Regnskapsanalyse

Driftsinntekter

Avsnittet om driftsinntekter er konsentrert om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. De frie inntektene er i liten grad påvirket av kommunens egne aktiviteter, regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Alt dette gir data som er lettere å sammenlikne.

For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning). Rammetilskuddet bidrar slik til at det er mindre forskjell i de samlede frie inntektene enn i skatteinntektene isolert sett. I tillegg til utgiftsutjevningen og skatteutjevningen består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionale tilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i mindre grad tilfaller ASSS-kommunene, med unntak av storbytilskudd til kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen, og distriktstilskudd for Nord-Norge som gis til Tromsø kommune.

Inntektssammensetning

Figuren viser sammensetning av Bærum kommunes inntekter i 2021, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Andelen frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjorde 75,0 prosent i Bærum i 2021. Dette var høyere enn både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 71,2 prosent, mens andelen i resten av landet var 68,0 prosent.

Figur 1. Inntektssammensetning

Bærum kommune hadde en høyere andel av inntektene fra skatt enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum kommune hadde en lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Bærum kommune har ikke eiendomsskatt. Eiendomsskatt utgjorde følgelig null prosent av samlede inntekter og null prosent av samlede skatteinntekter i kommunen. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatt 3,1 prosent av samlede inntekter og 7,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende andel for resten av landet var 3,1 prosent og 8,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer også kommuner som er helt uten eiendomsskatt.

Utvikling i frie inntekter

Kommunene er gjerne opptatt av at inntektsveksten må komme som vekst i de frie inntektene, heller enn øremerkede tilskudd og liknende, slik at den enkelte kommune selv kan prioritere mellom viktige satsingsområder. Dette avsnittet omtaler veksten i de frie inntektene i Bærum kommune i 2020 og 2021, sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figuren viser hvordan de frie inntektene endret seg nominelt i perioden 2019 til 2021.

Figur 2. Nominell utvikling i frie inntekter

Når veksten i frie inntekter i hele perioden ses under ett, hadde Bærum kommune en lavere vekst i de frie inntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenlignet med kommunene i resten av landet var veksten i Bærum kommune høyere.

Tabellen under viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum kommune, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i 2021.

Tabell 1. Frie inntekter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Bærum kommune hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 19,3 prosent fra 2020 til 2021. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 15,4 prosent, mens kommunene i resten av landet også hadde en nominell vekst på 15,4 prosent.  

Bærum kommune fikk i 2021 en nedgang på 14,3 prosent i rammetilskuddet. De øvrige ASSS-kommunene hadde i samme periode en vekst i rammetilskuddet på 1,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 1,1 prosent.

Figuren under viser hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum kommune påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer eller kommunesammenslåing. 

Figur 3. Utvikling i frie inntekter korrigert for prisendring og befolkningsutvikling

Bærum kommune hadde en nominell vekst i frie inntekter på 11,4 prosent fra 2020 til 2021. Veksten blir redusert til 6,9 prosent når det korrigeres for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Ved også å hensynta befolkningsveksten i Bærum kommune reduseres veksten i 2021 ytterligere til 6,2 prosent. 

Driftsutgifter

En kommunes driftsutgifter består av lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgifter til kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt utgifter til overføringer og tilskudd til andre (inklusive utlån fra og med 2020).

Utgiftarten «fordelte utgifter» utgikk fra og med 2020, og skal nå være fordelt på de korrekte utgiftartene og funksjonene. Den enkelte kommunes håndtering av denne endringen, kan påvirke hhv. driftsinntektene og driftsutgiftene, men skal ikke påvirke resultatbegrepene.

Utvikling i lønnsutgifter

Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. Det er mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Ved å anta at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene slår ut fra kommune til kommune, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter kunne gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom.

Pensjonsutgiftene gjør imidlertid at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler med folketrygden medførte at kommunenes pensjonskostnader ble redusert fra 2019 til 2020. Pensjonskostnadene holdt seg om lag uendret fra 2020 til 2021, til tross for økte pensjonspremier som påvirker tjenesteområdene.

Veksten i utgifter til lønn vil også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre.

Tabellen under viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden 2019-2021.

Tabell 2. Lønn og sosiale utgifter i mill. kroner og prosentvis utvikling

Tabellen viser at utgiftene til lønn ekskl. sosiale utgifter i 2021 økte mer i Bærum kommune enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet.

I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren ble årslønnsveksten (eksklusive bidrag fra pensjonskostnader) på 1,7 prosent i 2020. For 2021 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,6 prosent. Basert på disse forutsetningene viser figuren under at årsverksvekst i Bærum kommune var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, og høyere enn resten av landet. 

