Publisert: 19.09.2022

Endret: 14.10.2022

Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger.

  • Nærmere om beregnet utgiftsbehov

    Utgiftutjevningen omfatter såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern.

    Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er satt sammen av delkostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager, landbruk, administrasjon og miljø. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom. Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester. Samtidig vil antall innbyggere 90 år og over ikke være direkte påvirket av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen.

    Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet.

    Basiskriteriet kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå og fram til 2017 ble det gitt et likt tilskudd til alle kommuner. I Grønt hefte for 2017 ble det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper. I disse analysene korrigeres det for faktiske smådriftsulemper uavhengig av om de er «frivillige» eller ikke. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte.

    Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra Grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2019 er basert på data i Grønt hefte for 2020 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det blir imidlertid mer komplisert å bruke Grønt hefte et år frem i tid når det gjennomføres kommunesammenslåinger. For 2019 har vi fått tall fra Grønt hefte 2020, men basert på kommunestrukturen slik den var i 2019. For 2020 er det brukt Grønt hefte for 2021. For kommuner som har slått seg sammen fra 1. januar 2020, vil det være brudd i serien.

    Det er viktig å være klar over at delkostnadsnøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver delkostnadsnøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov.

Beregnet utgiftsbehov

Beregnet utgiftsbehov per innbygger (velg kommune under figuren)

Samlet sett har Bærum et utgiftsbehov per innbygger som ligger litt over landsgjennomsnittet og det har vært små endringer de siste tre årene. I 2021 var utgiftsbehovet i Bærum 0,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet

Bærum har et relativt høyt utgiftsbehov til barnehager og grunnskole. Dette har sin motvekt i et relativt lavt utgiftsbehov til sosialtjeneste, kommunehelse og pleie og omsorg.  Dette viser at Bærum har en forholdsvis ung befolkning. Bærum har relativt få aleneboende, uføre 18-49 år og har relativt lav opphopning av skilte og arbeidsledige som bidrar til relativt lavt utgiftsbehov til sosiale tjenester.

 

Utgiftsbehovet fremover

Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juli 2022. Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden 2015 – 2027, det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til 20221. Befolkningen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2022 = 1. 

Utvikling i folketall. 2022=1 (velg kommune under figuren)

Bærum forventes å få noe svakere befolkningsvekst frem til 2028 enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i Bærum er anslått til 2,6 prosent mot en vekst for 4,5 prosent for de øvrige ASSS- kommunene. Dette tilsvarer en årlig vekst på om lag 0,6 for Bærum og 0,7 prosent for øvrige ASSS- kommuner. Målt i antall innbyggere tilsvarer dette en gjennomsnittlig økning på om lag 800 personer per år i Bærum.

Dette er noe lavere enn Bærums befolkningsvekst fra 2016 til 2021. Da økte befolkningen i gjennomsnitt med 0,9 prosent per år, noe som tilsvarte 1 100 personer per år. I denne perioden hadde Bærum om lag samme befolkningsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene.

Utvikling folketall innenfor ulike aldersgrupper. 2022=1 (velg kommune under figuren)

Det anslås at antall personer i aldersgruppen 67 år og over fortsatt vil ha klar vekst, mens antall aldersgruppen 6-15 år vil ligge stabilt noen år før antallet avtar mot slutten av perioden. Antall innbyggere 0-5 år har avtatt noe de siste årene, og det antas at antall innbyggere i denne aldersgruppen vil gå videre ned.

Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 prosent frem mot 2028. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,8 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig økning i antall personer i denne aldersgruppen på vel 600 personer per år frem mot 2027. Fra 2015 til 2021 gikk antall personer 67 år og over opp med 435 personer per år.

Fra 2021 til 2028 forventes antall innbyggere 0-5 år å gå ned med 3,6 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,6 prosent. Dette vil gi en gjennomsnittlig nedgang i antall innbyggere 0-5 år på om lag 60 personer per år frem mot 2028. Imidlertid ventes det at nedgangen kommer de første par årene.

