Figuren under viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg.

Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2021 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,7 prosent under landsgjennomsnittet. Sandnes og Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 22,0 og 20,6 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 1,0 prosent over landsgjennomsnittet.

Vi ser at fra 2020 til 2021 var indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger uendret for ASSS-kommunene. Av ASSS-kommunene var det i Tromsø som hadde størst oppgang i indeksen.

Netto driftsutgifter 

Figuren over viser at i 2021 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Drammen og Kristiansand.

Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var 4 068 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var 2 036 kroner lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2021 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 260 kroner over utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fem ASSS-kommuner hadde lavere.

Sammenheng mellom forskjell i prioritering og forskjell i ressursbruk 

Figur nedenfor viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs 45-graders linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme.

Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til pleie og omsorg enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Figuren ovenfor viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som forrige figur. Forskjellen er at figur 3 viser avvikene på indeksform, mens  figur 2 viste avvikene i kroner per innbygger. I tillegg vises det i  figuren hvordan kommunenes korrigerte disponibel inntekt avviker fra landsgjennomsnittet. 

Figuren viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figuren overfor vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 

Figuren over viser at i 2021 var det Tromsø, Bærum, Sandnes, Fredrikstad som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Oslo.

I 2021 brukte ASSS-kommunene samlet sett 220 kroner mindre på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre.

Produksjon og effektivitet i 2021 

Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 2021.  

Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Om lag halvparten av ASSS-kommunene vil være mer effektive enn ASSS-snittet og om lag halvparten vil være mindre effektive.  

Figuren over viser at i 2021 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Stavanger. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 15,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Stavangers produksjon var 5,0 prosent lavere.

Figuren viser videre at i 2021 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon.

Effektiviteten i Drammen var 13,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet og brutto driftsutgifter var 13,3 prosent lavere.

Endring i produksjon og effektivitet fra 2020 til 2021 

I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 2020 til 2021. I motsetning til produksjonsindeksen som viser det relative forholdet mellom kommunene, gjelder endringen i produksjon over tid i tabellen bare endringen for den enkelte kommune. Hver enkelt ASSS-kommune sammenliknes med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehov.

Måling av endring i effektivitet er særlig utfordrende fra 2020 til 2021 på grunn av  håndteringen av koronapandemien begge årene.  Indikatorene som  produksjonsindeksen er bygget opp av vil ikke fange opp den økte aktiviteten i kommunene til smittevern i pleie og omsorg.

Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved inflateringen av 2021-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett.

For ASSS- kommunene var det i snitt oppgang i produksjonen og en oppgang i behovet.  Kristiansand hadde størst oppgang, men den sterke oppgangen skyldes innrapportering av feil tall for timer til hjemmetjenester i 2020.  I gjennomsnitt økte ressursbruken med 1,0 prosent fra 2020 til 2021 for ASSS-kommunene. Bærum hadde den største økningen i ressursinnsatsen.