Beregnet utgiftsbehov

Samlet sett har Kristiansand et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. I 2021 var utgiftsbehovet i Kristiansand 1,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Kristiansand har et relativt høyt utgiftsbehov til sosialtjeneste, barnevern og barnehager. Det høye utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste skyldes hovedsakelig at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativ stor opphopning av skilte og arbeidsledige.

Kristiansand har relativt lavt utgiftsbehov til administrasjon, helsetjenester og pleie og omsorg. Det lave utgiftsbehovet innenfor helsetjenester skyldes at Kristiansand er en kommune med mange innbyggere og korte reiseavstander og at kommunen har relativt få innbyggere 67 år og over.

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Nedenfor ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juli 2022. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2016 – 2028, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 2022. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2022 = 1.  I dette avsnittet er de historiske tallene den sammenslåtte tidsserier for kommunene som nå utgjør nye Kristiansand kommune.

Kristiansand forventes å få litt høyere befolkningsvekst frem mot 2028 enn summen av de øvrige ASSS-kommunene. De øvrige ASSS-kommunene forventes å få en befolkningsvekst frem mot 2028 på om lag 4,3 prosent, mens veksten i Kristiansand er anslått til 5,8 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,9. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 1 100 personer per år.

Dette er likevel lavere enn Kristiansands befolkningsvekst fra 2016 til 2022. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 1,2 prosent per år, noe som tilsvarte 1 300 personer per år. Også i denne perioden hadde Kristiansand noe høyere vekst enn i de øvrige ASSS-kommunene.

Det antas at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst frem mot 2028. Antall innbyggere 0-5 år har gått noe ned fra perioden 2016-2022.  Antallet ventes å stabilisere seg i 2023 og deretter øke noe. Det forventes at antall innbyggere i aldersgruppene 6-15 år vil ligge relativt stabilt fram til 2024 for deretter å avta noe.    

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17,7 prosent frem mot 2028. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på om lag 480 personer per år frem mot 2028. Dette er litt mer enn i årene 2016 til 20221 da antall personer 67 år og over gikk opp om lag 350 personer i gjennomsnitt per år.

Fra 2022 til 2028 forventes antall innbyggere 0-5 år å øke med 2,3 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,4 prosent. Antall innbyggere mellom 6 og 15 år ventes å avta med 3,8 prosent frem mot 2028.  

Det forventes forholdsvis sterk vekst innenfor alle de eldre aldersgruppene. Den sterkeste veksten ventes i aldersgruppen 80-89 år.  

Frem mot 2028 er økningen i antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år anslått til 1,9 prosent i gjennomsnitt per år, noe som betyr en gjennomsnittlig økning på om lag 240 personer per år. Det er videre anslått at antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over vil øke med 2,0 prosent i gjennomsnitt per år og at aldersgruppen 80-89 år vil øke med 5,4 prosent per år.

I figuren under ser vi på hvordan SSBs MMMM-alternativ vil påvirke utgiftsbehovet i Kristiansand frem mot 2028.

Frem til 2028 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Kristiansand at brutto driftsutgifter må gå opp med om lag 5,7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2022. Det er forventet en relativt sterk vekst i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med om lag 16,1 prosent. Frem mot 2028 er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole på om lag 3,8 prosent og om lag uendret utgiftsbehov innenfor barnehage.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2022-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med 72 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2022. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 75 mill. kroner per år. Innen grunnskole ventes en nedgang på 14 mill. kroner per år.

Nedenfor vises en mer detaljert oppstilling for neste år.

Samlet sett kan demografikostnadene i 2023 for disse sektorene anslås til om lag 58 mill. kroner. Av dette bidrar pleie og omsorg med 67 mill. kroner, mens færre barn i barnehagealder isolert sett trekker ned kostnadene med 34 mill. kroner.

 Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Kristiansand har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Kristiansand anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene for 2020 og 2021 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket. Kristiansands tall vil også være betydelig påvirket av etableringen av en ny Kristiansand kommune. I tallene nedenfor vil det være brudd i serien fra 2019 til 2020. For 2019 vises tall for gamle Kristiansand og for 2020 og 2021 er det tall for nye Kristiansand.