Utvikling i folketall innenfor de eldre aldersgruppene. 2022=1 (velg kommune under figuren)

Det ventes sterk vekst i aldersgruppen 80 til 89 år i årene frem mot 2028. Over perioden er økningen denne aldersgruppen på 36,4 pst. Det tilsvarer en årlig vekst på 5,3 pst.  Det er klart høyere enn den årlige veksten i perioden 2016 til 2028.  

Både aldergruppen 90 år og over og 67-79 år viste sterk vekst fra 2016 til 2022, men veksten i antall innbyggere 90 år og over er anslått å flate ut fram mot 2028. De ventes sterk vekst i antall innbyggere 67-79 år fra 2022 til 2028 på 13,7 prosent som tilsvarer 2,2 prosent per år eller om lag 1 900 personer per år.

Boks Demografikostnader

Merkostnader som følge av endringer i befolkningen

Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.

Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover hvis kommunen skal videreføre standard og dekningsgrad- forutsatt at kostnadene per innbygger ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet i 2022, og forutsatt at produktiviteten er konstant. 

Befolkningen er delt inn i 12 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunen med om lag 425 600 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 23-29 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 18 900 kroner.

Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 2021 = 1 (velg kommune under figuren)

Frem til 2028 tilsier SSBs befolkningsframskriving for Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3,7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2022. Den sterke veksten i forventet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på om lag  13,4 prosent frem mot 2028 blir delvis motvirket av en nedgang i forventet utgiftsbehov innenfor barnehager og grunnskole på henholdsvis om lag 4,2 og 3,1 prosent.  

I figuren under har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2022-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer. 1000 kr (velg kommune under figuren)

Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 58 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2022. Det er pleie og omsorg som bidrar til økt utgiftsbehov, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager og grunnskole antas å gå ned. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg antas å øke med i gjennomsnitt 77 mill. kroner per år, mens det er anslått en gjennomsnittlig årlig nedgang på 14 mill. kroner innenfor barnehager og en årlig nedgang innenfor grunnskole på 11 mill. kroner.

Dersom utviklingen i utgiftsbehov blir som anslått, vil kommunen i årene fremover være avhengig av å kunne redusere utgiftene til barnehager og grunnskole for å kunne finansiere det økte utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.  

Tabellen under viser en mer detaljert oppstilling for neste år.

Merutgifter som følge av befolkningsendringer fordelt på sektorer 2023. 1000 kroner og prosent. (velg kommune til høyre for figuren)

Samlet sett kan demografikostnadene i 2023 for disse sektorene anslås til om lag 29 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 47 mill. kroner, mens det er en nedgang i barnehager om lag 26 mill. kroner. Det gir innebærer behov for å overføre ressurser fra grunnskole til pleie og omsorg som i seg selv er en utfordring.   

Ressursbruk

Nedenfor ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger Bergen har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad Bergen anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til kommunen å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer.

I vurderingen av tallene for 2020 og 2021 må en særlig ta hensyn til håndteringen av koronapandemien har påvirket kommunenes ressursbruk. Det har også vært store forskjeller mellom kommunene hvordan og hvor mye kommunens økonomi har blitt påvirket.

 

Disponible inntekter og ressursbruk

Korrigeringer i beregningene av ressursbruk

Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov for å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom

inntektssystemets kostnadsnøkler. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i den aktuelle kommunen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. Dette er gjort ved å bruke kostnadsnøklene. Se egen boks om utgiftsbehov.

I tillegg er det i analysene for grunnskole korrigert for forskjeller mellom den aktuelle kommunen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av Statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det i analysene også korrigert for at tidligere vertskapskommune for store institusjoner for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum og Drammen (Klæbu) er de eneste ASSS-kommunene som er tidligere vertskapskommune. 

I analysene er det også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik.

Analyseresultatene vises i figurer med avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i den aktuelle kommunen og beregnet utgiftsbehov for kommunen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Det brukes tall for kommunekonsern for å få best mulig grunnlag til å sammenlikn mellom kommuner uavhengig av hvordan kommunen har organisert driften.

Det er viktig å være klar over at resultatene vil være påvirkes av eventuelle føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov.

