har sterkere eller svakere økonomi. Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering.
Dekningsgrader
ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.
Kristiansand har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 48,5 til 47,9 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende lå stabilt på 9,5 km/10 000 innbyggere. I nettverket sank veilengden fra 30,5 til 30,0 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på omtrent 6,4 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.
Produktivitet/enhetskostnader
Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.
Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Kristiansand hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 176 159 til 252 606 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 294 680 til 353 323 kr/km.
Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.
Kristiansand hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 712,3 til 1030,4 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 851 til 1 078,1 kr/lyspunkt.
Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 11,2 til 10,6 kr/meter vei. I nettverket sank kostnaden fra 15,2 til 10,3 kr/meter.
Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Kristiansand hadde stigende ressursbruk i treårsperioden; fra 18,9 til 29,1 kr/meter vei. I nettverket sank ressursbruken fra 46,4 til 42,3 kr/meter.
Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Kristiansand økte kostnadene fra 24,6 til 39,1 kr/meter. I nettverket sank innsatsen fra 50,3 til 46,0 kr/m.
Veinettet skal holdes reint og ryddig. Kristiansand hadde økende ressursbruk til renhold; fra 29,4 til 33,9 kr/m. I nettverket sank ressursbruken fra 37,6 til 31,1 kr/m.
Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2022 var laveste kostnad 20,2 og høyeste 192,9 kr/m. Gjennomsnittet er stigende. Kristiansand har økende tendens i treårsperioden; fra 43,7 til 72,3 kr/m.
Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdsinnsats fra driftsbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Kristiansand hadde økende nivå; fra 1,9 til 2,7 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 76,9 til 62,1 kr/m.
Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer
De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.
Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard. Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Denne tilstandsvurderingen oppdateres ikke hvert år, og siste kartlegging blir stående for hvert år fram til ny kartlegging. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – ligger jevnt på omkring 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand ligget jevnt på 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.
For Kristiansand ligger andel tilførselsvei/gang- og sykkelsti med akseptabel tilstand på 99 %. Kommunen ligger over snitt i nettverket. For gater og samleveier ligger tilstandsnivået på 90 %. Kommunen ligger over snitt i nettverket.