Disponible inntekter og ressursbruk

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Kristiansand har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2021 var inntektene i Kristiansand 3 015 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på om lag 340 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik mindreinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Kristiansand lavest på driftsutgifter innenfor og utenfor inntektssystemet. Motsatt ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet når det gjelder netto rente og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet avtok inntektene i Kristiansand med 230 kroner per innbygger fra 2020 til 2021. Det er da hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom.Utgiftene til administrasjon og netto driftsresultatet gikk ned, mens netto rente og avdrag økte.

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag 59 200 kroner per innbygger i 2021.  Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 3 154 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 355 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. Det er særlig innenfor pleie og omsorg og grunnskole at Kristiansand har mindreutgifter sammenliknet med landsgjennomsnittet.  

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Kristiansands utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 070 kroner per innbygger fra 2020 til 2021. Det var størst nedgang var innenfor administrasjon.  Motsatt var det oppgang innenfor pleie og omsorg og barnehager. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2020 til 2021 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). Både for 2020 og 2021 vil håndteringen av koronapandemien påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Samlet sett lå Kristiansands utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Det var utgifter til barnevern som lå lavest med 20,2 prosent fulgt av helsetjenester som lå 9,0 prosent under beregnet utgiftsbehov.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Kristiansands ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene utenfor inntektssystemet vel 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2021.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 700 kroner per innbygger i 2021. Kristiansands utgifter var om lag 500 kroner lavere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en mindreutgift på om lag 57 mill. kroner.

Figuren over viser hvordan Kristiansand har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er i hovedsak fysisk planlegging, bolig og brann- og ulykkesvern som trekker utgiftene ned, mens Kristiansand har høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor næring og VAR. 

Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en oppgang i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 300 kroner per innbygger fra 2020 til 2021. Oppgangen kom særlig innenfor samferdsel som gikk ned med om lag 370 kroner per innbygger. 

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Kristiansand prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Kristiansand med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Kristiansand anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet. Figuren er satt opp slik at hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Kristiansand skiller seg fra landsgjennomsnittet gjennom relativt lave netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Det har sitt motstykke i relativt høye utgifter til rente og avdrag. Dersom Kristiansand i 2021 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville driftsutgifter til pleie og omsorg vært 51 mill. kroner høyere og rente og avdrag vært 65 millioner kroner lavere.

Produksjon og effektivitet

Nedenfor ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I en egen omtale av produksjonsindeksen en ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. Der går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Figuren over viser at i 2021 var Kristiansands produksjon når det gjelder summen av disse tjenestene 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg som var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 3,8 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2021 var effektiviteten i Kristiansand 6,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,94 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde mest effektiv produksjon innenfor helsetjenester som lå 15,7 prosent over ASSS-snittet.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 5,1 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet.

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, er endringen i produksjon beregnet ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for hver kommune for seg, og deretter er endringene vektet sammen. Tabellen over viser at produksjonen i Kristiansand økte med 23,5 prosent fra 2020 til 2021. Den sterke veksten skyldes at det for Kristiansands del er en feil i innrapporteringen av timer til hjelp i hjemmet i KOSTRA i 2020, og den beregnede produksjonen innen pleie og omsorg i 2020 er betydelig lavere enn faktisk produksjonen.

Fra 2020 til 2021 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand gikk økte i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet gikk ned innenfor barnevern. Innenfor barnevern falt produksjonen likevel mer enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Kristiansand økte med 23,5 prosent gikk brutto driftsutgifter^[1] reelt sett opp med 4,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2020 til 2021 på 19,3 prosent. Endringen i både produksjon og effektivitet, må i tillegg til feilrapporteringen i 2020, også ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel vaksineringer og testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage hadde kommunene øke kostnader både i 2020 og 2021 uten at denne ressursinnsatsen fanges opp i produksjonsindeksen. 

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 7,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnSTAdel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnSTAdelen er høyere i noen sektorer enn andre.