Figur 4. Utvikling i lønnsutgifter (eks. sosiale utgifter)

Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Kapitlet tar for seg utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat utgjør forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. En nedgang i brutto driftsresultat før avskrivninger skyldes at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene og motsatt.

Figuren under viser at Bærum kommune i 2021 hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Året før var det også høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene kommunene i resten av landet.

Figur 5. Brutto driftsresultat (før avskrivninger)

Figuren viser videre at Bærums brutto driftsresultat gikk marginalt ned fra 2019 til 2020 og opp fra 2020 til 2021. I de øvrige ASSS-kommunene gikk brutto driftsresultatet opp fra 2020 til 2021. Det samme gjorde det i kommunene i resten av landet.

Endringen i Bærums brutto driftsresultat fra 2020 til 2021 kan ses i sammenheng med forholdet mellom driftsutgiftene (før avskrivninger) og driftsinntektene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 10,3 prosent, mens driftsutgiftene økte med 9,4 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte driftsinntektene med 8,5 prosent, mens driftsutgiftene økte med 6,7 prosent. I kommunene i resten av landet økte driftsinntektene med 7,4 prosent, mens driftsutgiftene økte med 5,9 prosent.

Renter og avdrag

Kapitlet beskriver utviklingen i netto finanstransaksjoner i kommunen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Finansinntekter omfatter renteinntekter, gevinst på finansielle omløpsmidler og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, tap på finansielle omløpsmidler og avdrag på lån.

Fra 2020 fremstilles utbytte på egen linje i hovedoversikt drift (sammen med renteinntekter til og med 2019), mens gevinst og tap på finansielle omløpsmidler er slått sammen til netto gevinst/tap. Til og med 2019 inngikk også utlån fratrukket mottatte avdrag på utlån i begrepet netto finansutgifter, mens disse fra og med 2020 inngår i hhv. driftsinntekter (mottatte avdrag) og driftsutgifter (utlån). Disse endringene er hensyntatt i analysen.

Figuren under viser netto finanstransaksjoner i prosent av driftsinntektene.

Figur 6. Netto finanstransaksjoner

Figuren viser at Bærum kommune lavere netto finanstransaksjoner enn de øvrige ASSS-kommunene i 2021. I 2021 utgjorde Bærums netto finanstransaksjoner på minus 2,4 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis minus 3,3 prosent og minus 4,2 prosent av driftsinntektene. Bærums netto finanstransaksjoner gikk ned fra 2020 til 2021. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk også netto finanstransaksjoner ned.

Tabellen under viser utviklingen i netto finanstransaksjoner i prosent av driftsinntekter. I tillegg vises også utviklingen i avskrivninger i prosent av driftsinntekter.

Tabell 3. Finansinntekter og finansutgifter i prosent av driftsinntekter

Tabellen viser at Bærum kommune i 2021 mottok lavere utbytte (i prosent av driftsinntektene) enn både de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.

Renteutgifter i prosent av driftsinntekter var i Bærum kommune lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og også lavere enn i resten av landet.

Netto avdrag i prosent av driftsinntekter i Bærum kommune var lavere enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet.

Samlet sett gjorde dette at netto finans fra 2020 til 2021 sank i Bærum kommune, og var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn i resten av landet.

Tabellen viser også av utgifter til avskrivninger i prosent av driftsinntekter i Bærum kommune i 2021 lå over både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fratrukket renteutgifter og avdrag på lån. Netto driftsresultat viser med andre ord overskuddet på årets drift fratrukket netto finansutgifter.

Netto driftsresultat er et måltall for hvor stor andel av driftsinntektene som kan avsettes til fremtidig handlingsrom og finansiering av investeringer.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum kommune, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden 2019-2021.

Figur 7a. Netto driftsresultat

Netto driftsresultat etter bundne fond

Flere kommuner (også ASSS-kommuner) vurderer at netto driftsresultat korrigert for netto bundne fondsavsetninger er den beste indikator når man skal belyse økonomisk handlingsrom, dvs. hvor stor andel av driftsinntektene kommunen fritt kan disponere til avsetninger og finansiering av investeringer. En slik korreksjon tar hensyn til disposisjoner kommunen plikter å foreta ved avleggelsen av regnskapet, gjennom periodisering av midler som allerede er inntektsført, men ikke disponert i regnskapet, og som heller ikke kan disponeres fritt senere (og motsatt det året midlene disponeres og det brukes av bundne fond). At bundne fond slik har fellestrekk med kortsiktige forpliktelser/gjeld, men likevel betraktes som egenkapital i det kommunale regnskapet, styrker begrunnelsen for å analysere netto driftsresultat etter bundne fond. En slik korreksjon vil gjøre at netto driftsresultat ikke påvirkes av årlige variasjoner i avsetning til eller bruk av bundne driftsfond.

