Publisert: 09.03.2023

Endret: 11.10.2023

Tallene i tabellen og tjenesteprofilen er hentet direkte fra SSB og oppdateres automatisk ved endringer hos SSB. Unntak er ressursbruksindikatoren og noen andre manuelt innhentende tall. Disse vil oppdateres senere. 

Du kan lese mer om KOSTRA-rapportering på SSB https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/kostrahoved/aar-forelopige 

Les mer om tjenesteprofilen og datagrunnlaget i ASSS under fanen «Om datagrunnlaget i ASSS» øverst på siden. 

Fredrikstad samferdsel

Trykk på pilen for å lese om tallene

  • Om samferdsel i Fredrikstad

    Prioriteringer

     

    De tendenser som beskrives i det følgende er knyttet til data fra treårsperioden 2020-22. Indikatorene i denne kategorien viser hvordan de frie inntektene til kommunen fordeles på ulike formål.​ Merk at prioritering i prosent vil slå ulikt ut i kronebeløp etter om kommunen har sterkere eller svakere økonomi. Samferdselsnettverket har pt ingen indikator som naturlig passer under gruppen prioritering.

     

    Dekningsgrader

     

    ASSS-indikatorene som tilhører denne kategorien viser tjenester som leveres på det aktuelle området, sett opp mot tjenestetilbudets målgruppe.​

     

    Fredrikstad har hatt fallende veilengde pr innbygger i treårsperiden; fra 55,2 til 54,4 km/10 000 innbyggere. Antall km tilrettelagt for syklende sank forsiktig fra 5,3 til 5,2 km/10 000 innbyggere.  I nettverket sank veilengden fra 30,5 til 30,0 km/10 000 innbyggere og sykkelveilengden lå stabilt på omtrent 6,4 km/10 000 innbyggere i treårsperioden.

     

    Produktivitet/enhetskostnader

     

    Indikatorer i denne kategorien inneholder informasjon om kostnaden ved å produsere en enhet av den aktuelle tjenesten.​

     

    Det overordnete kostnadsbildet for veidrift følges gjennom indikatoren «Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger pr km». Fredrikstad hadde økende kostnader i treårsperioden; fra 115 623 til 125 290 kr/km. I nettverket steg kostnadene fra 294 680 til 353 323 kr/km.

    Samferdselsnettverket har gjort et stort arbeid med å bryte ned driftskostnadene i ulike deler og formål, ut over Kostras rapporteringskrav. Dermed kan vi mer presist følge kostnadsfordeling innad i den enkelte kommune og utvikling over tid.

    Fredrikstad hadde stigende utgifter til gatebelysning pr lyspunkt; fra 763,1 til 949,2 kr/lyspunkt. I nettverket steg kostnadene fra 851 til 1 078,1 kr/lyspunkt.

    Kommunen hadde synkende utgifter til drenering/overvann; fra 8,8 til 3,6 kr/meter vei. I nettverket sank kostnaden fra 15,2 til 10,3 kr/meter.

    Utgiftene til trafikksikkerhet, skilting og veimerking er slått sammen. Fredrikstad hadde stigende ressursbruk i treårsperioden; fra 13,7 til 15,0 kr/meter vei. I nettverket sank ressursbruken fra 46,4 til 42,3 kr/meter.

    Veidekke er viktig for bl.a. opplevd kvalitet ved veien. I Fredrikstad sank kostnadene fra 34,4 til 27,0 kr/meter. I nettverket sank innsatsen fra 50,3 til 46,0 kr/m.

    Veinettet skal holdes reint og ryddig. Fredrikstad hadde synkende ressursbruk til renhold; fra 13,6 til 10,9 kr/m. I nettverket sank ressursbruken fra 37,6 til 31,1 kr/m.

    Ressursbruk til vinterdrift svinger veldig mellom kommunene og med vekslende vintervær. For 2022 var laveste kostnad 20,2 og høyeste 192,9 kr/m. Gjennomsnittet er stigende. Fredrikstad har stigende tendens i treårsperioden; fra 12,8 til 35,0 kr/m.

    Regnskapsregler beskriver forskjellene på vedlikeholdsinnsats fra driftsbudsjettet og fra investering i eksempelvis veidekke/asfalt. Nettverket følger derfor investeringsnivået på veidekke særskilt. Fredrikstad hadde synkende nivå; fra 53,6 til 47,3 kr/m. I nettverket sank investeringsnivået fra 76,9 til 62,1 kr/m.

     

    Kvalitet/utdypende tjenesteindikatorer

     

    De utdypende tjenesteindikatorene supplerer indikatorene som viser prioritering, dekningsgrader og produktivitet, men kan ikke plasseres i noen av disse tre kategoriene.​

    Samferdselsnettverket følger tilstandsutviklingen på veinettet gjennom to indikatorer. Kriteriene og metoden er innarbeidet i samarbeid med Multiconsult. Vi fokuserer på adkomst/gang- og sykkelvei og på gate/samlevei. For adkomst/GS er akseptabel standard satt til tilstandsgrad (TG) 2 eller bedre. For gate/samlevei er akseptabel standard satt til TG1 eller bedre. Kartleggingen gir en andel i prosent som oppfyller akseptabel standard.  Kartleggingen er til nå gjennomført i 2015, 2018 og 2021. Denne tilstandsvurderingen oppdateres ikke hvert år, og siste kartlegging blir stående for hvert år fram til ny kartlegging. Tilstanden på tilførselsvei/gang- og sykkelsti – beregnet som vanlig gjennomsnitt mellom nettverkskommunene – ligger jevnt på omkring 91 % i nettverket. For gater og samleveier har andelen av veinettet som har akseptabelt tilstand ligget jevnt på 62 % i gjennomsnitt i nettverket. Kartleggingen har en viss usikkerhet og vil være viktigst for å vurdere utvikling over tid i den enkelte kommune.

    For Fredrikstad ligger andel tilførselsvei/gang- og sykkelsti med akseptabel tilstand på 88 %. Kommunen ligger under snitt i nettverket. For gater og samleveier ligger andelen med akseptabel tilstand på 58 %. Kommunen ligger under snitt i nettverket.

Tabell 1. Nøkkeltall samferdsel

Figur 1. Tjenesteprofil samferdsel