Inntekter og ressursbruk. Avvik fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger (velg kommune under figuren)

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Bærum har i forhold til landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. Denne inntekten tilsvarer det kommunen har anvendt til netto driftsutgifter for tjenestene (korrigert for utgiftsbehov, pensjon, arbeidsgiveravgift m.m.), netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i disponibel inntekt gjenspeiler at kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag og dermed ikke kan bruke like mye ressurser til de kommunale tjenestene. I 2021 var inntektene i Bærum 4 230 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på 544 mill. kroner.

De øvrige søylene viser hvordan Bærum har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Vi ser at Bærum ligger særlig høyt når det gjelder netto driftsresultat. Motsatt lå Bærum under landsgjennomsnittet når det gjelder nette rente og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet økte inntektene i Bærum med om lag 2 200 kroner per innbygger fra 2020 til 2021.Det er da hensyntatt at kommunene har ulik befolkningsvekst og at utgiftsbehovet per innbygger utvikler seg forskjellig kommunene imellom. Samtidig økte driftsutgiftene til tjenester innenfor inntektssystemet med om lag 1 300 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. I motsatt retning gikk netto rente og avdrag ned med om lag 300 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet.   

Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet

Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag 61 800 kroner per innbygger i 2022. Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var 1 346 kroner høyere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på 173 mill. kroner.

Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger (velg kommune under figuren)

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse mindreutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og barnevern gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg.

Fra 2020 til 2021 gikk Bærums utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 1 650 kroner per innbygger sammenliknet med beregnet utgiftsbehov. Oppgangen kom særlig innenfor innen pleie og omsorg og må trolig ses i sammenheng med store ekstrakostnader for Bærum som følge av koronapandemien. I og med at ressursbruken sammenliknes med landssnittet og landssnittet er et resultat av prioriteringene i alle landets kommuner, vil det kunne være endringer i kommunens prioriteringer fra 2020 til 2021 selv om ressursbruken per innbygger i egen kommune har vært tilnærmet den samme i begge årene (hensyntatt lønns- og prisvekst). For 2020 og 2021 vil håndteringen av koronapandemien i særlig grad påvirke resultatene.

I figuren ovenfor har vi sett på beløpsmessige avvik. I figuren nedenfor ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i store sektorer som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte vil være tilfelle i de øvrige sektorene.

Netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i prosent (velg kommune under figuren)

Samlet sett var Bærums utgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,2 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. Utgifter til helsetjenester og pleie og omsorg henholdsvis 17,4 og 14,6 prosent høyere enn beregnet utgiftsbehov. Motsatt var utgiftene til barnevern 26,2 prosent under beregnet utgiftsbehov, og grunnskole var 10,3 prosent lavere.

Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet

Nedenfor ser vi på Bærums ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2021.

Korrigering av sektorer utenfor inntektssystemet

Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag 3 700 kroner per innbygger i 2021. Bærums utgifter var vel 1000 kroner høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på 133 mill. kroner.

Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Avvik fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger (velg kommune under figuren)

Figuren over viser hvordan Bærum har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig næring som trekker utgiftene opp, mens Bærum har forholdsvis lave netto driftsutgifter innenfor brann- og ulykkesvern. 

Fra 2020 til 2021 gikk Bærums utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet oppmed om lag 550 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Oppgangen kom hovedsakelig innenfor kultur og idrett og næring.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Til nå har vi sett på hvordan Bærum prioriterer sammenlignet med landsgjennomsnittet når det tas hensyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunene har imidlertid ulike inntekter og dette har til vært vist som høyere eller lavere frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet.

For å få et fullstendig bilde av kommunens prioriteringer kan også ulikheter i inntektsnivået avspeiles direkte. Spesielt viktig er dette for kommuner med lave disponible inntekter, som må ha en samlet ressursbruk som er under landsgjennomsnittet.

Nedenfor sammenlignes ressursbruken i Bærum med landsgjennomsnittet hvor det både er tatt hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og korrigerte frie inntekter. Figuren nedenfor viser hvordan Bærum anvender sine inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Figuren er satt opp slik at hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet er alltid lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig.