I årets regnskapsanalyse er begge variantene av netto driftsresultat inkludert. Kommentarene nedenfor knytter seg i hovedsak til netto driftsresultat etter bundne fond.

Figur 7b. Netto driftsresultat etter bundne fond

Den generelle resultatforbedringen på makro-nivå fra 2020 til 2021 må sees i sammenheng med sterk skattevekst i 2021. Lavere renteutgifter og økt avkastning på finansielle omløpsmidler har også bidratt til å trekke opp resultatet sist år. Betydelig økning i utgifter til energi, medisinsk og annet forbruksmateriell, samt kjøp av andre tjenester kan på den annen side trekke resultatet i motsatt retning.

Ikke alle ASSS-kommunene hadde en positiv netto avsetning til bundne driftsfond i 2021, slik at netto driftsresultat etter bundne fond er for noen lavere enn netto driftsresultat, samt for andre høyere (i figur 7a).

Figuren viser at Bærum kommune hadde netto driftsresultat etter bundne fond tilsvarende 7,1 prosent av driftsinntektene i 2021. Dette var høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde lavere netto driftsresultat etter bundne fond enn ASSS-kommunene i 2021.

Bærum kommunes netto driftsresultat etter bundne fond økte med 2,0 prosentenheter fra 2020 til 2021, mens de øvrige ASSS-kommunene økte med 2,6 prosentenheter, og resten av landet økte med 2,1 prosentenheter.  

Handlingsrom

Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. I tillegg til å være påvirket av om kommunen må avsette eller bruke midler på bundne fond (se foran), vil kommunens handlefrihet også være påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd.

Det kan dessuten hevdes å være en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. Innstramning av regelverket knyttet til minimumsavdrag har imidlertid bidratt til å redusere denne svakheten. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger.

Beregningene av handlefrihet som gjøres her, vil være mindre entydige på kommunekonsern-nivå enn på kommunekasse-nivå, noe som er viktig å være oppmerksom på dersom en kommune har mange foretak og selskaper.

I tabellen under er kommunens handlingsrom definert som det kommunen sitter igjen med etter at også netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd er trukket ut.  I tillegg er handlingsrommet justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, som gir et bedre mål på kapitalkostnadene.

Tabell 4. Handlingsrom i mill. kroner

Tabellen viser at Bærum kommune hadde et handlingsrom på 627,9 mill. i 2021, en økning fra 2020 og nedgang fra 2019.

Figur 8. Handlingsrom (justert netto driftsresultat)

Som tabellen ovenfor viser figuren over at handlingsrommet i Bærum kommune økte fra 2020 til 2021. I de øvrige ASSS-kommunene gikk handlingsrommet opp fra 2020 til 2021 og det samme gjorde det i resten av landet.

Bærum kommune hadde i 2021 et handlingsrom i prosent av driftsinntekter på 5 prosent. Dette var over både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde et handlingsrom på henholdsvis 4 og 2,5 prosent. 

Investering og finansiering

Kapitlet tar for seg nivået på investeringsutgiftene, hvordan investeringene fordeler seg på sektorene og deretter utviklingen når det gjelder hvordan investeringene er finansiert.

Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum kommune, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2019 til 2021.

Figur 9. Investeringsutgifter

Figuren viser at investeringsutgiftene sank i Bærum kommune siste år. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet sank også investeringsutgiftene fra 2020 til 2021.

Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum kommune, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer.

Nedenfor er det også tatt med en figur som viser det samme for alle ASSS-kommunene i 2021.

Figur 10a. Investeringsutgifter per sektor

Figur 10b. Investeringsutgifter per sektor ASSS

De største andelene av investeringsutgiftene i Bærum kommune i 2021 gikk til sektorene VAR, grunnskole og Helse- og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene gikk de største andelene av investeringsutgiftene i 2021 til sektorene grunnskole, VAR og bolig. I resten av landet gikk de største andelene av investeringsutgiftene til sektorene VAR, grunnskole og Helse- og omsorg.

VAR = Vann, avløp, renovasjon og avfall.

Netto bruk av lån

Figuren under viser netto bruk av lån i finansieringen av investeringene i prosent av driftsinntektene.

Figuren viser at Bærum kommune hadde en økning i netto bruk av lån fra 2020 til 2021, og at Bærum i 2021 hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene. Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Bærum kommune også høyere bruk av lån i 2021.

Figur 11a. Netto bruk av lån

Gjeld og disposisjonsfond (balansen)

Avslutningsvis i regnskapsanalysen presenteres utvalgte figurer som indikerer utviklingen i kommunenes gjeld og disposisjonsfond. Også disse størrelsene ses i forhold til brutto driftsinntekter, og anses for å være sentrale indikatorer for å vurdere kommunenes økonomiske stilling.

Gjeld

Indikatoren netto lånegjeld viser langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, hvor også utlån og ubrukte lånemidler er trukket fra.

Årets regnskapsanalyse slik den foreligger på KS´ ASSS-nettside er dessverre unøyaktig når det gjelder balanseindikatoren langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser. Årsaken er at Bærum kommune i 2018 og 2019 feilaktig innrapporterte gjeld til kredittinstitusjoner som konsernintern langsiktig gjeld. Sistnevnte inngår ikke i indikatoren. Dette er det ikke korrigert for. Det er besluttet at rapporteringsfeil heretter må rettes via SSB. Feilene påvirker figurene 12, 13 og 14 på ASSS-nettsiden, hvor tallene for Øvrige ASSS (og Bærum) avviker noe i 2019 (betydelig for Bærum).

Figuren under viser at Bærum kommune i 2021 hadde lavere netto lånegjeld enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde en nedgang i lånegjelden i 2021 sammenlignet med året før. I de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet sank også netto lånegjeld i 2021.

Figur 12. Netto lånegjeld

Ved ytterligere å korrigere netto lånegjeld for udekket i investeringsregnskapet og for midler avsatt til ubundne investeringsfond, gis et mer utfyllende bilde av gjeldsforpliktelsene. Når Bærums netto lånegjeld korrigeres for disse postene, går gjeldsgraden i 2021 ned. Tilsvarende korrigeringer gjør at gjeldsgraden i 2021 for både de øvrige ASSS-kommunene og for kommunene i resten av landet går ned. Se figuren nedenfor.

Figur 13. Korrigert netto lånegjeld

De økonomiske konsekvensene av lånegjelden for kommunens renteutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. SSB beregner et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten.

I 2021 hadde Bærum kommune høyere andel renteeksponert gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene, og lavere andel renteeksponert gjeld enn i resten av landet. Figuren nedenfor viser utviklingen i renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser.

Figur 14. Renteeksponert lånegjeld 

Disposisjonsfond

I en samlet vurdering av kommunens handlingsrom bør en se på hvorvidt kommunen har tilstrekkelige reserver bl.a. til å møte uforutsette hendelser. Netto driftsresultat (som er omtalt over) og disposisjonsfond er størrelser som kan si noe om dette. I beregningen av størrelsen på disposisjonsfondet er årets mer- eller mindreforbruk i driftsregnskapet (kun merforbruk fra og med 2020) lagt til, da dette henholdsvis reduserer eller øker disposisjonsfondet.

Figuren nedenfor viser at disposisjonsfondet i Bærum kommune økte i 2021. I de øvrige ASSS-kommunene økte også disposisjonsfondet i 2021. I resten av landet økte det i samme periode.

Bærum kommune har i 2021 et disposisjonsfond som er større enn i både de øvrige ASSS-kommunene og i resten av landet målt i prosent av driftsinntekter.

Figur 15. Disposisjonsfond korrigert for netto merforbruk

Avslutning

ASSS-kommunenes regnskapsresultat er (for enkelte) i forholdsvis stor grad påvirket av kommunesammenslåing, og for samtlige av koronasituasjonen i både 2020 og 2021. I tillegg har også nye økonomibestemmelser og hovedoversikter i henhold til kommuneloven gjeldende fra 1. januar 2020 i enkelte tilfeller vanskeliggjort sammenligning av tallstørrelser med året før.

KS jobbet i forbindelse med fjorårets regnskapsanalyse for ASSS-kommunene med digitalisering og automatisering av arbeidet. Det innebærer nok at den tekstlige delen av regnskapsanalysen i større grad gir en beskrivende og sammenlignende fremstilling, heller enn en analyserende. Men på motsatt side gjør denne innsatsen det mulig å publisere nøkkeltall også i forbindelse med de foreløpige tallene som publiseres allerede 15. mars. En del tekniske utfordringer gjorde at flere av figurene/tabellene som ble presentert med de foreløpige tallene i mars ikke var korrekte. Vi jobber mot at dette skal bli bedre for 2022-tallene.