Fordeling av korrigert disponibel inntekt på ulike anvendelser. Avvik fra landsgjennomsnitt. Kroner per innbygger (velg kommune under figuren)

Bærum skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet gjennom et høyt netto driftsresultat, lave utgifter til grunnskole. Dersom Bærum i 2021 hadde fordelt inntektene på samme måte som landsgjennomsnittet, ville netto driftsresultat vært 350 mill. kroner lavere, mens netto driftsutgifter til grunnskole om lag 320 mill. kroner høyere.

Bærums netto driftsresultat avtok fra 2020 til 2021. Fra 2020 til 2021 har utgiftene til pleie og omsorg og helsetjenester gått klart opp. Endringene må trolig ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.

Produksjon og effektivitet

Viktige forskjeller mellom analysene av produksjon og effektivitet og ressursbruksanalysene

Analysene av produksjon og effektivitet skiller seg fra analysene av ressursbruk på noen viktige områder:

  • I analysene av ressursbruk måles alt i forhold til beregnet utgiftsbehov/landsgjennomsnitt, mens analysene av produksjon/effektivitet måles alt i forhold til ASSS-gjennomsnitt (veiet med innbyggertall)
  • I analysene av ressursbruk ser vi på netto driftsutgifter, mens i analysene av produksjon og effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter
  • Mens analysene av ressursbruk har med alle kommunenes netto inntekter og utgifter, ser vi i analysene av produksjon og effektivitet på et begrenset antall tjenesteområder/sektorer
  • Mens analysene av ressursbruk hadde med alle kostrafunksjoner innenfor hvert tjenesteområde, vil det i noen tilfeller være med færre kostrafunksjoner i analysene av produksjon og effektivitet.

Nedenfor ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I en egen omtale av produksjonsindeksen ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. Der går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor.

Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2021. Indeks- gjennomsnittet for ASSS- kommunene=1 (velg kommune under figuren)

Figuren over viser at i 2021 var samlet produksjon i Bærum av disse tjenestene 1,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole som var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens produksjonen var lavest innenfor barnevern med 25,1 prosent under ASSS-snittet.  

Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for relativ effektivitet. Dersom søylen for produksjon innenfor for eksempel grunnskole er høyere enn tilsvarende søyle for brutto driftsutgifter, vil kommunen være mer effektiv enn ASSS-snittet og vice versa.

I 2021 var brutto driftsutgifter 0,1 prosent lavere i Bærum enn ASSS-snittet. Dermed var effektiviteten i Bærum 1,8 lavere enn ASSS-snittet.

Relativt sett var Bærum mest effektiv produksjon innenfor sosialtjenester, mens produksjonen var relativt minst effektiv innenfor pleie og omsorg.

I figuren over har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere utgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 2,9 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet.

Prosentvis endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2020 til 2021 (velg kommune til høyre for figuren)

I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare den enkelte kommune og er beregnet ved å vekte sammen den prosentvise endringen i hver produksjonsindikator innenfor den enkelte tjenestesektor.

Tabellen over viser at produksjonen i Bærum økte med 0,9 prosent fra 2020 til 2021. Produksjonen gikk mest ned innenfor barnevern med 13,6 prosent.

 Fra 2020 til 2021 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum gikk økte med 0,1 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg, mens utgiftsbehovet gikk ned innenfor barnevern. Innenfor barnevern falt produksjonen likevel mer enn utgiftsbehovet.

Mens produksjonen i Bærum var uendret, gikk brutto driftsutgifter[1] reelt sett opp med 5,1 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2020 til 2021 på 4,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor helsetjenester. Endringen i både produksjon og effektivitet må ses i sammenheng med håndteringen av koronapandemien.  Innenfor helsetjenester fanger ikke produksjonsindeksen opp ekstra innsats i kommunene knyttet til håndteringen av koronapandemien slik som for eksempel vaksineringer og testing og smittesporing (TISK).  Det forklarer økning i ressursbruk og nedgangen i effektivitet.  Også innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage hadde kommunene øke kostnader både i 2020 og 2021 uten at denne ressursinnsatsen fanges opp i produksjonsindeksen. 

 

[1] Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 7,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre.